Du er her:

NÆRFANGET MAT: Fornøyd Marte med rødspette fra Skagerrak, fisket av våre venner kystfiskerne. Foto: Naturvernforbundet

NÆRFANGET MAT: Fornøyd Marte med rødspette fra Skagerrak, fisket av våre venner kystfiskerne. Foto: Naturvernforbundet. Foto: Naturvernforbundet

Kunsten å spise Sørlandet

Eller hvordan miljøkampen kan serveres til frokost, lunsj og middag.

Naturvernforbundet jobber ikke med mat. Naturvernforbundet jobber med, ja, naturvern. Det vil si ganske mye klassisk naturvern og artsmangfold, og en god del klimaarbeid, samferdsel og olje.

Men vent nå litt. Ifølge FN kommer 18 % av klimautslippene i verden fra kjøttproduksjonen alene. (1) Landbruket er storforbrukere av fossil energi til traktorer, kunstgjødsel og oppvarming. Og Naturvernforbundets transportarbeid handler ikke bare om å vri samferdselsinvesteringene fra vei til bane. Vi må også jobbe for å begrense transportmengden, for eksempel av fisk som blir flydd tur/retur Kina for å bli filetert.

Miljøbevegelsen i USA og Storbritannia har omfavnet den lokale maten som løsning på klimaproblemer, arbeidsledighet og fremmedgjøring. Miljøbevegelsen i Norge har vært betydelig mer skeptisk. I vårt kalde land er ikke all lokal matproduksjon noe klimavennlig alternativ. For eksempel er det et dårlig miljøvalg å bruke olje, gass eller strøm til å varme opp drivhus om vinteren for lokal produksjon av agurker og tomater. Det er dokumentert at klimabelastningen av å kjøpe spanske frilandstomater som fraktes til Norge er betydelig lavere enn å dyrke dem her i oppvarma drivhus. (2)

På tross av dette er det åpenbart at i det framtidige lavutslippssamfunnet må både vi og maten vår reise kortere. Men hva betyr dette i praksis? Blir det en traurig diett av sild og poteter? Jeg bestemte meg for å undersøke hvordan et kortseist kosthold kan se ut.

Konseptet var ganske enkelt. I en måned skulle jeg utelukkende spise mat fra Agder. Alt jeg kjøpte, spiste og serverte til familien fra 15. august til 15. september var kortreist (men jeg nektet ikke ungene sin vanlige müsli til frokost). Jeg blogget nesten hver dag om jakten på den lokale maten, og samarbeidet med regionavisa Fædrelandsvennens nettavis. De designet bloggen, profilerte den på sin forside og honorerte blogginnleggene.

Resultatet ble mye god mat og mange trivelige møter med lokale matprodusenter. Jeg fant Sørlandets eneste ostemaker (fra Nederland – osten hennes smaker som norvegia-nirvana). Jeg intervjuet en kystfisker fra Lindesnes, og besøkte Hesnes Gartneri som driver tomatproduksjon uten gift. (Ja, de varmer opp drivhusene sine, men de har bytta til flisfyringsannlegg med lokal flis. De får ei stjerne i boka for det). Jeg tilberedte mitt første elghjerte. Jeg lærte å lage indisk paneer-ost av kortreist melk. Ungene fikk jeg overbevist om lokalmatens gleder etter en runde med kortreist kebab (og liberale mengder Sørlandschips).

Responsen på bloggen har vært veldig positiv. En mengde kommentarer på bloggen, på twitter, på mail og sms og på gata. Mange ønsket å bidra til prosjektet ved å spandere av sitt eget overskudd. Jeg fikk forært 24 ulike råvarer i løpet av min måned på lokalmat, fra piggsopp og eplesaft til eksklusiv villaks fra Otra.

“Spis Sørlandet” fenget langt utenfor Naturvernforbundets krets fordi mat er noe som angår alle. Alle må spise, og veldig mange er engasjert i hva vi putter i munnen og hvordan det er produsert. Ved å snakke om mat kan vi ta opp alle våre satsningsområder: Klima, energi, samferdsel og naturmangfold. Mat engasjerer folk som jobber med alt fra melkeproduksjon til kunst, matblogging eller matsikkerhet.

Mat er konkret. Mat er livsviktig. Det er mange mennesker som bekymrer seg for klimaendringer og energisløsing, men ikke alle disse har talent for eller ork til å skrive leserinnlegg og gå på møter. Noen har mer talent for å dyrke tomater eller høste epler. I kampen for et bærekraftig lavutslippssamfunn har vi bruk for alle sammen.

Kilder: Livestock’s long shadow, FAO 2006,  “Godt Norsk?” FIVH-raport fra 1998 http://www.framtiden.no/199807152224/rapporter/klima/godt-norsk.html

Nyheter

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler

Relaterte tema