Jonona Bakieva leder den tadsjikiska miljøorganisasjonen Little Earth, en av Naturvernforbundets partnere i Sentral-Asia. Foto: Tor Bjarne Christensen
Med isolasjon som våpen
Publisert 06.08.2012 av
Nye vinduer, dører og ovner er våpen i Jonona Bakieva og Little Earths kamp mot klimaendringer og vind som blåser kulde inn i trekkfulle skoler i Tadsjikistan.
I landet der over halvparten av landarealet ligger høyere enn tre tusen meter over havet, kan det bli tøft å holde varmen gjennom strenge vintere. De siste tiårene har også klimaendringer begynt å skape problemer for innbyggerne.
Varmere sommere, kaldere vintere
– Isbreene smelter. Forrige vinter hadde vi veldig høy temperatur. Allerede nå er det lite vann i perioder. Hvis dette fortsetter, vil folk mangle vann i fremtiden, forteller Jonona Bakieva, som leder miljøorganisasjonen Little Earth i Tadsjikistan.
Vannmangelen går ut over strømproduksjonen i landets mange vannkraftverk, noe som igjen fører til at mer skog hogges til fyring. For, selv om forrige vinter var varm, kan vintrene i fjellandet være ganske tøffe.
– Vinterene har blitt kaldere og sommerene har blitt varmere, forteller Jonona.
Kalde vintere skaper behov for oppvarming. I et land der strømforsyningen er ustabil og husene dårlig isolert kan det være en utfordring. At det store smelteverket TALCO legger beslag på 40 prosent av landets elektrisitet gjør ikke saken enklere.
Isolerer skoler
Hadde det ikke vært for de trekkfulle husene ville Jonona kanskje ikke stått utenfor Naturvernforbundets kontorer i Oslo i dag. Da ville også enda flere skolebarn frosset seg gjennom kalde vintre i dårlige skolebygg. I 2001 ble Little Earth med i Spare, som er Naturvernforbundets internasjonale skoleprosjekt om energi, klima og miljø. Gjennom Spare får elever blant annet lære om energi og energieffektivitet. De siste årene har de også samarbeidet med Naturvernforbundet om å bytte ut gamle vinduer, dører og ovner i skoler, finansiert med midler fra det norske utenriksdepartementet.
–Vi startet med 3-4 skoler. Nå har vi 70 skoler med til sammen 1500 elever hvert år, forteller Jonona stolt.
Vet lite om klimaendringer
Klasserom som har blitt isolert og fått ny ovn har fått økt innetemperatur med 6-9 grader samtidig som vedforbruket er redusert med 40 prosent. Dermed reduseres også klimagassutslippene. For mange tadsjiker er dette imidlertid problemstillinger de kjenner lite til. Det forsøker Little Earth å gjøre noe med.
– Folk flest i Tadsjikistan mangler informasjon om klimaendringene og hva de skyldes. En av de viktigste oppgavene våre er derfor å forklare dem hva som skjer, at alle mennesker er med på å påvirke klimaet gjennom forurensing, produksjon og forbruk. Nå begynner folk å forstå, forteller Jonona.
Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord.
– Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.
I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.
Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.
Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!
I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?
Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.
Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde.
– Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.
Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?
Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.