Du er her:

NÆRFANGET MAT: Fornøyd Marte med rødspette fra Skagerrak, fisket av våre venner kystfiskerne. Foto: Naturvernforbundet

NÆRFANGET MAT: Fornøyd Marte med rødspette fra Skagerrak, fisket av våre venner kystfiskerne. Foto: Naturvernforbundet. Foto: Naturvernforbundet

Kunsten å spise Sørlandet

Eller hvordan miljøkampen kan serveres til frokost, lunsj og middag.

Naturvernforbundet jobber ikke med mat. Naturvernforbundet jobber med, ja, naturvern. Det vil si ganske mye klassisk naturvern og artsmangfold, og en god del klimaarbeid, samferdsel og olje.

Men vent nå litt. Ifølge FN kommer 18 % av klimautslippene i verden fra kjøttproduksjonen alene. (1) Landbruket er storforbrukere av fossil energi til traktorer, kunstgjødsel og oppvarming. Og Naturvernforbundets transportarbeid handler ikke bare om å vri samferdselsinvesteringene fra vei til bane. Vi må også jobbe for å begrense transportmengden, for eksempel av fisk som blir flydd tur/retur Kina for å bli filetert.

Miljøbevegelsen i USA og Storbritannia har omfavnet den lokale maten som løsning på klimaproblemer, arbeidsledighet og fremmedgjøring. Miljøbevegelsen i Norge har vært betydelig mer skeptisk. I vårt kalde land er ikke all lokal matproduksjon noe klimavennlig alternativ. For eksempel er det et dårlig miljøvalg å bruke olje, gass eller strøm til å varme opp drivhus om vinteren for lokal produksjon av agurker og tomater. Det er dokumentert at klimabelastningen av å kjøpe spanske frilandstomater som fraktes til Norge er betydelig lavere enn å dyrke dem her i oppvarma drivhus. (2)

På tross av dette er det åpenbart at i det framtidige lavutslippssamfunnet må både vi og maten vår reise kortere. Men hva betyr dette i praksis? Blir det en traurig diett av sild og poteter? Jeg bestemte meg for å undersøke hvordan et kortseist kosthold kan se ut.

Konseptet var ganske enkelt. I en måned skulle jeg utelukkende spise mat fra Agder. Alt jeg kjøpte, spiste og serverte til familien fra 15. august til 15. september var kortreist (men jeg nektet ikke ungene sin vanlige müsli til frokost). Jeg blogget nesten hver dag om jakten på den lokale maten, og samarbeidet med regionavisa Fædrelandsvennens nettavis. De designet bloggen, profilerte den på sin forside og honorerte blogginnleggene.

Resultatet ble mye god mat og mange trivelige møter med lokale matprodusenter. Jeg fant Sørlandets eneste ostemaker (fra Nederland – osten hennes smaker som norvegia-nirvana). Jeg intervjuet en kystfisker fra Lindesnes, og besøkte Hesnes Gartneri som driver tomatproduksjon uten gift. (Ja, de varmer opp drivhusene sine, men de har bytta til flisfyringsannlegg med lokal flis. De får ei stjerne i boka for det). Jeg tilberedte mitt første elghjerte. Jeg lærte å lage indisk paneer-ost av kortreist melk. Ungene fikk jeg overbevist om lokalmatens gleder etter en runde med kortreist kebab (og liberale mengder Sørlandschips).

Responsen på bloggen har vært veldig positiv. En mengde kommentarer på bloggen, på twitter, på mail og sms og på gata. Mange ønsket å bidra til prosjektet ved å spandere av sitt eget overskudd. Jeg fikk forært 24 ulike råvarer i løpet av min måned på lokalmat, fra piggsopp og eplesaft til eksklusiv villaks fra Otra.

“Spis Sørlandet” fenget langt utenfor Naturvernforbundets krets fordi mat er noe som angår alle. Alle må spise, og veldig mange er engasjert i hva vi putter i munnen og hvordan det er produsert. Ved å snakke om mat kan vi ta opp alle våre satsningsområder: Klima, energi, samferdsel og naturmangfold. Mat engasjerer folk som jobber med alt fra melkeproduksjon til kunst, matblogging eller matsikkerhet.

