Du er her:

Gravmyrt på Plantasjen. Den er å finne på Artsdatabankens svarteliste under «svært høy risiko», fordi den skader norsk natur. Likevel kan du få kjøpt den for 199 kroner og plante den i din egen hage.

Gravmyrt på Plantasjen. Den er å finne på Artsdatabankens svarteliste under «svært høy risiko», fordi den skader norsk natur. Likevel kan du få kjøpt den for 199 kroner og plante den i din egen hage. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Invaderende fremmede planter selges uten advarsel

«Levende forurensning» til salgs

Planter som utgjør en svært høy risiko for norsk natur selges fortsatt i hagesentre og planteskoler over hele landet. En undersøkelse Natur & miljø har utført, viser at 29 av de 71 aller verste skadegjørerne selges uten noen form for advarsel.

Lupin, rynkerose og platanlønn. Det har blitt advart mot dem i årevis, og de står på Artsdatabankens svarteliste. Likevel kan du fortsatt kjøpe dem og andre svært skadelige fremmede arter over disk eller på nett hos forhandlere over hele landet. Det viser Natur & miljøs undersøkelse.

Se listen over versting-planter hos norske hagesentre!

INVADERER NATUROMRÅDER
Planter du slike fremmede arter i hagen din, kan de spre seg og starte en regelrett invasjon av naturområder i nærheten. Naturlige arter vil sakte men sikkert bli presset ut. Uten å vite om det, har du bidratt til å endre norsk natur. Og det står ingen advarsel på frøposen eller blomsterpotta. Snarere tvert imot er flere av arte Arnodd Håpnes, fagleder og biolog, Naturvernforbundet
Arnodd Håpnes, fagleder og biolog, Naturvernforbundet
ne omtalt og anbefalt på forhandlernes nettsider, uten at det står noe om risikoen.

– Svartelistede planter med svært høy risiko burde aldri vært tillatt å selge, fordi de sprer seg og konkurrerer ut naturlige arter. De utgjør en direkte trussel mot vårt biologiske mangfold, og i verste fall presser de ut truede arter. Nå forventer vi at regjeringen skal forby salg av fremmede arter med høy risiko, sier Arnodd Håpnes, biolog og fagleder i Naturvernforbundet.

ALLE SELGER VERSTINGER
Natur & miljø har søkt gjennom plantelistene på nettsidene til 14 store og små hagesentre og planteskoler på jakt etter fremmede arter. Vi har bare lett etter de verste skadegjørerne, artene som ifølge Artsdatabanken utgjør en «svært høy risiko». Dette var hva vi fant:

■ 29 av 71 fremmede planter med «svært høy risiko» er fortsatt i salg.

■ Alle forhandlerne vi undersøkte selger fremmede planter med «svært høy risiko».

■ Av de 13 forhandlerne vi undersøkte, hadde Åberge Planteskule, Vestby Planteskole, Draglands Planteskole, BoGrønt Rom Hagemiljø og Plantasjen flest høyrisikoarter.

Les også: Gartnerbransjen frykter lang forbudsliste

BEHOV FOR MER INFORMASJON
– Natur & miljøs undersøkelse viser behovet for enda mer informasjon om fremmede arter, sier prosjektleder Esten Ødegaard i Miljødirektoratet.

– Jeg tar et forbehold om at jeg ikke har sett undersøkelsen, men dette tyder på at bransjen ikke har tatt den informasjonen som ligger i svartelista inn over seg, sier Esten Ødegaard.

Han mener at bransjen har et ansvar for å sette seg inn i den informasjonen som finnes om plantene de selger. Miljødirektoratet har ved flere anledninger vært i dialog med bransjen om risikoen fremmede planter kan utgjøre. Direktoratet har også gitt støtte til utviklingen av en egen bransjestandard som tar for seg dette problemet.

MYE HØYRISIKO PÅ PLANTASJEN
Plantasjen er blant forhandlerne i Natur & miljøs undersøkelse med flest fremmede planter til salg, 8 stykker i Svartelisteartene blåhegg/junisøtmispel og blankmispel selges på Plantasjen. Begge utgjør svært høy risiko for norsk natur, ifølge Artsdatabanken. Foto: Tor Bjarne Christensen
Svartelisteartene blåhegg/junisøtmispel og blankmispel selges på Plantasjen. Begge utgjør svært høy risiko for norsk natur, ifølge Artsdatabanken. Foto: Tor Bjarne Christensen
kategorien «svært høy risiko» på Artsdatabankens svarteliste. I tillegg fant vi 15 planter med «høy risiko».

