Du er her:


Foto: IISD

Kutter ikke som de lover

Klimaforhandlingene står i stampe, mens utslippene øker. To ukers samtaler i Bonn i Tyskland i mai bidro ikke til noen stor bevegelse mot en internasjonal klimaavtale. Samtidig viser nye studier at land ikke kutter utslippene sine slik de har lovet.

Gapet mellom de utslippskuttene vitenskapen forteller oss at vi må gjennomføre for å unngå ødeleggende global oppvarming, og de faktiske utslippene, øker. Det viser en rapport fra Climate Action Tracker som ble lagt fram under klimaforhandlingene i Bonn i Tyskland i mai.

Følger ikke opp
- Mange regjeringer ser ikke ut til å følge opp sine lovnader om utslippsnivå i 2020 med reelle tiltak. Dette kan øke, ikke minske, gapet mellom reelle utslipp og utslippsnivået som behøves for å holde den globale temperaturstigningen på 1,5 til 2 grader. Vår analyse av gjeldende politikk viser at gapet kan bli enda større i 2020 enn det som ble forespeilet i rapporten fra FNs miljøprogram i 2011, siden den rapporten tok utgangspunkt i at landene ville følge opp sine lovnader om utslippskutt fra København og Cancun-møtene, skriver Climate Action Tracker, en sammenslutning av klimaforskere basert i Potsdam, Tyskland. Climate Action Tracker følger opp hvordan enkeltland gjennomfører sin klimapolitikk, og hvilke kutt denne politikken reelt sett fører til.

- Det er vanskelig å bli overrasket over disse konklusjonene, sier Bård Lahn, klimarådgiver i Naturvernforbundet, som har fulgt forhandlingene i Bonn.

Ikke enige om noe
Selve klimaforhandlingene har stått i stampe i to uker i Bonn. Partene klarte ikke å bli enige om en handlingsplan eller en ledelse for det nye forhandlingssporet før siste dag. Norske Harald Dovland ble valgt som én av to ledere for forhandlingene i det såkalte Durban-sporet på siste dag av møtet i Bonn.

Resultatet fra Durban var et kompromiss som kan tolkes i alle retninger, og det er akkurat det partene nå gjør, ifølge Ola Skaalvik Elvevold, Naturvernforbundets andre representant i Bonn.

- U-landene er misfornøyde med kuttambisjonene fra i-land i de gamle forhandlingssporene, og vil ikke forplikte seg til noe i de nye forhandlingene før dette er avklart. Samtidig er en del store i-land, med USA i spissen, interessert i et minst mulig konkret utfall av forhandlingene i de gamle sporene. Det som skjer og ikke skjer i Bonn viser hvor skjørt og uklart kompromisset fra Durban egentlig var, sier Elvevold.

Avlyser neste møte
Det var lenge fare for at forhandlingsmøtet som var berammet i Bangkok i høst skulle bli avlyst. Siden forhandlingene er såpass fastlåste var det lenge ingen som ville påta seg å finansiere møtet, og på slutten av Bonn-møtet manglet FN 30 millioner kroner for å kunne gjennomføre neste møte. Qatar, EU, Norge, Tyskland, Storbritannia, Japan og Sverige bidro med midler i tolvte time, slik at møtet kan bli gjennomført på sparebluss i månedsskiftet august/september.

- Det er forståelig at arbeidet i den nye arbeidsgruppen er vanskelig i starten. Reglene er ikke satt ennå, og partene tar og føler på hverandre for å finne en form der de kan arbeide med en viss grad av komfort, sa FNs klimasjef Christiana Figueres under den avsluttende pressekonferansen i Bonn.

- Det er ikke overraskende at det er tøffe fighter og drakamper i forhandlingene nå. Hvis man ikke løser denne situasjonen vil det være alvorlig for prosessen. Verden må forandre seg ganske kraftig hvis man skal oppnå noe mer på toppmøtet i 2015, når en ny avtale skal landes, enn man oppnådde i København, sier Bård Lahn.

Nyheter

Gulrot med logo
BRUK MATVETT

Ikke kast den slappe gulrota!

27.07.2017

Den kan du i stedet putte i buljonggryta. Med sin friske sødmefylte smak spiller den en viktig birolle i så mang en rett – på bunn av søppelspannet derimot, går den til grunne.

Dyrkeprosjektet på Vaterland ble etablert av Helene Gallis i Nabolagshager, på oppdrag fra Bymiljøetaten Foto Monica Løvdahl
BRUK MATVETT

Gallis i eventyrland

27.07.2017

Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.

Terje_AsahidakeJapan_Moran_1004953
BRUK MATVETT

— Vi må spise mindre kjøtt

27.07.2017

Snøbrettlegenden Terje Håkonsen er opptatt av hva han putter i kroppen. Han er en av mange som mener det er lurt å spise mindre kjøtt generelt, men også mer bærekraftig kjøtt når man først velger det.

Stortinget,_Oslo,_Norway_(cropped) Foto Stortinget

Hvem skal få din stemme?

27.07.2017

Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.

DSC_2148

Hva er det med Silje Ask Lundberg?

24.05.2017

Hva er det med havet? Hva er det med Lofoten, Vesterålen og Senja? Hva er det med Silje Ask Lundberg, som får Norges eldste miljøorganisasjon til å reise seg i stående applaus?

DSC_2540

Havets Røst

10.05.2017

Du kan ikke forstå det uten å ha vært der. Uten å ha sett fiskerne, som rolig går langs kaiene i røde og blå kjeledresser, uten å ha hørt skrikene fra tusenvis av krykkjer, kjent lukten av torsk som tørker. Og du forstår det nok ikke helt, da heller. Men det du forstår, er at for folk på Røst er havet alt.

IStock_76607555_XLARGE Foto Jezperklauzen Istockphoto

Se tosken, se torsken

24.04.2017 | Sist oppdatert: 24.04.2017

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

DSC_2672

Strender fulle av plast

14.04.2017

Plastforsøpling er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Det har Kystlotteriet og elevene på Glemmen videregående skole tenkt å gjøre noe med.

Kjøttmeis 8 foto Jean-Daniel Echenard CC

Spiser kilovis av insekter

24.02.2017 | Sist oppdatert: 16.05.2020

Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.

Eibe_2009

Den gir oss alt vi har

19.01.2017

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

Viser fra 109 til 120 av totalt 399 artikler