Du er her:

Fire mudderbunnsjøroser står på fjellet ikke langt fra der utskipningen av malmen fra den planlagte gruva i Førdefjorden er tenkt. Dybden er cirka 30 meter. Bak til venstre sees en sypute (sjøstjerne). Foto: Erling Svensen

Fire mudderbunnsjøroser står på fjellet ikke langt fra der utskipningen av malmen fra den planlagte gruva i Førdefjorden er tenkt. Dybden er cirka 30 meter. Bak til venstre sees en sypute (sjøstjerne). Foto: Erling Svensen.

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Undervannsfotograf Erling Svensen har tatt bilder som lar oss sammenligne situasjonen i Førdefjorden, der det er planlagt gruveavfallsdeponi, med situasjonen i Jøssingfjorden der det ble dumpet gruveavfall frem til 1984.

Image
FØRDEFJORDEN: Anemoneeremittkrepsen lever i symbiose med sjøanemonen Adamsia palliata. Den trives på bløtbunn. Foto: Erling Svensen.

Image
I JØSSINGFJORDEN er alt dekket av utslipp fra Titania AS. Gruveslammet dekker alt levende, både alger og dyr. Her, på bare 3 meters dyp, skulle fjellet vært rent og algene uten slam. Slik er det ikke. Foto: Erling Svensen

– Jeg har aldri sett en så ødelagt natur som i Jøssingfjorden. Mange tror at gruveavfallsdumpingen der stanset på 1980-tallet, men Titania har fortsatt tillatelse til å dumpe inntil 4 tonn avfall i fjorden hver dag. Det gjør at hele Jøssingfjorden fortsatt ser ut som en stor støvsky, forteller Svensen.

Image
FØRDEFJORDEN: Fjørstjerne er en Fjærstjerne, og den filtrerer plankton fra vannet. Fjærstjerne er en pigghud, og i familie med sjøpiggsvin og sjøstjerner. Foto: Erling Svensen

Image
JØSSINGFJORDEN: Støvet i Jøssingfjorden dekker alt. – Her har jeg virvlet opp støv som lå oppå en stein med litt tang, sier Svensen. Foto: Erling Svensen

Svensen dykket flere steder, både helt innerst og langt ute i fjorden, men den var like død overalt. Nå planlegges det et nytt gruveavfallsdeponi i Førdefjorden. Her presenterer vi bilder som Svensen har tatt fra begge disse fjordene.

Image
FØRDEFJORDEN: Dykkeren beundrer kaipillarene på kaien der den eventuelle utskipningen av malmen skal finne sted. Korallsjøroser (små øverst midt i bildet), sjøpunger og den store sjønelliken (sjøanemone) kler pillarene inn i biologi. Erling Svensen

Image
JØSSINGFJORDEN: Titania har fremdeles lov å slippe ut inntil 4 tonn med slam i døgnet. Dette legger seg på alt i fjorden. Her har dykkeren tatt en håndfull slam fra bunnen. Vanlig slam/mudder er sort, men i Jøssingfjorden har det en gråaktig farge. Foto: Erling Svensen

– Det er grunn til å tro at forholdene vil bli like ille i Førdefjorden hvis planene blir gjennomført. For å få ut det som de vil utvinne, må de knuse fjellet til mel. Det vil gi samme støvproblem der, mener Svensen.

Image
FØRDEFJORDEN: Fire mudderbunnsjøroser står på fjellet ikke langt fra der utskipningen av malmen i Førdefjorden er tenkt. Dybden er cirka 30 meter. Bak til venstre sees en sypute (sjøstjerne).  Foto: Erling Svensen

Image
JØSSINGFJORDEN: En krabbe prøver å finne noe å spise. Den roter rundt i gruveslammet opå havbunnen. Foto: Erling Svensen

Image
FØRDEFJORDEN: Når vannet er friskt og det finnes litt strøm trives både tang og sjønelliker godt. Foto: Erling Svensen

Image
JØSSINGFJORDEN: I fjorder med naturlig sediment som mudder, sand og grus er bunnen dekket av liv. I Jøssingfjorden er det kun vertikale vegger (slik som den i bakgrunnen) som har noe særlig liv. Krabben på bildet prøver å finne muslinger eller børstemark i bunnen, men livet i Jøssingfjorden går bare ned 1 til 2 cm. Dypere enn det er det oksygenfritt. Den gule fargen på krabben er også et tegn på unaturlige stoffer som gjør at krabben får denne fargen. Foto: Erling Svensen

Artikkelen ble sist oppdatert: 29.05.2020

Nyheter

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018 | Sist oppdatert: 14.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Viser fra 37 til 48 av totalt 360 artikler