Du er her:

I fjor ble det anlagt slåtteenger 19 steder i Slottsparken. Også i år vil parken bli pyntet med vakre blomsterenger.

I fjor ble det anlagt slåtteenger 19 steder i Slottsparken. Også i år vil parken bli pyntet med vakre blomsterenger. Foto: Anders Often

Lager slåtteenger i Slottsparken

Deler av Slottsparken skal gjøres til slåtteeng. Veltrimmet gress skal erstattes med vakker blomstereng, hvor mangfoldet skal få folde seg ut. Natur & miljø var med da Naturvernforbundet holdt slåttekurs på Slottet.

Slottsparken er ikke bare for viktig for folk, den er også viktig for det biologiske mangfoldet. Midt i Oslo dekker den et område på 225 dekar, med rundt tusen trær, mange hundre forskjellige plantearter, et vell av insekter og et yrende fugleliv. Og nå skal forholdene legges bedre til rette for mangfoldet. I deler av plener som tidligere var snauklipte skal gress, blomster og urter slippes fri. Gressklipper skal byttes ut med ljå og slåmaskin, og det skal ikke slås før på sensommeren. Kanskje blir det satt opp en hesje for tørking av høy på Nisseberget.

Nei, dette er ikke en aprilspøk, og Slottet er ikke alene om å tenke i disse baner. Lignende prosjekter er på gang i flere europeiske slottshager. I Norge gikk Slottsgartneriet til Naturvernforbundet for å bli kurset i stell av slåtteenger.

Slåttekurs på Slottet
– Vårt prosjekt er å berike parken med mer mangfold, og vi forsker på om vi kan forvalte deler av parken som slåtteenger. Dette er et område vi gartnere kan særdeles lite om. Derfor er vi glade for å kunne samarbeide med Naturvernforbundet, sier slottsgartner Tor Smaaland ved Det kongelige hoff.

I mars ble Per Øystein Klunderud fra Naturvernforbundet i Buskerud invitert til Slottet for å holde slåttekurs for hoffets gartnere. Klunderud fortalte om Naturvernforbundets arbeid med å gjøre slåtteengen ved Ryghsetra utenfor Drammen til en av landets flotteste blomsterenger, med over 180 arter, hvorav flere står på rødlisten. Til sommeren holder forbundet slåttekurs med tradisjonell ljåslått og hesjing for 19. gang.

Slottets gartnere lyttet til Klunderud med interesse, og de fikk med seg mange gode råd til årets arbeid med Slottets enger.

– Bra tiltak!
– Jeg er glad for å kunne komme hit og fortelle om våre erfaringer, men enda mer glad for at dere ønsker å gjøre dette. Det er et utrolig bra tiltak, som jeg håper kan inspirere forvaltere av andre parker. Vi har store parkområder i Norge som bare består av grønne plener. Det ville vært flott om også deler av dem kunne forvaltes på denne måten, sier Klunderud.

Prosjektet ble startet for to år siden. I fjor ble i alt 19 områder skjøttet som blomsterenger, blant annet på Nisseberget, langs Parkveien, ved Slottsgartneriet og i Dronningparken. Man lot rett og slett gresset gro hele sommeren, først i slutten av august ble det slått.

180 forskjellige plantearter
Biolog Anders Often fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble i 2011 engasjert for å registrere det som kom opp av jorda. Det knyttet seg stor spenning til hva han ville finne. Slottsparken ble anlagt i 1840-årene. Gjennom årenes løp har mange gartnere, ulike tradisjoner og filosofier fått prege parken. Mye er plantet inn, men i bunnen ligger det naturlige mangfoldet, som er svært rikt i oslofjordområdet.

– Jeg fant et overraskende stort mangfold av planter, i alt cirka 185 forskjellige sorter, sier Often, som er svært begeistret for Slottets planer.

– Dette er et kjempeinteressant eksperiment. Så vidt jeg vet er det ikke gjort på denne måten andre steder i Norge, og jeg vet heller ikke om noen steder i Europa hvor de har gjort dette i et så urbant område, sier Often.

– Parken ble større
Han tror Slottet vil lykkes med å forvandle ensartede plener til vakre blomsterenger.

– Jeg tror det vil funke for deler av området, så lenge man er villig til å la det gå over noen år. På sikt kan du få enda rikere flora med en blanding av park og små naturlige habitater, sier Often.

Han tilbrakte mye tid i Slottsparken i fjor og kan fortelle at publikum trivdes godt i de nye slåtteengene. «Det synes som blanding av tradisjonell plen – og uslått plen – har skapt flere små hagerom som mest av alt har vært positivt for Oslos befolkning sin bruk av parken», skriver Often i sin rapport.

– Da jeg var her i fjor sommer, var det slående å se hvordan folk tok i bruk de nye parklommene som kom. De fant sine plasser. Parken ble på en måte større, sier Often.

En park som bærer seg selv
Denne sommeren blir Slottets blomsterenger forhåpentligvis enda vakrere. Slottsgartner Smaaland forteller at de i løpet av de neste to årene vil finne formen på fremtidens slottspark. Han legger ikke skjul på at utviklingen er nødvendig, også av hensyn til ressurser.

– Vår oppgave er å sikre Oslos befolkning tilgang til en bærekraftig park, også i fremtiden. Dagens driftsform er krevende. Derfor ønsker vi en park som i større grad bærer seg selv, og der tror vi forvaltning av mer naturlige økosystemer er veien å gå, sier Smaaland.

Nyheter

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Erna og Jonas
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Hvem er grønnest - Erna eller Jonas?

27.07.2017

Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.

Viser fra 49 til 60 av totalt 360 artikler