Du er her:

I fjor ble det anlagt slåtteenger 19 steder i Slottsparken. Også i år vil parken bli pyntet med vakre blomsterenger.

I fjor ble det anlagt slåtteenger 19 steder i Slottsparken. Også i år vil parken bli pyntet med vakre blomsterenger. Foto: Anders Often

Lager slåtteenger i Slottsparken

Deler av Slottsparken skal gjøres til slåtteeng. Veltrimmet gress skal erstattes med vakker blomstereng, hvor mangfoldet skal få folde seg ut. Natur & miljø var med da Naturvernforbundet holdt slåttekurs på Slottet.

Slottsparken er ikke bare for viktig for folk, den er også viktig for det biologiske mangfoldet. Midt i Oslo dekker den et område på 225 dekar, med rundt tusen trær, mange hundre forskjellige plantearter, et vell av insekter og et yrende fugleliv. Og nå skal forholdene legges bedre til rette for mangfoldet. I deler av plener som tidligere var snauklipte skal gress, blomster og urter slippes fri. Gressklipper skal byttes ut med ljå og slåmaskin, og det skal ikke slås før på sensommeren. Kanskje blir det satt opp en hesje for tørking av høy på Nisseberget.

Nei, dette er ikke en aprilspøk, og Slottet er ikke alene om å tenke i disse baner. Lignende prosjekter er på gang i flere europeiske slottshager. I Norge gikk Slottsgartneriet til Naturvernforbundet for å bli kurset i stell av slåtteenger.

Slåttekurs på Slottet
– Vårt prosjekt er å berike parken med mer mangfold, og vi forsker på om vi kan forvalte deler av parken som slåtteenger. Dette er et område vi gartnere kan særdeles lite om. Derfor er vi glade for å kunne samarbeide med Naturvernforbundet, sier slottsgartner Tor Smaaland ved Det kongelige hoff.

I mars ble Per Øystein Klunderud fra Naturvernforbundet i Buskerud invitert til Slottet for å holde slåttekurs for hoffets gartnere. Klunderud fortalte om Naturvernforbundets arbeid med å gjøre slåtteengen ved Ryghsetra utenfor Drammen til en av landets flotteste blomsterenger, med over 180 arter, hvorav flere står på rødlisten. Til sommeren holder forbundet slåttekurs med tradisjonell ljåslått og hesjing for 19. gang.

Slottets gartnere lyttet til Klunderud med interesse, og de fikk med seg mange gode råd til årets arbeid med Slottets enger.

– Bra tiltak!
– Jeg er glad for å kunne komme hit og fortelle om våre erfaringer, men enda mer glad for at dere ønsker å gjøre dette. Det er et utrolig bra tiltak, som jeg håper kan inspirere forvaltere av andre parker. Vi har store parkområder i Norge som bare består av grønne plener. Det ville vært flott om også deler av dem kunne forvaltes på denne måten, sier Klunderud.

Prosjektet ble startet for to år siden. I fjor ble i alt 19 områder skjøttet som blomsterenger, blant annet på Nisseberget, langs Parkveien, ved Slottsgartneriet og i Dronningparken. Man lot rett og slett gresset gro hele sommeren, først i slutten av august ble det slått.

180 forskjellige plantearter
Biolog Anders Often fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble i 2011 engasjert for å registrere det som kom opp av jorda. Det knyttet seg stor spenning til hva han ville finne. Slottsparken ble anlagt i 1840-årene. Gjennom årenes løp har mange gartnere, ulike tradisjoner og filosofier fått prege parken. Mye er plantet inn, men i bunnen ligger det naturlige mangfoldet, som er svært rikt i oslofjordområdet.

– Jeg fant et overraskende stort mangfold av planter, i alt cirka 185 forskjellige sorter, sier Often, som er svært begeistret for Slottets planer.

– Dette er et kjempeinteressant eksperiment. Så vidt jeg vet er det ikke gjort på denne måten andre steder i Norge, og jeg vet heller ikke om noen steder i Europa hvor de har gjort dette i et så urbant område, sier Often.

– Parken ble større
Han tror Slottet vil lykkes med å forvandle ensartede plener til vakre blomsterenger.

