Du er her:


Foto: IISD

Kutter ikke som de lover

Klimaforhandlingene står i stampe, mens utslippene øker. To ukers samtaler i Bonn i Tyskland i mai bidro ikke til noen stor bevegelse mot en internasjonal klimaavtale. Samtidig viser nye studier at land ikke kutter utslippene sine slik de har lovet.

Gapet mellom de utslippskuttene vitenskapen forteller oss at vi må gjennomføre for å unngå ødeleggende global oppvarming, og de faktiske utslippene, øker. Det viser en rapport fra Climate Action Tracker som ble lagt fram under klimaforhandlingene i Bonn i Tyskland i mai.

Følger ikke opp
- Mange regjeringer ser ikke ut til å følge opp sine lovnader om utslippsnivå i 2020 med reelle tiltak. Dette kan øke, ikke minske, gapet mellom reelle utslipp og utslippsnivået som behøves for å holde den globale temperaturstigningen på 1,5 til 2 grader. Vår analyse av gjeldende politikk viser at gapet kan bli enda større i 2020 enn det som ble forespeilet i rapporten fra FNs miljøprogram i 2011, siden den rapporten tok utgangspunkt i at landene ville følge opp sine lovnader om utslippskutt fra København og Cancun-møtene, skriver Climate Action Tracker, en sammenslutning av klimaforskere basert i Potsdam, Tyskland. Climate Action Tracker følger opp hvordan enkeltland gjennomfører sin klimapolitikk, og hvilke kutt denne politikken reelt sett fører til.

- Det er vanskelig å bli overrasket over disse konklusjonene, sier Bård Lahn, klimarådgiver i Naturvernforbundet, som har fulgt forhandlingene i Bonn.

Ikke enige om noe
Selve klimaforhandlingene har stått i stampe i to uker i Bonn. Partene klarte ikke å bli enige om en handlingsplan eller en ledelse for det nye forhandlingssporet før siste dag. Norske Harald Dovland ble valgt som én av to ledere for forhandlingene i det såkalte Durban-sporet på siste dag av møtet i Bonn.

Resultatet fra Durban var et kompromiss som kan tolkes i alle retninger, og det er akkurat det partene nå gjør, ifølge Ola Skaalvik Elvevold, Naturvernforbundets andre representant i Bonn.

- U-landene er misfornøyde med kuttambisjonene fra i-land i de gamle forhandlingssporene, og vil ikke forplikte seg til noe i de nye forhandlingene før dette er avklart. Samtidig er en del store i-land, med USA i spissen, interessert i et minst mulig konkret utfall av forhandlingene i de gamle sporene. Det som skjer og ikke skjer i Bonn viser hvor skjørt og uklart kompromisset fra Durban egentlig var, sier Elvevold.

Avlyser neste møte
Det var lenge fare for at forhandlingsmøtet som var berammet i Bangkok i høst skulle bli avlyst. Siden forhandlingene er såpass fastlåste var det lenge ingen som ville påta seg å finansiere møtet, og på slutten av Bonn-møtet manglet FN 30 millioner kroner for å kunne gjennomføre neste møte. Qatar, EU, Norge, Tyskland, Storbritannia, Japan og Sverige bidro med midler i tolvte time, slik at møtet kan bli gjennomført på sparebluss i månedsskiftet august/september.

- Det er forståelig at arbeidet i den nye arbeidsgruppen er vanskelig i starten. Reglene er ikke satt ennå, og partene tar og føler på hverandre for å finne en form der de kan arbeide med en viss grad av komfort, sa FNs klimasjef Christiana Figueres under den avsluttende pressekonferansen i Bonn.

- Det er ikke overraskende at det er tøffe fighter og drakamper i forhandlingene nå. Hvis man ikke løser denne situasjonen vil det være alvorlig for prosessen. Verden må forandre seg ganske kraftig hvis man skal oppnå noe mer på toppmøtet i 2015, når en ny avtale skal landes, enn man oppnådde i København, sier Bård Lahn.

Nyheter

3BZGoDnw
KRONIKK

Folk versus fisk

15.01.2021

Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

HI-019196 lite

Fantastisk korallverden i havets dyp

08.01.2021

Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.

IStock-1132370423 Foto Istockphoto

Ulovlig fiske ute av kontroll

16.12.2020

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Klokke på Aker brygge red foto AleksandarGeorgiev istockphoto

Klokken tikker for Oslofjorden

17.11.2020

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Viser fra 25 til 36 av totalt 399 artikler