Du er her:


Foto: IISD

Kutter ikke som de lover

Klimaforhandlingene står i stampe, mens utslippene øker. To ukers samtaler i Bonn i Tyskland i mai bidro ikke til noen stor bevegelse mot en internasjonal klimaavtale. Samtidig viser nye studier at land ikke kutter utslippene sine slik de har lovet.

Gapet mellom de utslippskuttene vitenskapen forteller oss at vi må gjennomføre for å unngå ødeleggende global oppvarming, og de faktiske utslippene, øker. Det viser en rapport fra Climate Action Tracker som ble lagt fram under klimaforhandlingene i Bonn i Tyskland i mai.

Følger ikke opp
- Mange regjeringer ser ikke ut til å følge opp sine lovnader om utslippsnivå i 2020 med reelle tiltak. Dette kan øke, ikke minske, gapet mellom reelle utslipp og utslippsnivået som behøves for å holde den globale temperaturstigningen på 1,5 til 2 grader. Vår analyse av gjeldende politikk viser at gapet kan bli enda større i 2020 enn det som ble forespeilet i rapporten fra FNs miljøprogram i 2011, siden den rapporten tok utgangspunkt i at landene ville følge opp sine lovnader om utslippskutt fra København og Cancun-møtene, skriver Climate Action Tracker, en sammenslutning av klimaforskere basert i Potsdam, Tyskland. Climate Action Tracker følger opp hvordan enkeltland gjennomfører sin klimapolitikk, og hvilke kutt denne politikken reelt sett fører til.

- Det er vanskelig å bli overrasket over disse konklusjonene, sier Bård Lahn, klimarådgiver i Naturvernforbundet, som har fulgt forhandlingene i Bonn.

Ikke enige om noe
Selve klimaforhandlingene har stått i stampe i to uker i Bonn. Partene klarte ikke å bli enige om en handlingsplan eller en ledelse for det nye forhandlingssporet før siste dag. Norske Harald Dovland ble valgt som én av to ledere for forhandlingene i det såkalte Durban-sporet på siste dag av møtet i Bonn.

Resultatet fra Durban var et kompromiss som kan tolkes i alle retninger, og det er akkurat det partene nå gjør, ifølge Ola Skaalvik Elvevold, Naturvernforbundets andre representant i Bonn.

- U-landene er misfornøyde med kuttambisjonene fra i-land i de gamle forhandlingssporene, og vil ikke forplikte seg til noe i de nye forhandlingene før dette er avklart. Samtidig er en del store i-land, med USA i spissen, interessert i et minst mulig konkret utfall av forhandlingene i de gamle sporene. Det som skjer og ikke skjer i Bonn viser hvor skjørt og uklart kompromisset fra Durban egentlig var, sier Elvevold.

Avlyser neste møte
Det var lenge fare for at forhandlingsmøtet som var berammet i Bangkok i høst skulle bli avlyst. Siden forhandlingene er såpass fastlåste var det lenge ingen som ville påta seg å finansiere møtet, og på slutten av Bonn-møtet manglet FN 30 millioner kroner for å kunne gjennomføre neste møte. Qatar, EU, Norge, Tyskland, Storbritannia, Japan og Sverige bidro med midler i tolvte time, slik at møtet kan bli gjennomført på sparebluss i månedsskiftet august/september.

- Det er forståelig at arbeidet i den nye arbeidsgruppen er vanskelig i starten. Reglene er ikke satt ennå, og partene tar og føler på hverandre for å finne en form der de kan arbeide med en viss grad av komfort, sa FNs klimasjef Christiana Figueres under den avsluttende pressekonferansen i Bonn.

- Det er ikke overraskende at det er tøffe fighter og drakamper i forhandlingene nå. Hvis man ikke løser denne situasjonen vil det være alvorlig for prosessen. Verden må forandre seg ganske kraftig hvis man skal oppnå noe mer på toppmøtet i 2015, når en ny avtale skal landes, enn man oppnådde i København, sier Bård Lahn.

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler