Du er her:

Hettemåken er årets fugl.

Hettemåken er årets fugl. Foto: Angelika Stern / Istockphoto

Årets fugl: Hettemåke

Med hetta over hodet

Hatobjekt, ensomme ferierende barns bestevenn, islamofobt skjellsord og eggplyndrer. Hettemåken har ofte havnet i ilden. Fordi den sliter bestandsmessig er den utnevnt til årets fugl for 2011 av Norsk Ornitologisk Forening.

Hettemåke? Den plagsomme, med rusten skvækestemme, som surrer rundt båten og driter? Odd Børretzens nidvise satte ord på folkets frustrasjon:

"Jeg hater måker. Måker eier ikke samfunnsånd. "Skal ha skal ha skal ha". Jeg tør ikke tenke på hvilket parti de ville ha stemt på hvis de hadde hatt stemmerett. Under sånne forhold sier jeg til meg selv: "Jeg er glad jeg ikke kjenner en måke personlig sånn at jeg måtte oppføre meg noenlunde høflig mot vedkommende." Jeg ville ikke hatt en måke om du ga meg en."

Modererte måkekritikk
Børretzen sang om alle måker. Men måkene er i tilbakegang, også hettemåken. Måkeskrik er en naturlig del av kystens toner. Og Odd Børretzen selv modererte sin måke-kritikk sterkt i sommer, da han uttrykte oppriktig bekymring for måkebestanden.

"Jeg tenker meg at hvis jeg en vårdag seilte ut fjorden og oppdaget at det var noe som manglet. En lyd? En del av fjordens og verdens bilde? Og etter en tid hadde oppdaget at det var ingen måker, verken svevende over meg eller flytende på vannet. Da hadde jeg blitt forskrekket og tenkt: Hva har skjedd? Hva betyr dette? Hvor mye mer er blitt borte, som jeg ikke har oppdaget ennå?" skrev Børretzen til et initiativ fra dyrevernorganisasjonen NOAH, som fikk behørig pressedekning sommeren som var.

Ingen rypejeger
Morten Ree i Norsk Ornitologisk Forening forteller at hettemåken har hatt en betydelig nedgang, men at foreningen er usikker på omfanget av nedgangen. Derfor vil de fokusere på arten i år.

- Det er sagt flere ganger at hettemåken spiser rypeegg og rypeunger. Mange tror det. Men egentlig er den en typisk insekteter, og ingen utpreget eggerøver, forteller Ree.

Foreningen vil satse på å kartlegge hvor vanlig hettemåken er nå. I våre naboland har den hatt nedgang, med minst en halvering i Sverige siste 30 år. Fra Rogaland er det meldt om nedgang på over 90 prosent fra 1975 til 2009. I Norsk Rødliste er den oppført som "nær truet".

- Vi ønsker kontakt med folk som vet om hekkekolonier med hettemåke, sier Ree.

Litterær venn og skjellsord
I novellen "Kystlandskap" av Bjørg Vik møter vi lille Sara, som har hettemåkene som sin sommervenn. Hun ferierer sammen med sin dysfunksjonelle familie, og foretrekker å holde seg for seg selv sammen med sine måkevenner. Hun knytter seg spesielt til en måke, som dør i løpet av novellen.

Ordet "hettemåke" ble også aktualisert da en dansk arbeidstaker ble oppsagt med umiddelbar virkning etter å ha kalt en hijab-bekledt kollega nettopp hettemåke. Ordet brukes også i samme betydning på flere diskusjonsforum på internett med tvilsomt rykte når det gjelder rasisme.

Liker alle sorter vann
Men hettemåken er selv en relativt nyankommen innvandrer. Ifølge Norsk Fugleatlas ble arten første gang observert på Jæren i 1867, og spredte seg derfra til Trøndelag. Til Østlandet kom den på 1920-tallet, mens den fra cirka 1970 har spredt seg utover store deler av landet. Den holder seg ved vann, og er minst like vanlig ved ferskvann som saltvann. De fleste fuglene trekker ut av landet på vinteren. Måkene fra Jæren og Trøndelag drar primært til De britiske øyer, mens østlandsmåkene trekker mot kontinentet.

- Vi begynner registrering av hekkekolonier i vår, og håper å kunne finne bedre dokumentasjon for hvordan utviklingen for hettemåken faktisk er, sier Ree.

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler