Jonona Bakieva leder den tadsjikiska miljøorganisasjonen Little Earth, en av Naturvernforbundets partnere i Sentral-Asia. Foto: Tor Bjarne Christensen
I landet der over halvparten av landarealet ligger høyere enn tre tusen meter over havet, kan det bli tøft å holde varmen gjennom strenge vintere. De siste tiårene har også klimaendringer begynt å skape problemer for innbyggerne.
Varmere sommere, kaldere vintere
– Isbreene smelter. Forrige vinter hadde vi veldig høy temperatur. Allerede nå er det lite vann i perioder. Hvis dette fortsetter, vil folk mangle vann i fremtiden, forteller Jonona Bakieva, som leder miljøorganisasjonen Little Earth i Tadsjikistan.
Vannmangelen går ut over strømproduksjonen i landets mange vannkraftverk, noe som igjen fører til at mer skog hogges til fyring. For, selv om forrige vinter var varm, kan vintrene i fjellandet være ganske tøffe.
– Vinterene har blitt kaldere og sommerene har blitt varmere, forteller Jonona.
Kalde vintere skaper behov for oppvarming. I et land der strømforsyningen er ustabil og husene dårlig isolert kan det være en utfordring. At det store smelteverket TALCO legger beslag på 40 prosent av landets elektrisitet gjør ikke saken enklere.
Isolerer skoler
Hadde det ikke vært for de trekkfulle husene ville Jonona kanskje ikke stått utenfor Naturvernforbundets kontorer i Oslo i dag. Da ville også enda flere skolebarn frosset seg gjennom kalde vintre i dårlige skolebygg. I 2001 ble Little Earth med i Spare, som er Naturvernforbundets internasjonale skoleprosjekt om energi, klima og miljø. Gjennom Spare får elever blant annet lære om energi og energieffektivitet. De siste årene har de også samarbeidet med Naturvernforbundet om å bytte ut gamle vinduer, dører og ovner i skoler, finansiert med midler fra det norske utenriksdepartementet.
–Vi startet med 3-4 skoler. Nå har vi 70 skoler med til sammen 1500 elever hvert år, forteller Jonona stolt.
Vet lite om klimaendringer
Klasserom som har blitt isolert og fått ny ovn har fått økt innetemperatur med 6-9 grader samtidig som vedforbruket er redusert med 40 prosent. Dermed reduseres også klimagassutslippene. For mange tadsjiker er dette imidlertid problemstillinger de kjenner lite til. Det forsøker Little Earth å gjøre noe med.
– Folk flest i Tadsjikistan mangler informasjon om klimaendringene og hva de skyldes. En av de viktigste oppgavene våre er derfor å forklare dem hva som skjer, at alle mennesker er med på å påvirke klimaet gjennom forurensing, produksjon og forbruk. Nå begynner folk å forstå, forteller Jonona.
09.12.2020
Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.
30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020
Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.
17.11.2020
For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.
11.08.2020
Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?
07.08.2020
Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.
29.07.2020
Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.
20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020
Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.
13.07.2020
Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.
26.06.2020
Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.
02.06.2020
Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.
29.05.2020
«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?
Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.