Du er her:

– Bare i Hardangerfjorden tilsvarer utslippene av næringssalter fra oppdrettsanleggene et urenset kloakkutslipp fra en by på nærmere én million mennesker, forteller Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet.

– Bare i Hardangerfjorden tilsvarer utslippene av næringssalter fra oppdrettsanleggene et urenset kloakkutslipp fra en by på nærmere én million mennesker, forteller Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet.

Krever utslippskutt fra oppdrett

Mens utslipp av næringssalter fra kloakk og industri har strenge rensekrav, går slike utslipp urenset rett ut i havet fra oppdrettsanleggene. Naturvernforbundet krever nå utslippskutt fra oppdrettsbransjen.

– Det må innføres utslippskrav til oppdrettsnæringen, på lik linje med andre næringer. Industrien og kommunene bruker millioner av kroner på dette, og de har fått det til. Da må også oppdrettsnæringen greie det, sier marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet krever en halvering av antall fisk i merdene inntil bransjen får kontroll på utslippene.

SOM UTSLIPP FRA MILLIONBY
Hardt pressede økosystemer i havet, som tareskoger og ålegressenger, rammes av utslipp fra oppdrettsanlegg. Tonnevis med partikler og næringssalter fra fôr og avføring sendes ut i vannmassene, hvor de bidrar til nedslamming og trådalgevekst. Og utslippene er formidable.

– Bare i Hardangerfjorden tilsvarer de et urenset kloakkutslipp fra en by på nærmere én million mennesker. Ett enkelt oppdrettsanlegg slipper ut like mye næringssalter som en vanlig norsk by med rundt 20 000 innbyggere, forteller Schulze.

MER ENN DOBLET SIDEN 1990 Kartet viser utslipp av næringssaltet fosfor fordelt på kilde; akvakultur (oppdrett), jordbruk, befolkning, industri og natur i 2008. Blåfargen viser utslippene fra oppdrett/akvakultur.  Illustrasjon: NIVA
Kartet viser utslipp av næringssaltet fosfor fordelt på kilde; akvakultur (oppdrett), jordbruk, befolkning, industri og natur i 2008. Blåfargen viser utslippene fra oppdrett/akvakultur. Illustrasjon: NIVA

Siden 1990 har menneskeskapte utslipp av næringssalter til Norges kystområder doblet seg, ifølge miljøovervåkningsprogrammet TEOFIL. Oppdrettsindustrien står for mesteparten av økningen. I den samme perioden har imidlertid utslipp fra kloakk og industri gått ned.

– Utslippsøkningen står i grell kontrast til internasjonale forpliktelser og målsettinger. Allerede i 1987 bestemte Norge og de andre landene rundt Nordsjøen seg for å halvere næringssaltutslippene til alle områder som kunne være forurenset eller i faresonen for å bli det. Når vi nå får et varsko om overgjødsling på Vestlandet, må det kuttes i utslippene fra oppdrettsbransjen, sier Schulze.

– UTSLIPPENE GODT IVARETATT
Natur & miljø har spurt Miljødirektoratet om det bør innføres strengere utslippskrav til oppdrettsnæringen. Direktoratet svarer at utslippene fra oppdrettsanlegg er godt ivaretatt, og at kontrollen er god. Som følge av økningen i utslippene har Fylkesmannen begynt å stille strengere og mer omfattende krav til miljøovervåkning, opplyser direktoratet.

– Fylkesmannen gjør en konkret vurdering ved behandling av søknad om tillatelse til akvakulturvirksomhet og setter indirekte krav til utslipp gjennom begrensning i tillatt biomasse, sier seksjonsleder Gunhild Dalaker Tuseth i Miljødirektoratet.

Direktoratet mener at man ikke kan sammenligne utslipp av næringssalter fra oppdrett med tilsvarende utslipp fra industri og kloakk. Utslipp fra oppdrett har ikke de samme hygieniske problemene som kloakk, og normalt skjer utslipp fra industri og avløpsanlegg nærmere land.

– Akvakulturanlegg er i stor grad plassert i områder med bedre vannutskiftning og god kapasitet til å omsette utslipp av organisk materiale og næringssalter, sier Dalaker Tuseth.

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGEN
Miljødirektør Aina Valland i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening mener at utslipp av næringssalter fra oppdrettsbransjen har svært liten påvirkning på livet i havet.

– Vi har omfattende overvåking av bunnforhold ved havbruksanlegg, og vi tar også prøver lenger ut. Vi har mange hundre prøver fra fjernsonene, hvor vi over flere år ikke har funnet noen effekter. Når det gjelder forholdene under anleggene, viser overvåkningen at 95-96 prosent har det man kaller naturtilstand. Så er det noen steder som er litt påvirket og cirka én prosent hvor vi ser ganske store effekter. Det finnes omfattende forskningsresultater, blant annet fra Havforskningsinstituttet, som viser det samme som de akkrediterte selskapene finner. En må akseptere at matproduksjon har en effekt. Myndighetene må avgjøre hva som er akseptabelt, så må næringen sikre at en er innenfor, sier Valland.

Hun stiller seg undrende til Naturvernforbundets krav om utslippskutt fra oppdrettsbransjen.

– Jeg lurer på hvilket faggrunnlag Naturvernforbundet baserer seg på, og vil oppfordre forbundet til å sette seg bedre inn i saken, sier Valland.

Nyheter

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Viser fra 85 til 96 av totalt 416 artikler