Du er her:

I fjor ble det anlagt slåtteenger 19 steder i Slottsparken. Også i år vil parken bli pyntet med vakre blomsterenger.

I fjor ble det anlagt slåtteenger 19 steder i Slottsparken. Også i år vil parken bli pyntet med vakre blomsterenger. Foto: Anders Often

Lager slåtteenger i Slottsparken

Deler av Slottsparken skal gjøres til slåtteeng. Veltrimmet gress skal erstattes med vakker blomstereng, hvor mangfoldet skal få folde seg ut. Natur & miljø var med da Naturvernforbundet holdt slåttekurs på Slottet.

Slottsparken er ikke bare for viktig for folk, den er også viktig for det biologiske mangfoldet. Midt i Oslo dekker den et område på 225 dekar, med rundt tusen trær, mange hundre forskjellige plantearter, et vell av insekter og et yrende fugleliv. Og nå skal forholdene legges bedre til rette for mangfoldet. I deler av plener som tidligere var snauklipte skal gress, blomster og urter slippes fri. Gressklipper skal byttes ut med ljå og slåmaskin, og det skal ikke slås før på sensommeren. Kanskje blir det satt opp en hesje for tørking av høy på Nisseberget.

Nei, dette er ikke en aprilspøk, og Slottet er ikke alene om å tenke i disse baner. Lignende prosjekter er på gang i flere europeiske slottshager. I Norge gikk Slottsgartneriet til Naturvernforbundet for å bli kurset i stell av slåtteenger.

Slåttekurs på Slottet
– Vårt prosjekt er å berike parken med mer mangfold, og vi forsker på om vi kan forvalte deler av parken som slåtteenger. Dette er et område vi gartnere kan særdeles lite om. Derfor er vi glade for å kunne samarbeide med Naturvernforbundet, sier slottsgartner Tor Smaaland ved Det kongelige hoff.

I mars ble Per Øystein Klunderud fra Naturvernforbundet i Buskerud invitert til Slottet for å holde slåttekurs for hoffets gartnere. Klunderud fortalte om Naturvernforbundets arbeid med å gjøre slåtteengen ved Ryghsetra utenfor Drammen til en av landets flotteste blomsterenger, med over 180 arter, hvorav flere står på rødlisten. Til sommeren holder forbundet slåttekurs med tradisjonell ljåslått og hesjing for 19. gang.

Slottets gartnere lyttet til Klunderud med interesse, og de fikk med seg mange gode råd til årets arbeid med Slottets enger.

– Bra tiltak!
– Jeg er glad for å kunne komme hit og fortelle om våre erfaringer, men enda mer glad for at dere ønsker å gjøre dette. Det er et utrolig bra tiltak, som jeg håper kan inspirere forvaltere av andre parker. Vi har store parkområder i Norge som bare består av grønne plener. Det ville vært flott om også deler av dem kunne forvaltes på denne måten, sier Klunderud.

Prosjektet ble startet for to år siden. I fjor ble i alt 19 områder skjøttet som blomsterenger, blant annet på Nisseberget, langs Parkveien, ved Slottsgartneriet og i Dronningparken. Man lot rett og slett gresset gro hele sommeren, først i slutten av august ble det slått.

180 forskjellige plantearter
Biolog Anders Often fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble i 2011 engasjert for å registrere det som kom opp av jorda. Det knyttet seg stor spenning til hva han ville finne. Slottsparken ble anlagt i 1840-årene. Gjennom årenes løp har mange gartnere, ulike tradisjoner og filosofier fått prege parken. Mye er plantet inn, men i bunnen ligger det naturlige mangfoldet, som er svært rikt i oslofjordområdet.

– Jeg fant et overraskende stort mangfold av planter, i alt cirka 185 forskjellige sorter, sier Often, som er svært begeistret for Slottets planer.

– Dette er et kjempeinteressant eksperiment. Så vidt jeg vet er det ikke gjort på denne måten andre steder i Norge, og jeg vet heller ikke om noen steder i Europa hvor de har gjort dette i et så urbant område, sier Often.

– Parken ble større
Han tror Slottet vil lykkes med å forvandle ensartede plener til vakre blomsterenger.

– Jeg tror det vil funke for deler av området, så lenge man er villig til å la det gå over noen år. På sikt kan du få enda rikere flora med en blanding av park og små naturlige habitater, sier Often.

Han tilbrakte mye tid i Slottsparken i fjor og kan fortelle at publikum trivdes godt i de nye slåtteengene. «Det synes som blanding av tradisjonell plen – og uslått plen – har skapt flere små hagerom som mest av alt har vært positivt for Oslos befolkning sin bruk av parken», skriver Often i sin rapport.

– Da jeg var her i fjor sommer, var det slående å se hvordan folk tok i bruk de nye parklommene som kom. De fant sine plasser. Parken ble på en måte større, sier Often.

En park som bærer seg selv
Denne sommeren blir Slottets blomsterenger forhåpentligvis enda vakrere. Slottsgartner Smaaland forteller at de i løpet av de neste to årene vil finne formen på fremtidens slottspark. Han legger ikke skjul på at utviklingen er nødvendig, også av hensyn til ressurser.

– Vår oppgave er å sikre Oslos befolkning tilgang til en bærekraftig park, også i fremtiden. Dagens driftsform er krevende. Derfor ønsker vi en park som i større grad bærer seg selv, og der tror vi forvaltning av mer naturlige økosystemer er veien å gå, sier Smaaland.

Nyheter

Stemmesedler  foto Kjetil Ree CC BY SA
Naturvernforbundets partiguide 2021

Hvem skal få din stemme?

16.06.2021

Hvem skal du stemme på ved høstens stortingsvalg? Natur & miljø har utfordret partiene på Stortinget til å gi klare svar om de viktigste miljøsakene i vår tid. Vi kan her presentere en guide til partienes miljøpolitikk.

Forsidebildet horisontalt
Naturvernforbundets partiguide 2021

Her er partienes miljøpolitikk

16.06.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Stortinget foto John Lerskau Istockphoto
Naturvernforbundets partiguide 2021

Miljøpolitikken mangler bred oppslutning

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.

Partiguide utsnitt av partitabell

Slik lagde vi partiguiden

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser partienes miljøpolitikk innen en lang rekke temaer. Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.

Arne Næss foto ukjent middels
Arne Næss (1912 - 2009)

— Godt håp for menneskene

19.04.2021

— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt, her og nå.

Longline crew gaff tuna - Hong Chin (c)TMT

Avslører plyndring utenfor kysten av Afrika

29.03.2021 | Sist oppdatert: 29.03.2021

Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.

920080_506745322726523_123802493_o

Superstjerne med tungt miljørulleblad

15.03.2021

Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.

Harbakfjellet vindkraft utsnitt ps foto KAA

Å leve med vindkraft

02.03.2021 | Sist oppdatert: 02.03.2021

Kan Åfjord være Europas største vindkraftkommune? I den vidstrakte men lite folkerike trønderkommunen med rundt 3200 innbyggere finnes det nå 237 vindturbiner.

_DSF4668

Siste halvår med Silje

19.02.2021

Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.

Bloom_in_the_Barents_Sea redusert

Det ukjente problemet

29.01.2021 | Sist oppdatert: 29.01.2021

Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?

Tryllestav med stjerner
KRONIKK

Slik pyntes klimautslippene med tallmagi

18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.

3BZGoDnw
KRONIKK

Folk versus fisk

15.01.2021

Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

Viser fra 1 til 12 av totalt 386 artikler