Mat er konkret. Mat er livsviktig. Det er mange mennesker som bekymrer seg for klimaendringer og energisløsing, men ikke alle disse har talent for eller ork til å skrive leserinnlegg og gå på møter. Noen har mer talent for å dyrke tomater eller høste epler. I kampen for et bærekraftig lavutslippssamfunn har vi bruk for alle sammen.

Kilder: Livestock’s long shadow, FAO 2006,  “Godt Norsk?” FIVH-raport fra 1998 http://www.framtiden.no/199807152224/rapporter/klima/godt-norsk.html

Nyheter

DSC_1571

Smir så det holder

05.01.2017

Det er nesten magisk. En smed kjenner stålets hemmelighet og kan fikse det meste som er laget av metall. Men nå er hemmeligheten deres «stjålet» – og misbrukt på det groveste.

E6T43R Foto Nature Photographers Ltd  Alamy Stock Photo

Nattens effektive myggjeger

24.11.2016 | Sist oppdatert: 24.04.2017

Hver flaggermus fanger mellom tusenvis av mygg og andre insekter hvert døgn. Når du går og legger deg, flyr de skrikende ut i natten på jakt. Men du kan ikke høre dem.

Naturvenforb-SMALFORSKNINGkorr
3 av 4 undersøkte småkraftrapporter står til stryk

Finner lite der det skal bygges

10.11.2016 | Sist oppdatert: 24.04.2017

De finner lite, selv der det bugner av truede arter og sjeldne naturtyper. I det siste er det avdekket en rekke saker der kraftselskapenes innleide konsulenter har oversett store naturverdier. Det fører ofte til at utbyggeren får legge elva i rør.

Midtsidefisk

Arven etter lakseeventyret

15.06.2016

Norges største eksportartikkel etter oljen. Men også en næring som mange mener har fått vokse fritt, uten å rydde opp etter seg. I boka «Under overflaten» beskriver fiskerijournalist Kjersti Sandvik en arv etter lakseeventyret som kanskje aldri kan ryddes opp.

Selger forbudte arter
SE LISTA HER:

Selger forbudte fremmede planter

Sju forbudte fremmede planter er fortsatt til salgs i Norge. Dette er svartelista arter av verste sort, som sprer seg og gjør stor skade i norsk natur. Det viser en undersøkelse Natur & miljø har gjort.

Strandnellik foto bathyporeia Crative Commons-lisens

Snille planter til hagen din

Planlegger du hagearbeid i sommer? Da vil du kanskje oppdage at noen ganske vanlige planter ikke lenger er å få kjøpt. Det er innført forbud mot tretti planter som står på Artsdatabankens svarteliste. Her er et knippe «snille» planter du kan bruke!

Laget skogsbunn’

Skogsbunn i egen hage

15.06.2016

Hva med blåveis, marianøkleblom eller blåbær i hagen? Skogsbunn eller kanskje ei tyttebærtue? Det er fullt mulig å få norske planter til å trives i bed, potter og balkongkasser.

Eivind lan tog

Til Barcelona langs bakken

10.06.2016

Eivind Trædal og Lan Marie Nguyen Berg reiste fra Oslo til Barcelona med tog i påska i fjor. Naturvernforbundets magasin Natur & miljø gir deg guiden til hvordan du kan gjøre det samme, og hva som er fordelene fremfor fly.

IMG_0034

Restartparty

12.04.2016

Miksmastere, hårfønere, blendere, lamper og CDspillere. For å nevne noe. Alt er ødelagt, men det meste kan restartes. Men hva gjør de fleste? De kaster det og kjøper nytt. Derfor begynte et lokallag av Friends of the Earth i London å arrangere restart parties.

Oslo, Tøyen 2014

Sofaens reise

12.04.2016

En sofa er ikke bare til å sitte i. Den er også en reise gjennom en families liv.

Viser fra 121 til 132 av totalt 399 artikler

Relaterte tema