Du er her:

Hettemåken er årets fugl.

Hettemåken er årets fugl. Foto: Angelika Stern / Istockphoto

Årets fugl: Hettemåke

Med hetta over hodet

Hatobjekt, ensomme ferierende barns bestevenn, islamofobt skjellsord og eggplyndrer. Hettemåken har ofte havnet i ilden. Fordi den sliter bestandsmessig er den utnevnt til årets fugl for 2011 av Norsk Ornitologisk Forening.

Hettemåke? Den plagsomme, med rusten skvækestemme, som surrer rundt båten og driter? Odd Børretzens nidvise satte ord på folkets frustrasjon:

"Jeg hater måker. Måker eier ikke samfunnsånd. "Skal ha skal ha skal ha". Jeg tør ikke tenke på hvilket parti de ville ha stemt på hvis de hadde hatt stemmerett. Under sånne forhold sier jeg til meg selv: "Jeg er glad jeg ikke kjenner en måke personlig sånn at jeg måtte oppføre meg noenlunde høflig mot vedkommende." Jeg ville ikke hatt en måke om du ga meg en."

Modererte måkekritikk
Børretzen sang om alle måker. Men måkene er i tilbakegang, også hettemåken. Måkeskrik er en naturlig del av kystens toner. Og Odd Børretzen selv modererte sin måke-kritikk sterkt i sommer, da han uttrykte oppriktig bekymring for måkebestanden.

"Jeg tenker meg at hvis jeg en vårdag seilte ut fjorden og oppdaget at det var noe som manglet. En lyd? En del av fjordens og verdens bilde? Og etter en tid hadde oppdaget at det var ingen måker, verken svevende over meg eller flytende på vannet. Da hadde jeg blitt forskrekket og tenkt: Hva har skjedd? Hva betyr dette? Hvor mye mer er blitt borte, som jeg ikke har oppdaget ennå?" skrev Børretzen til et initiativ fra dyrevernorganisasjonen NOAH, som fikk behørig pressedekning sommeren som var.

Ingen rypejeger
Morten Ree i Norsk Ornitologisk Forening forteller at hettemåken har hatt en betydelig nedgang, men at foreningen er usikker på omfanget av nedgangen. Derfor vil de fokusere på arten i år.

- Det er sagt flere ganger at hettemåken spiser rypeegg og rypeunger. Mange tror det. Men egentlig er den en typisk insekteter, og ingen utpreget eggerøver, forteller Ree.

Foreningen vil satse på å kartlegge hvor vanlig hettemåken er nå. I våre naboland har den hatt nedgang, med minst en halvering i Sverige siste 30 år. Fra Rogaland er det meldt om nedgang på over 90 prosent fra 1975 til 2009. I Norsk Rødliste er den oppført som "nær truet".

- Vi ønsker kontakt med folk som vet om hekkekolonier med hettemåke, sier Ree.

Litterær venn og skjellsord
I novellen "Kystlandskap" av Bjørg Vik møter vi lille Sara, som har hettemåkene som sin sommervenn. Hun ferierer sammen med sin dysfunksjonelle familie, og foretrekker å holde seg for seg selv sammen med sine måkevenner. Hun knytter seg spesielt til en måke, som dør i løpet av novellen.

Ordet "hettemåke" ble også aktualisert da en dansk arbeidstaker ble oppsagt med umiddelbar virkning etter å ha kalt en hijab-bekledt kollega nettopp hettemåke. Ordet brukes også i samme betydning på flere diskusjonsforum på internett med tvilsomt rykte når det gjelder rasisme.

Liker alle sorter vann
Men hettemåken er selv en relativt nyankommen innvandrer. Ifølge Norsk Fugleatlas ble arten første gang observert på Jæren i 1867, og spredte seg derfra til Trøndelag. Til Østlandet kom den på 1920-tallet, mens den fra cirka 1970 har spredt seg utover store deler av landet. Den holder seg ved vann, og er minst like vanlig ved ferskvann som saltvann. De fleste fuglene trekker ut av landet på vinteren. Måkene fra Jæren og Trøndelag drar primært til De britiske øyer, mens østlandsmåkene trekker mot kontinentet.

- Vi begynner registrering av hekkekolonier i vår, og håper å kunne finne bedre dokumentasjon for hvordan utviklingen for hettemåken faktisk er, sier Ree.

Nyheter

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler