Du er her:


Foto: IISD

Kutter ikke som de lover

Klimaforhandlingene står i stampe, mens utslippene øker. To ukers samtaler i Bonn i Tyskland i mai bidro ikke til noen stor bevegelse mot en internasjonal klimaavtale. Samtidig viser nye studier at land ikke kutter utslippene sine slik de har lovet.

Gapet mellom de utslippskuttene vitenskapen forteller oss at vi må gjennomføre for å unngå ødeleggende global oppvarming, og de faktiske utslippene, øker. Det viser en rapport fra Climate Action Tracker som ble lagt fram under klimaforhandlingene i Bonn i Tyskland i mai.

Følger ikke opp
- Mange regjeringer ser ikke ut til å følge opp sine lovnader om utslippsnivå i 2020 med reelle tiltak. Dette kan øke, ikke minske, gapet mellom reelle utslipp og utslippsnivået som behøves for å holde den globale temperaturstigningen på 1,5 til 2 grader. Vår analyse av gjeldende politikk viser at gapet kan bli enda større i 2020 enn det som ble forespeilet i rapporten fra FNs miljøprogram i 2011, siden den rapporten tok utgangspunkt i at landene ville følge opp sine lovnader om utslippskutt fra København og Cancun-møtene, skriver Climate Action Tracker, en sammenslutning av klimaforskere basert i Potsdam, Tyskland. Climate Action Tracker følger opp hvordan enkeltland gjennomfører sin klimapolitikk, og hvilke kutt denne politikken reelt sett fører til.

- Det er vanskelig å bli overrasket over disse konklusjonene, sier Bård Lahn, klimarådgiver i Naturvernforbundet, som har fulgt forhandlingene i Bonn.

Ikke enige om noe
Selve klimaforhandlingene har stått i stampe i to uker i Bonn. Partene klarte ikke å bli enige om en handlingsplan eller en ledelse for det nye forhandlingssporet før siste dag. Norske Harald Dovland ble valgt som én av to ledere for forhandlingene i det såkalte Durban-sporet på siste dag av møtet i Bonn.

Resultatet fra Durban var et kompromiss som kan tolkes i alle retninger, og det er akkurat det partene nå gjør, ifølge Ola Skaalvik Elvevold, Naturvernforbundets andre representant i Bonn.

- U-landene er misfornøyde med kuttambisjonene fra i-land i de gamle forhandlingssporene, og vil ikke forplikte seg til noe i de nye forhandlingene før dette er avklart. Samtidig er en del store i-land, med USA i spissen, interessert i et minst mulig konkret utfall av forhandlingene i de gamle sporene. Det som skjer og ikke skjer i Bonn viser hvor skjørt og uklart kompromisset fra Durban egentlig var, sier Elvevold.

Avlyser neste møte
Det var lenge fare for at forhandlingsmøtet som var berammet i Bangkok i høst skulle bli avlyst. Siden forhandlingene er såpass fastlåste var det lenge ingen som ville påta seg å finansiere møtet, og på slutten av Bonn-møtet manglet FN 30 millioner kroner for å kunne gjennomføre neste møte. Qatar, EU, Norge, Tyskland, Storbritannia, Japan og Sverige bidro med midler i tolvte time, slik at møtet kan bli gjennomført på sparebluss i månedsskiftet august/september.

- Det er forståelig at arbeidet i den nye arbeidsgruppen er vanskelig i starten. Reglene er ikke satt ennå, og partene tar og føler på hverandre for å finne en form der de kan arbeide med en viss grad av komfort, sa FNs klimasjef Christiana Figueres under den avsluttende pressekonferansen i Bonn.

- Det er ikke overraskende at det er tøffe fighter og drakamper i forhandlingene nå. Hvis man ikke løser denne situasjonen vil det være alvorlig for prosessen. Verden må forandre seg ganske kraftig hvis man skal oppnå noe mer på toppmøtet i 2015, når en ny avtale skal landes, enn man oppnådde i København, sier Bård Lahn.

Nyheter

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 37 til 48 av totalt 399 artikler