Du er her:

Fire mudderbunnsjøroser står på fjellet ikke langt fra der utskipningen av malmen fra den planlagte gruva i Førdefjorden er tenkt. Dybden er cirka 30 meter. Bak til venstre sees en sypute (sjøstjerne). Foto: Erling Svensen

Fire mudderbunnsjøroser står på fjellet ikke langt fra der utskipningen av malmen fra den planlagte gruva i Førdefjorden er tenkt. Dybden er cirka 30 meter. Bak til venstre sees en sypute (sjøstjerne). Foto: Erling Svensen.

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Undervannsfotograf Erling Svensen har tatt bilder som lar oss sammenligne situasjonen i Førdefjorden, der det er planlagt gruveavfallsdeponi, med situasjonen i Jøssingfjorden der det ble dumpet gruveavfall frem til 1984.

Image
FØRDEFJORDEN: Anemoneeremittkrepsen lever i symbiose med sjøanemonen Adamsia palliata. Den trives på bløtbunn. Foto: Erling Svensen.

Image
I JØSSINGFJORDEN er alt dekket av utslipp fra Titania AS. Gruveslammet dekker alt levende, både alger og dyr. Her, på bare 3 meters dyp, skulle fjellet vært rent og algene uten slam. Slik er det ikke. Foto: Erling Svensen

– Jeg har aldri sett en så ødelagt natur som i Jøssingfjorden. Mange tror at gruveavfallsdumpingen der stanset på 1980-tallet, men Titania har fortsatt tillatelse til å dumpe inntil 4 tonn avfall i fjorden hver dag. Det gjør at hele Jøssingfjorden fortsatt ser ut som en stor støvsky, forteller Svensen.

Image
FØRDEFJORDEN: Fjørstjerne er en Fjærstjerne, og den filtrerer plankton fra vannet. Fjærstjerne er en pigghud, og i familie med sjøpiggsvin og sjøstjerner. Foto: Erling Svensen

Image
JØSSINGFJORDEN: Støvet i Jøssingfjorden dekker alt. – Her har jeg virvlet opp støv som lå oppå en stein med litt tang, sier Svensen. Foto: Erling Svensen

Svensen dykket flere steder, både helt innerst og langt ute i fjorden, men den var like død overalt. Nå planlegges det et nytt gruveavfallsdeponi i Førdefjorden. Her presenterer vi bilder som Svensen har tatt fra begge disse fjordene.

Image
FØRDEFJORDEN: Dykkeren beundrer kaipillarene på kaien der den eventuelle utskipningen av malmen skal finne sted. Korallsjøroser (små øverst midt i bildet), sjøpunger og den store sjønelliken (sjøanemone) kler pillarene inn i biologi. Erling Svensen

Image
JØSSINGFJORDEN: Titania har fremdeles lov å slippe ut inntil 4 tonn med slam i døgnet. Dette legger seg på alt i fjorden. Her har dykkeren tatt en håndfull slam fra bunnen. Vanlig slam/mudder er sort, men i Jøssingfjorden har det en gråaktig farge. Foto: Erling Svensen

– Det er grunn til å tro at forholdene vil bli like ille i Førdefjorden hvis planene blir gjennomført. For å få ut det som de vil utvinne, må de knuse fjellet til mel. Det vil gi samme støvproblem der, mener Svensen.

Image
FØRDEFJORDEN: Fire mudderbunnsjøroser står på fjellet ikke langt fra der utskipningen av malmen i Førdefjorden er tenkt. Dybden er cirka 30 meter. Bak til venstre sees en sypute (sjøstjerne).  Foto: Erling Svensen

Image
JØSSINGFJORDEN: En krabbe prøver å finne noe å spise. Den roter rundt i gruveslammet opå havbunnen. Foto: Erling Svensen

Image
FØRDEFJORDEN: Når vannet er friskt og det finnes litt strøm trives både tang og sjønelliker godt. Foto: Erling Svensen

Image
JØSSINGFJORDEN: I fjorder med naturlig sediment som mudder, sand og grus er bunnen dekket av liv. I Jøssingfjorden er det kun vertikale vegger (slik som den i bakgrunnen) som har noe særlig liv. Krabben på bildet prøver å finne muslinger eller børstemark i bunnen, men livet i Jøssingfjorden går bare ned 1 til 2 cm. Dypere enn det er det oksygenfritt. Den gule fargen på krabben er også et tegn på unaturlige stoffer som gjør at krabben får denne fargen. Foto: Erling Svensen

Artikkelen ble sist oppdatert: 29.05.2020

Nyheter

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Erna og Jonas
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Hvem er grønnest - Erna eller Jonas?

27.07.2017

Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.

Viser fra 49 til 60 av totalt 360 artikler