Du er her:

Honorata Gajda fjerner edelgraner som kveler blåveis i det unike verneområdet på Løkeneshalvøya i Asker. Foto: Tor Bjarne Christensen

Honorata Gajda fjerner edelgraner som kveler blåveis i det unike verneområdet på Løkeneshalvøya i Asker. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Kringsatt av pøbler

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

Løkeneshalvøya, Asker, 24. september

– Hei, var ikke det der Kjell Inge Røkke?

– Røkke? Hvem er det?

Det er en stille søndag formiddag, og vi er på vei utover Løkeneshalvøya i Asker. At en av Norges rikeste menn står ved bilen sin, i krysset ved en sidevei, er kanskje ikke så rart. Han bor tross alt her ute, men det har ingenting med det vi skal gjøre i dag. Det skal være pøbelgrandugnad, og jeg har tatt med familien. Min sju år gamle sønn aner ikke hvem Kjell Inge Røkke er, men han vet at vi må stoppe edelgrana før den ødelegger et av landets rikeste områder. Det er helt greit. Kanskje Røkke kommer på dugnaden, han også.

Unik naturrikdom
Vi svinger inn ved Spiradammen og finner stien som fører opp i kalkfuruskogen. Her i området er det en ufattelig naturrikdom. Det er funnet 550 forskjellige planter og hele 70 forskjellige rødlistearter her. Du kan bare nevne dragehode, dragehodeglansbille eller hvitmure, og du vil få med deg hvilken som helst biolog eller botaniker til skogs. Men vi skal ikke befatte oss med utrydningstruede arter i dag, snarere tvert imot. Nå er det svartelista som gjelder.

Halvveis oppe i åsen, som svakt hever seg over Spirodden med sine sjeldne strandenger, kalktørrenger og kalktørrberg, arbeider en gruppe mennesker. De er væpnet med digre hagesakser, håndsager og hansker. Det klippes, sages og rykkes opp. Og der inne, i et kratt av små edelgraner, står Honorata Gajda.

– Før var det tett i tett med edelgran i hele åsen, ikke noe annet vokste her, men nå er det mye bedre, sier hun.

Image

Honorata Gajda går løs på edelgraner på Løkeneshalvøya i Asker.

Honorata er daglig leder i Norsk Botanisk Forening og har jobbet i flere år i Naturvernforbundet. Hun har fjernet mer pøbelgran enn de fleste. For det er pøbler de er, disse trærne. Pøbelgran er en samlebetegnelse på fremmede treslag som sprer seg helt ukontrollert i naturen. Du har sikkert hørt om sitkagranas herjinger på Vestlandet og i Nord-Norge. Både sitka- og edelgran står på Artsdatabankens svarteliste fordi de utgjør en høy risiko for norsk natur.

Venter på blåveisen
Og mens vi tar fatt på arbeidet med å rykke opp små edelgranplanter, forteller Honorata om hvordan edelgrana var i ferd med å ta over hele landskapsvernområdet på Løkeneshalvøya. Hvis den hadde fått holde på, ville naturrikdommen her blitt kvalt av en tett, ugjennomtrengelig granskog. Sakte, men sikkert ville verneverdiene blitt borte. Her i området var det mye blåveis tidligere. Nå er håpet at blomstene skal vende tilbake.

– Da vi begynte, gikk det ikke an å gå her. Det er flott å se hvordan det er blitt der det er ryddet. Om noen år vil blåveis, hvitveis og plantene som hører til her komme opp, sier Honorata.

Nasjonal dugnad
Dugnaden i landskapsvernområdet i Asker er del av en nasjonal pøbelgrandugnad, som Naturvernforbundet, Norsk Botanisk Forening, WWF og Sabima står bak. En rekke steder fjernes det trær som er i ferd med å ødelegge verdifulle naturområder. Den verste pøbelen av dem alle er sitkagrana. Den er planet ut på 500 000 dekar, og spredningen er massiv. Sitkaen vokser tretti ganger fortere enn vanlig gran, og den tåler kystklimaet på Vestlandet bra, noe den vanlige grana ikke gjør.

