– Bare i Hardangerfjorden tilsvarer utslippene av næringssalter fra oppdrettsanleggene et urenset kloakkutslipp fra en by på nærmere én million mennesker, forteller Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet.
Krever utslippskutt fra oppdrett
Publisert 15.04.2014 av
Mens utslipp av næringssalter fra kloakk og industri har strenge rensekrav, går slike utslipp urenset rett ut i havet fra oppdrettsanleggene. Naturvernforbundet krever nå utslippskutt fra oppdrettsbransjen.
– Det må innføres utslippskrav til oppdrettsnæringen, på lik linje med andre næringer. Industrien og kommunene bruker millioner av kroner på dette, og de har fått det til. Da må også oppdrettsnæringen greie det, sier marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.
Naturvernforbundet krever en halvering av antall fisk i merdene inntil bransjen får kontroll på utslippene.
SOM UTSLIPP FRA MILLIONBY
Hardt pressede økosystemer i havet, som tareskoger og ålegressenger, rammes av utslipp fra oppdrettsanlegg. Tonnevis med partikler og næringssalter fra fôr og avføring sendes ut i vannmassene, hvor de bidrar til nedslamming og trådalgevekst. Og utslippene er formidable.
– Bare i Hardangerfjorden tilsvarer de et urenset kloakkutslipp fra en by på nærmere én million mennesker. Ett enkelt oppdrettsanlegg slipper ut like mye næringssalter som en vanlig norsk by med rundt 20 000 innbyggere, forteller Schulze.
MER ENN DOBLET SIDEN 1990 Kartet viser utslipp av næringssaltet fosfor fordelt på kilde; akvakultur (oppdrett), jordbruk, befolkning, industri og natur i 2008. Blåfargen viser utslippene fra oppdrett/akvakultur. Illustrasjon: NIVA
Siden 1990 har menneskeskapte utslipp av næringssalter til Norges kystområder doblet seg, ifølge miljøovervåkningsprogrammet TEOFIL. Oppdrettsindustrien står for mesteparten av økningen. I den samme perioden har imidlertid utslipp fra kloakk og industri gått ned.
– Utslippsøkningen står i grell kontrast til internasjonale forpliktelser og målsettinger. Allerede i 1987 bestemte Norge og de andre landene rundt Nordsjøen seg for å halvere næringssaltutslippene til alle områder som kunne være forurenset eller i faresonen for å bli det. Når vi nå får et varsko om overgjødsling på Vestlandet, må det kuttes i utslippene fra oppdrettsbransjen, sier Schulze.
– UTSLIPPENE GODT IVARETATT
Natur & miljø har spurt Miljødirektoratet om det bør innføres strengere utslippskrav til oppdrettsnæringen. Direktoratet svarer at utslippene fra oppdrettsanlegg er godt ivaretatt, og at kontrollen er god. Som følge av økningen i utslippene har Fylkesmannen begynt å stille strengere og mer omfattende krav til miljøovervåkning, opplyser direktoratet.
– Fylkesmannen gjør en konkret vurdering ved behandling av søknad om tillatelse til akvakulturvirksomhet og setter indirekte krav til utslipp gjennom begrensning i tillatt biomasse, sier seksjonsleder Gunhild Dalaker Tuseth i Miljødirektoratet.
Direktoratet mener at man ikke kan sammenligne utslipp av næringssalter fra oppdrett med tilsvarende utslipp fra industri og kloakk. Utslipp fra oppdrett har ikke de samme hygieniske problemene som kloakk, og normalt skjer utslipp fra industri og avløpsanlegg nærmere land.
– Akvakulturanlegg er i stor grad plassert i områder med bedre vannutskiftning og god kapasitet til å omsette utslipp av organisk materiale og næringssalter, sier Dalaker Tuseth.
FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGEN
Miljødirektør Aina Valland i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening mener at utslipp av næringssalter fra oppdrettsbransjen har svært liten påvirkning på livet i havet.
– Vi har omfattende overvåking av bunnforhold ved havbruksanlegg, og vi tar også prøver lenger ut. Vi har mange hundre prøver fra fjernsonene, hvor vi over flere år ikke har funnet noen effekter. Når det gjelder forholdene under anleggene, viser overvåkningen at 95-96 prosent har det man kaller naturtilstand. Så er det noen steder som er litt påvirket og cirka én prosent hvor vi ser ganske store effekter. Det finnes omfattende forskningsresultater, blant annet fra Havforskningsinstituttet, som viser det samme som de akkrediterte selskapene finner. En må akseptere at matproduksjon har en effekt. Myndighetene må avgjøre hva som er akseptabelt, så må næringen sikre at en er innenfor, sier Valland.
Hun stiller seg undrende til Naturvernforbundets krav om utslippskutt fra oppdrettsbransjen.
– Jeg lurer på hvilket faggrunnlag Naturvernforbundet baserer seg på, og vil oppfordre forbundet til å sette seg bedre inn i saken, sier Valland.
Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?
Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.
Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?
Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.
Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.
Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.
Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.
Hvem skal du stemme på ved høstens stortingsvalg? Natur & miljø har utfordret partiene på Stortinget til å gi klare svar om de viktigste miljøsakene i vår tid. Vi kan her presentere en guide til partienes miljøpolitikk.
Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.
Naturvernforbundets partiguide viser partienes miljøpolitikk innen en lang rekke temaer. Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.
— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt.
Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.