– Jeg tror det vil funke for deler av området, så lenge man er villig til å la det gå over noen år. På sikt kan du få enda rikere flora med en blanding av park og små naturlige habitater, sier Often.

Han tilbrakte mye tid i Slottsparken i fjor og kan fortelle at publikum trivdes godt i de nye slåtteengene. «Det synes som blanding av tradisjonell plen – og uslått plen – har skapt flere små hagerom som mest av alt har vært positivt for Oslos befolkning sin bruk av parken», skriver Often i sin rapport.

– Da jeg var her i fjor sommer, var det slående å se hvordan folk tok i bruk de nye parklommene som kom. De fant sine plasser. Parken ble på en måte større, sier Often.

En park som bærer seg selv
Denne sommeren blir Slottets blomsterenger forhåpentligvis enda vakrere. Slottsgartner Smaaland forteller at de i løpet av de neste to årene vil finne formen på fremtidens slottspark. Han legger ikke skjul på at utviklingen er nødvendig, også av hensyn til ressurser.

– Vår oppgave er å sikre Oslos befolkning tilgang til en bærekraftig park, også i fremtiden. Dagens driftsform er krevende. Derfor ønsker vi en park som i større grad bærer seg selv, og der tror vi forvaltning av mer naturlige økosystemer er veien å gå, sier Smaaland.

Nyheter

Partilederne samlet uten logo 7 2

Hvor dyrt vil de selge seg?

27.07.2017

Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?

Tema Grønt skifte nett

Åtte trinn til et grønt skifte

27.07.2017

En. To. Tre. Fire. Fem. Seks. Sju. Åtte. Det grønne skiftet er bare noen trinn unna. Helga Lerkelund har selv tvilt, men nå er hun overbevist. – Det grønne skiftet er mulig, og det skjer nå!

Puddiken
KUTT BILREISER

Vår store dårlige samvittighet

27.07.2017

Bilen er vår største, dårlige miljøsamvittighet. Alle vet at bilkjøring fører med seg miljøproblemer. Men hva kan vi gjøre med det?

Maria
KUTT BILREISER

Jeg sykler, så klart!

27.07.2017

Maria Andersen smiler der hun sitter med kaffekoppen i hendene. Det er en helt vanlig dag på jobb i midten av januar, og på Sagene i Oslo er gatene dekket av snø og is. Det er skikkelig holkeføre, og folk går i pingvingange bortover fortauene. Men Maria sykler.

Ulvestad
ENERGISMART BOLIG

Tre ulike familier, tre ulike energiløsninger

27.07.2017

Familien Thorsheim har fått boret et 120 meter dypt hull utenfor huset sitt. Siden har strømforbruket sunket så kraftig at strømleverandøren BKK mistenker dem for å jukse med strømmåleren.

Sokk til nettside
TA VARE PÅ DET DU HAR

Stopp den ullsokken!

27.07.2017

Det gjorde nemlig alltid bestemor. Hun strikket jo for så vidt sokkene selv også, og fikk nok et litt nærmere forhold til dem enn hva mange av dagens forbrukere gjør. Og kanskje det er der problemet ligger. Mangel på nærhet; å sette pris på det man har og ta vare på det.

Slagbor, TommL Istockphoto m logo
LEIE HELLER ENN Å EIE

Et slagbor til overs

27.07.2017

Har du tenkt på alle de tingene du eier som du egentlig bare har bruk for en gang i blant? Gir det for eksempel mening at alle familiene i et borettslag eier en gressklipper hver, en trillebår hver, hver sin verktøykasse og hver sin rake? Hva med bil? Trenger man egentlig det hvis man ikke bruker den så ofte?

Gammelhatt davidd flickr

En gammel hatt – en forlatt skatt

27.07.2017

Er boden din stappfull av ting du aldri bruker? Er klesskapet ditt sprengferdig og hyllene overlesset med klær? Er det litt sånn at du aldri finner noe, fordi det ikke er mulig å komme til i alt kaoset?

Gulrot med logo
BRUK MATVETT

Ikke kast den slappe gulrota!

27.07.2017

Den kan du i stedet putte i buljonggryta. Med sin friske sødmefylte smak spiller den en viktig birolle i så mang en rett – på bunn av søppelspannet derimot, går den til grunne.

Viser fra 61 til 72 av totalt 360 artikler