Kystlyngheier er blant naturtypene som er verst rammet. Der det tidligere var åpne landskap, er det mange steder blitt granskog som er så tett og mørk at knapt noe annet kan leve der. I Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland er det så ille at Landbruksdepartementet i fjor bevilget tjue millioner kroner til skogrydding i et forsøk på å åpne landskapene igjen.

Sier ja til tusenvis av pøbler
All skaden til tross, sitkagran og andre pøbelgraner blir fortsatt plantet ut i Norge. Så sent som i juni i år ga Fylkesmannen i Hordaland en gårdbruker i Kvinnherad tillatelse til å sette ut 4000 sitkagraner. I april fikk en grunneier tillatelse til utplanting av 2500 sitkagraner og 2250 sibirlerk i Lavangen. I Forsand har Vestskog fått lov til å plante 3500 japanlerk helt inntil en gammel boreal løvskog med en rekke sjeldne og utrydningstruede arter.

– Det er helt uforståelig at Fylkesmannen fortsatt gir slike tillatelser. Det monner lite at vi fjerner dem på dugnad, så lenge de fortsetter å plante trærne ut. Vi trenger et forbud mot pøbelgranene, sier Honorata.

– Er det mulig å vinne denne kampen?

– Det er et godt spørsmål. Vi har nå konsentrert oss om de områdene hvor vi har virkelig sårbar natur for å stanse spredningen der. Men jeg har vært i noen områder på Vestlandet hvor du har sitkagran så langt øyet ser, så ser det litt håpløst ut, egentlig. Men vi kan ikke miste troen. Det viktigste nå er å slutte å plante ut trærne og fortsette med å fjerne dem i de mest verdifulle områdene, sier Honorata.

Image

– Tanken på at dyra og plantene får beholde sine levesteder, det er drivkraften min, sier Honorata Gajda.

Drevet av natur
Folk som har møtt Honorata kan ikke unngå å legge merke til engasjementet og det gode humøret hennes. I fjor var hun uheldig og skadet seg i en paragliderulykke. Hun skal egentlig ta det rolig, men det virker som hun har problemer med akkurat det. Hvorfor står hun her midt i pøbelkrattet, mens andre koser seg med lange søndagsfrokoster, og så ser det ut som hun er akkurat der hun vil være?

– Hva er det som driver deg?

– Naturen, det at den er så vakker, at det er så flott å se alt som lever, at jeg kan bidra til å åpne andres øyne slik at vi kan ta bedre vare på den. Hvert pust vi tar er det en plante eller en alge som har pustet ut. Vi hadde ikke vært her uten dem. Tanken på at dyra og plantene får beholde sine levesteder, det er drivkraften min. Det er ikke bare oss mennesker som har rett til å være på denne planeten. Vi er en del av et større samspill der alt henger sammen, fra hver minste spretthale i jorda og laven som lever i grannålene til oss mennesker. Vi er tilpasset akkurat denne verden, og er helt avhengig av de fantastiske artene som lever i den.

Ødelagt samspill
I bunn og grunn handler kampen mot de fremmede artene om noe veldig grunnleggende.

– Alle artene, alt som lever, har sin tilpasning. Hvis noen løper fort, så løper andre fortere for å komme unna. Hvis noen er giftige, så har andre mekanismer mot det. Det tar millioner av år å få tilpasset samspillet. Når vi mennesker flytter arter som sitka- og edelgran, så hopper vi over flere millioner år med evolusjon, og da kan samspillet bli ødelagt. Det er det som er problemet med de svartelistede artene. Andre fremmede arter, som potet og korn, er ikke noe problem i det hele tatt, for de sprer seg ikke, forklarer Honorata.

Hvor blir det av Røkke?
Vi holder på en stund, hele familien. Selv om det bare er femten personer som deltar, blir det fjernet mange tusen edelgraner på noen få timer. Da vi drar har Kjell Inge Røkke ennå ikke dukket opp. Han har vel annet fore en søndag formiddag. Men neste gang han og de andre som bor her går søndagstur, kan de glede seg over at naturen er i ferd med å vinne Løkeneshalvøya tilbake. Kanskje kommer blåveisen tilbake til skogen oppunder åsen allerede til neste år. Det ville vært flott.

Nyheter

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

Viser fra 1 til 12 av totalt 341 artikler