– Jeg hadde forventet at en så stor aktør som Plantasjen ikke skulle ha så mange fremmede arter med høy risiko i sortimentet sitt, sier Ødegaard, igjen med et forbehold om at han ikke har sett undersøkelsen.

Administrerende direktør Rolf Baisgård i Plantasjen vil ikke kommentere funnene spesielt.

– Generelt kan jeg si at vi ikke vil selge noe som står på en svarteliste. Vi ønsker ikke å selge planter som kan skade norsk natur, sier Baisgård, som henviser oss videre til driftssupporter Hilde Poppe.

Poppe kan heller ikke forklare hvorfor Plantasjen har så mange høyrisikoplanter, men forteller at fremmede arter var tema da årets sortiment ble bestemt.

– Vi har tatt ut lupiner og rynkeroser fordi vi er opptatt av ikke å ha så mange planter som er svartelista, sier Poppe.

Poppe sier at det kan være aktuelt å fjerne flere fremmede planter fra neste års sortiment.

SKADER NATUREN
Fremmede arter er arter som på ulike måter er brakt til Norge av mennesker. Man regner med at halvparten av alle artene i norsk flora er hentet hit fra utlandet. De aller fleste av dem er helt harmløse. De holder seg der du planter dem, og er gjerne både til glede og nytte. Men noen av dem sprer seg i naturen, hvor de tar plassen fra naturlige arter og gjør store endringer i naturtypene. Enkelte starter en regelrett invasjon. Derfor kalles de invasive, og det er disse artene som havner på Artsdatabankens svarteliste med «høy» eller «svært høy» risiko.

EN HALV MILLIARD LUPINER
Ordet «invasjon» er ingen overdrivelse, i alle fall ikke når det gjelder hagelupiner. Lupin er plantet ut i stort antall i hager, parker, i grøntanlegg og langs veier. Den kom til trolig til Norge på 1800-tallet. Ut over 1900-tallet forvillet den seg ut i naturen, og på 1980-tallet eksploderte utbredelsen. Nå er det registrert lupin 8333 steder i Norge, og ifølge Artsdatabankens beregninger finnes minst 500 millioner. Trolig er det langt flere. Hagelupin finnes i alle fylker og har inntatt hele sitt potensielle utbredelsesareal. Nå gjenstår den siste fasen i invasjonen, fortetting på de stedene den har erobret, og der blir det knapt plass til andre arter.

EN MILLION PARKSLIREKNER
Parkslirekne finnes i alle fylker, bortsett fra Finnmark, og buskveksten er på fremmarsj. Selv om den ikke på langt Minst én million parkslirekner er spredd i naturen, hvor de fortrenger naturlige arter. Foto: Arnodd Håpnes
Minst én million parkslirekner er spredd i naturen, hvor de fortrenger naturlige arter. Foto: Arnodd Håpnes
nær er like tallrik som hagelupinen, anslår Artsdatabanken at det er minst én million av dem ute i naturen. Der gjør de stor skade.

– På få år kan parkslirekne danne omfattende bestander som fortrenger hjemlige arter. Den kan etablere seg i mange naturtyper og på lokaliteter der det finnes truede og sårbare hjemlige arter. Den endrer naturmiljøet totalt på plasser der den slår til, med et enormt strøfall som kveler alt annet, står det å lese på Artsdatabankens svarteliste.

300 000 GRAVBERGKNAPPER
Gravbergknapp er ikke like beryktet som lupin og parkslirekne, men finnes likevel i 14 fylker og bestanden er beregnet til 300 000 planter.

– I kyststrøk ser man den «overalt» (…). I Oslo kommune finnes den i nesten alle naturreservater (…) og den fortrenger andre arter på strandberg, knauser og åpen grunnlendt mark», skriver Artsdatabanken om planten. Hagelupin, parkslirekne og gravbergknapp er alle å få kjøpt på hagesentre og planteskoler.

KOSTNADER FOR SAMFUNNET
De fremmede plantene spres som regel på flere måter, men de aller fleste forviller seg ut i naturen fra privathager og grøntanlegg. Av de 71 plantene med «svært høy risiko» på svartelista, har 55 kommet seg ut i naturen fra privathager. 42 er spredd fra ulike grøntanlegg.

Bekjempelse av fremmede planter koster samfunnet store summer. Det finnes ingen kostnadsoverslag i Norge, men bare i 2009 brukte Oslo kommune og ni kommuner i Akershus cirka to millioner på å fjerne fremmede planter, blant dem parkslirekne. En rekke steder i Norge brukes mye tid og penger på å fjerne sitkagran og rynkeroser.

– KOSTBART Å VELGE FEIL
– Denne oppryddingen viser at det er svært kostbart å gjøre feil valg i naturforvaltningen, sier Håpnes.

Naturvernforbundet etterlyser mer informasjon om fremmede planter til forbrukerne og større innsats for å fjerne dem som har etablert seg i naturen. Forbundet krever også tydelig merking av høyrisikoplanter.

– Dette skulle allerede vært gjort av bransjen selv, hvis den hadde tatt miljøansvar, understreker Håpnes.

Rynkeroser forvillet på Ringshaug strand i Vestfold, hvor de har dannet store ugjennomtrengelige kratt. Foto: Tor Bjarne Christensen
Rynkeroser forvillet på Ringshaug strand i Vestfold, hvor de har dannet store ugjennomtrengelige kratt. Foto: Tor Bjarne Christensen

Frykter lang forbudsliste

Gartnerbransjen venter nå på nye regler som skal bestemme hvilke fremmede planter som kan selges. De frykter et generelt forbud mot salg av høyrisikoplanter.

Tekst: TOR BJARNE CHRISTENSEN
tbc@naturvernforbundet.no

Klima- og miljødepartementet arbeider nå med en forskrift som skal regulere bruk og salg av fremmede arter. Prosessen har trukket ut i tid, blant annet fordi bransjen gjerne vil fortsette å selge en lang rekke fremmede planter som Artsdatabanken mener utgjør høy risiko for norsk natur. Nå, fem år etter at naturmangfoldloven trådte i kraft, er det nye regelverket ventet i løpet av året. Norsk Gartnerforbund er sterkt engasjert i saken. De har jobbet aktivt for å hindre et generelt forbud mot salg av høyrisikoarter.

– NÆRINGEN TAR ANSVAR
– Vi bør fokusere på de plantene som utgjør et problem i store deler av landet. Planter som sprer seg et sted, behøver ikke å være et problem andre steder. Forskriften bør ikke forby alle plantene i kategorien «svært høy risiko». Det må gjøres en helhetlig vurdering av konsekvensene hvor flere hensyn ivaretas, sier generalsekretær Katrine Røed Meberg i Gartnerforbundet.

Hun forklarer at plantene som Artsdatabanken mener utgjør en høy risiko er utviklet over mange år og ikke lett kan erstattes. En omfattende forbudsliste ønsker bransjen ikke.

– De norske planteskolene har en viktig rolle og tar ansvar. Vi har blant annet vært med på å utvikle en bransjestandard for bruk av fremmede arter. En omfattende forbudsliste vil redusere sortimentet til planteskolene, og det er sannsynlig at deler av reduksjonen erstattes av import. Paradokset er at det da kan innføres arter som ikke er vurdert av Artsdatabanken. I tillegg vet vi at det følger med en rekke planteskadegjørere og fremmede arter på importlasset, sier Røed Meberg.

SELGER HØYRISIKO HEKKPLANTER
Vestby Planteskole i Østfold har 14 fremmede planter i sitt utvalg. Blant dem er blankmispel og bærsøtmispel, begge arter med «svært høy risiko». Innføres det forbud mot slike planter, vil det skape problemer for planteskolen.

– Dette er hekkplanter som vi selger veldig mye av. De har vært solgt i Norge i mange tiår, og jeg har aldri sett at de har spredd seg ut i naturen. Skal du anlegge en hekk, er det ikke så mange andre alternativer, sier Carl Ove Vestby, innehaver av Vestby Planteskole.

– Vi sitter nå på sidelinjen og venter på forskriften. Så får vi forholde oss til den, sier Vestby.

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler

Kronikker og innlegg