Du er her:

I fjor ble det anlagt slåtteenger 19 steder i Slottsparken. Også i år vil parken bli pyntet med vakre blomsterenger.

I fjor ble det anlagt slåtteenger 19 steder i Slottsparken. Også i år vil parken bli pyntet med vakre blomsterenger. Foto: Anders Often

Lager slåtteenger i Slottsparken

Deler av Slottsparken skal gjøres til slåtteeng. Veltrimmet gress skal erstattes med vakker blomstereng, hvor mangfoldet skal få folde seg ut. Natur & miljø var med da Naturvernforbundet holdt slåttekurs på Slottet.

Slottsparken er ikke bare for viktig for folk, den er også viktig for det biologiske mangfoldet. Midt i Oslo dekker den et område på 225 dekar, med rundt tusen trær, mange hundre forskjellige plantearter, et vell av insekter og et yrende fugleliv. Og nå skal forholdene legges bedre til rette for mangfoldet. I deler av plener som tidligere var snauklipte skal gress, blomster og urter slippes fri. Gressklipper skal byttes ut med ljå og slåmaskin, og det skal ikke slås før på sensommeren. Kanskje blir det satt opp en hesje for tørking av høy på Nisseberget.

Nei, dette er ikke en aprilspøk, og Slottet er ikke alene om å tenke i disse baner. Lignende prosjekter er på gang i flere europeiske slottshager. I Norge gikk Slottsgartneriet til Naturvernforbundet for å bli kurset i stell av slåtteenger.

Slåttekurs på Slottet
– Vårt prosjekt er å berike parken med mer mangfold, og vi forsker på om vi kan forvalte deler av parken som slåtteenger. Dette er et område vi gartnere kan særdeles lite om. Derfor er vi glade for å kunne samarbeide med Naturvernforbundet, sier slottsgartner Tor Smaaland ved Det kongelige hoff.

I mars ble Per Øystein Klunderud fra Naturvernforbundet i Buskerud invitert til Slottet for å holde slåttekurs for hoffets gartnere. Klunderud fortalte om Naturvernforbundets arbeid med å gjøre slåtteengen ved Ryghsetra utenfor Drammen til en av landets flotteste blomsterenger, med over 180 arter, hvorav flere står på rødlisten. Til sommeren holder forbundet slåttekurs med tradisjonell ljåslått og hesjing for 19. gang.

Slottets gartnere lyttet til Klunderud med interesse, og de fikk med seg mange gode råd til årets arbeid med Slottets enger.

– Bra tiltak!
– Jeg er glad for å kunne komme hit og fortelle om våre erfaringer, men enda mer glad for at dere ønsker å gjøre dette. Det er et utrolig bra tiltak, som jeg håper kan inspirere forvaltere av andre parker. Vi har store parkområder i Norge som bare består av grønne plener. Det ville vært flott om også deler av dem kunne forvaltes på denne måten, sier Klunderud.

Prosjektet ble startet for to år siden. I fjor ble i alt 19 områder skjøttet som blomsterenger, blant annet på Nisseberget, langs Parkveien, ved Slottsgartneriet og i Dronningparken. Man lot rett og slett gresset gro hele sommeren, først i slutten av august ble det slått.

180 forskjellige plantearter
Biolog Anders Often fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble i 2011 engasjert for å registrere det som kom opp av jorda. Det knyttet seg stor spenning til hva han ville finne. Slottsparken ble anlagt i 1840-årene. Gjennom årenes løp har mange gartnere, ulike tradisjoner og filosofier fått prege parken. Mye er plantet inn, men i bunnen ligger det naturlige mangfoldet, som er svært rikt i oslofjordområdet.

– Jeg fant et overraskende stort mangfold av planter, i alt cirka 185 forskjellige sorter, sier Often, som er svært begeistret for Slottets planer.

– Dette er et kjempeinteressant eksperiment. Så vidt jeg vet er det ikke gjort på denne måten andre steder i Norge, og jeg vet heller ikke om noen steder i Europa hvor de har gjort dette i et så urbant område, sier Often.

– Parken ble større
Han tror Slottet vil lykkes med å forvandle ensartede plener til vakre blomsterenger.

– Jeg tror det vil funke for deler av området, så lenge man er villig til å la det gå over noen år. På sikt kan du få enda rikere flora med en blanding av park og små naturlige habitater, sier Often.

Han tilbrakte mye tid i Slottsparken i fjor og kan fortelle at publikum trivdes godt i de nye slåtteengene. «Det synes som blanding av tradisjonell plen – og uslått plen – har skapt flere små hagerom som mest av alt har vært positivt for Oslos befolkning sin bruk av parken», skriver Often i sin rapport.

– Da jeg var her i fjor sommer, var det slående å se hvordan folk tok i bruk de nye parklommene som kom. De fant sine plasser. Parken ble på en måte større, sier Often.

En park som bærer seg selv
Denne sommeren blir Slottets blomsterenger forhåpentligvis enda vakrere. Slottsgartner Smaaland forteller at de i løpet av de neste to årene vil finne formen på fremtidens slottspark. Han legger ikke skjul på at utviklingen er nødvendig, også av hensyn til ressurser.

– Vår oppgave er å sikre Oslos befolkning tilgang til en bærekraftig park, også i fremtiden. Dagens driftsform er krevende. Derfor ønsker vi en park som i større grad bærer seg selv, og der tror vi forvaltning av mer naturlige økosystemer er veien å gå, sier Smaaland.

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler