Du er her:

Gravmyrt på Plantasjen. Den er å finne på Artsdatabankens svarteliste under «svært høy risiko», fordi den skader norsk natur. Likevel kan du få kjøpt den for 199 kroner og plante den i din egen hage.

Gravmyrt på Plantasjen. Den er å finne på Artsdatabankens svarteliste under «svært høy risiko», fordi den skader norsk natur. Likevel kan du få kjøpt den for 199 kroner og plante den i din egen hage. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Invaderende fremmede planter selges uten advarsel

«Levende forurensning» til salgs

Planter som utgjør en svært høy risiko for norsk natur selges fortsatt i hagesentre og planteskoler over hele landet. En undersøkelse Natur & miljø har utført, viser at 29 av de 71 aller verste skadegjørerne selges uten noen form for advarsel.

Lupin, rynkerose og platanlønn. Det har blitt advart mot dem i årevis, og de står på Artsdatabankens svarteliste. Likevel kan du fortsatt kjøpe dem og andre svært skadelige fremmede arter over disk eller på nett hos forhandlere over hele landet. Det viser Natur & miljøs undersøkelse.

Se listen over versting-planter hos norske hagesentre!

INVADERER NATUROMRÅDER
Planter du slike fremmede arter i hagen din, kan de spre seg og starte en regelrett invasjon av naturområder i nærheten. Naturlige arter vil sakte men sikkert bli presset ut. Uten å vite om det, har du bidratt til å endre norsk natur. Og det står ingen advarsel på frøposen eller blomsterpotta. Snarere tvert imot er flere av arte Arnodd Håpnes, fagleder og biolog, Naturvernforbundet
Arnodd Håpnes, fagleder og biolog, Naturvernforbundet
ne omtalt og anbefalt på forhandlernes nettsider, uten at det står noe om risikoen.

– Svartelistede planter med svært høy risiko burde aldri vært tillatt å selge, fordi de sprer seg og konkurrerer ut naturlige arter. De utgjør en direkte trussel mot vårt biologiske mangfold, og i verste fall presser de ut truede arter. Nå forventer vi at regjeringen skal forby salg av fremmede arter med høy risiko, sier Arnodd Håpnes, biolog og fagleder i Naturvernforbundet.

ALLE SELGER VERSTINGER
Natur & miljø har søkt gjennom plantelistene på nettsidene til 14 store og små hagesentre og planteskoler på jakt etter fremmede arter. Vi har bare lett etter de verste skadegjørerne, artene som ifølge Artsdatabanken utgjør en «svært høy risiko». Dette var hva vi fant:

■ 29 av 71 fremmede planter med «svært høy risiko» er fortsatt i salg.

■ Alle forhandlerne vi undersøkte selger fremmede planter med «svært høy risiko».

■ Av de 13 forhandlerne vi undersøkte, hadde Åberge Planteskule, Vestby Planteskole, Draglands Planteskole, BoGrønt Rom Hagemiljø og Plantasjen flest høyrisikoarter.

Les også: Gartnerbransjen frykter lang forbudsliste

BEHOV FOR MER INFORMASJON
– Natur & miljøs undersøkelse viser behovet for enda mer informasjon om fremmede arter, sier prosjektleder Esten Ødegaard i Miljødirektoratet.

– Jeg tar et forbehold om at jeg ikke har sett undersøkelsen, men dette tyder på at bransjen ikke har tatt den informasjonen som ligger i svartelista inn over seg, sier Esten Ødegaard.

Han mener at bransjen har et ansvar for å sette seg inn i den informasjonen som finnes om plantene de selger. Miljødirektoratet har ved flere anledninger vært i dialog med bransjen om risikoen fremmede planter kan utgjøre. Direktoratet har også gitt støtte til utviklingen av en egen bransjestandard som tar for seg dette problemet.

MYE HØYRISIKO PÅ PLANTASJEN
Plantasjen er blant forhandlerne i Natur & miljøs undersøkelse med flest fremmede planter til salg, 8 stykker i Svartelisteartene blåhegg/junisøtmispel og blankmispel selges på Plantasjen. Begge utgjør svært høy risiko for norsk natur, ifølge Artsdatabanken. Foto: Tor Bjarne Christensen
Svartelisteartene blåhegg/junisøtmispel og blankmispel selges på Plantasjen. Begge utgjør svært høy risiko for norsk natur, ifølge Artsdatabanken. Foto: Tor Bjarne Christensen
kategorien «svært høy risiko» på Artsdatabankens svarteliste. I tillegg fant vi 15 planter med «høy risiko».

– Jeg hadde forventet at en så stor aktør som Plantasjen ikke skulle ha så mange fremmede arter med høy risiko i sortimentet sitt, sier Ødegaard, igjen med et forbehold om at han ikke har sett undersøkelsen.

Administrerende direktør Rolf Baisgård i Plantasjen vil ikke kommentere funnene spesielt.

– Generelt kan jeg si at vi ikke vil selge noe som står på en svarteliste. Vi ønsker ikke å selge planter som kan skade norsk natur, sier Baisgård, som henviser oss videre til driftssupporter Hilde Poppe.

Poppe kan heller ikke forklare hvorfor Plantasjen har så mange høyrisikoplanter, men forteller at fremmede arter var tema da årets sortiment ble bestemt.

– Vi har tatt ut lupiner og rynkeroser fordi vi er opptatt av ikke å ha så mange planter som er svartelista, sier Poppe.

Poppe sier at det kan være aktuelt å fjerne flere fremmede planter fra neste års sortiment.

SKADER NATUREN
Fremmede arter er arter som på ulike måter er brakt til Norge av mennesker. Man regner med at halvparten av alle artene i norsk flora er hentet hit fra utlandet. De aller fleste av dem er helt harmløse. De holder seg der du planter dem, og er gjerne både til glede og nytte. Men noen av dem sprer seg i naturen, hvor de tar plassen fra naturlige arter og gjør store endringer i naturtypene. Enkelte starter en regelrett invasjon. Derfor kalles de invasive, og det er disse artene som havner på Artsdatabankens svarteliste med «høy» eller «svært høy» risiko.

EN HALV MILLIARD LUPINER
Ordet «invasjon» er ingen overdrivelse, i alle fall ikke når det gjelder hagelupiner. Lupin er plantet ut i stort antall i hager, parker, i grøntanlegg og langs veier. Den kom til trolig til Norge på 1800-tallet. Ut over 1900-tallet forvillet den seg ut i naturen, og på 1980-tallet eksploderte utbredelsen. Nå er det registrert lupin 8333 steder i Norge, og ifølge Artsdatabankens beregninger finnes minst 500 millioner. Trolig er det langt flere. Hagelupin finnes i alle fylker og har inntatt hele sitt potensielle utbredelsesareal. Nå gjenstår den siste fasen i invasjonen, fortetting på de stedene den har erobret, og der blir det knapt plass til andre arter.

EN MILLION PARKSLIREKNER
Parkslirekne finnes i alle fylker, bortsett fra Finnmark, og buskveksten er på fremmarsj. Selv om den ikke på langt Minst én million parkslirekner er spredd i naturen, hvor de fortrenger naturlige arter. Foto: Arnodd Håpnes
Minst én million parkslirekner er spredd i naturen, hvor de fortrenger naturlige arter. Foto: Arnodd Håpnes
nær er like tallrik som hagelupinen, anslår Artsdatabanken at det er minst én million av dem ute i naturen. Der gjør de stor skade.

– På få år kan parkslirekne danne omfattende bestander som fortrenger hjemlige arter. Den kan etablere seg i mange naturtyper og på lokaliteter der det finnes truede og sårbare hjemlige arter. Den endrer naturmiljøet totalt på plasser der den slår til, med et enormt strøfall som kveler alt annet, står det å lese på Artsdatabankens svarteliste.

300 000 GRAVBERGKNAPPER
Gravbergknapp er ikke like beryktet som lupin og parkslirekne, men finnes likevel i 14 fylker og bestanden er beregnet til 300 000 planter.

– I kyststrøk ser man den «overalt» (…). I Oslo kommune finnes den i nesten alle naturreservater (…) og den fortrenger andre arter på strandberg, knauser og åpen grunnlendt mark», skriver Artsdatabanken om planten. Hagelupin, parkslirekne og gravbergknapp er alle å få kjøpt på hagesentre og planteskoler.

KOSTNADER FOR SAMFUNNET
De fremmede plantene spres som regel på flere måter, men de aller fleste forviller seg ut i naturen fra privathager og grøntanlegg. Av de 71 plantene med «svært høy risiko» på svartelista, har 55 kommet seg ut i naturen fra privathager. 42 er spredd fra ulike grøntanlegg.

Bekjempelse av fremmede planter koster samfunnet store summer. Det finnes ingen kostnadsoverslag i Norge, men bare i 2009 brukte Oslo kommune og ni kommuner i Akershus cirka to millioner på å fjerne fremmede planter, blant dem parkslirekne. En rekke steder i Norge brukes mye tid og penger på å fjerne sitkagran og rynkeroser.

– KOSTBART Å VELGE FEIL
– Denne oppryddingen viser at det er svært kostbart å gjøre feil valg i naturforvaltningen, sier Håpnes.

Naturvernforbundet etterlyser mer informasjon om fremmede planter til forbrukerne og større innsats for å fjerne dem som har etablert seg i naturen. Forbundet krever også tydelig merking av høyrisikoplanter.

– Dette skulle allerede vært gjort av bransjen selv, hvis den hadde tatt miljøansvar, understreker Håpnes.

Rynkeroser forvillet på Ringshaug strand i Vestfold, hvor de har dannet store ugjennomtrengelige kratt. Foto: Tor Bjarne Christensen
Rynkeroser forvillet på Ringshaug strand i Vestfold, hvor de har dannet store ugjennomtrengelige kratt. Foto: Tor Bjarne Christensen

Frykter lang forbudsliste

Gartnerbransjen venter nå på nye regler som skal bestemme hvilke fremmede planter som kan selges. De frykter et generelt forbud mot salg av høyrisikoplanter.

Tekst: TOR BJARNE CHRISTENSEN
tbc@naturvernforbundet.no

Klima- og miljødepartementet arbeider nå med en forskrift som skal regulere bruk og salg av fremmede arter. Prosessen har trukket ut i tid, blant annet fordi bransjen gjerne vil fortsette å selge en lang rekke fremmede planter som Artsdatabanken mener utgjør høy risiko for norsk natur. Nå, fem år etter at naturmangfoldloven trådte i kraft, er det nye regelverket ventet i løpet av året. Norsk Gartnerforbund er sterkt engasjert i saken. De har jobbet aktivt for å hindre et generelt forbud mot salg av høyrisikoarter.

– NÆRINGEN TAR ANSVAR
– Vi bør fokusere på de plantene som utgjør et problem i store deler av landet. Planter som sprer seg et sted, behøver ikke å være et problem andre steder. Forskriften bør ikke forby alle plantene i kategorien «svært høy risiko». Det må gjøres en helhetlig vurdering av konsekvensene hvor flere hensyn ivaretas, sier generalsekretær Katrine Røed Meberg i Gartnerforbundet.

Hun forklarer at plantene som Artsdatabanken mener utgjør en høy risiko er utviklet over mange år og ikke lett kan erstattes. En omfattende forbudsliste ønsker bransjen ikke.

– De norske planteskolene har en viktig rolle og tar ansvar. Vi har blant annet vært med på å utvikle en bransjestandard for bruk av fremmede arter. En omfattende forbudsliste vil redusere sortimentet til planteskolene, og det er sannsynlig at deler av reduksjonen erstattes av import. Paradokset er at det da kan innføres arter som ikke er vurdert av Artsdatabanken. I tillegg vet vi at det følger med en rekke planteskadegjørere og fremmede arter på importlasset, sier Røed Meberg.

SELGER HØYRISIKO HEKKPLANTER
Vestby Planteskole i Østfold har 14 fremmede planter i sitt utvalg. Blant dem er blankmispel og bærsøtmispel, begge arter med «svært høy risiko». Innføres det forbud mot slike planter, vil det skape problemer for planteskolen.

– Dette er hekkplanter som vi selger veldig mye av. De har vært solgt i Norge i mange tiår, og jeg har aldri sett at de har spredd seg ut i naturen. Skal du anlegge en hekk, er det ikke så mange andre alternativer, sier Carl Ove Vestby, innehaver av Vestby Planteskole.

– Vi sitter nå på sidelinjen og venter på forskriften. Så får vi forholde oss til den, sier Vestby.

Nyheter

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Erna og Jonas
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Hvem er grønnest - Erna eller Jonas?

27.07.2017

Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.

Partilederne samlet uten logo 7 2

Hvor dyrt vil de selge seg?

27.07.2017

Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?

Viser fra 85 til 96 av totalt 405 artikler

Kronikker og innlegg