Du er her:

Jonona Bakieva leder den tadsjikiska miljøorganisasjonen Little Earth, en av Naturvernforbundets partnere i Sentral-Asia.

Jonona Bakieva leder den tadsjikiska miljøorganisasjonen Little Earth, en av Naturvernforbundets partnere i Sentral-Asia. Foto: Tor Bjarne Christensen

Med isolasjon som våpen

Nye vinduer, dører og ovner er våpen i Jonona Bakieva og Little Earths kamp mot klimaendringer og vind som blåser kulde inn i trekkfulle skoler i Tadsjikistan.

I landet der over halvparten av landarealet ligger høyere enn tre tusen meter over havet, kan det bli tøft å holde varmen gjennom strenge vintere. De siste tiårene har også klimaendringer begynt å skape problemer for innbyggerne.

Varmere sommere, kaldere vintere
– Isbreene smelter. Forrige vinter hadde vi veldig høy temperatur. Allerede nå er det lite vann i perioder. Hvis dette fortsetter, vil folk mangle vann i fremtiden, forteller Jonona Bakieva, som leder miljøorganisasjonen Little Earth i Tadsjikistan.

Vannmangelen går ut over strømproduksjonen i landets mange vannkraftverk, noe som igjen fører til at mer skog hogges til fyring. For, selv om forrige vinter var varm, kan vintrene i fjellandet være ganske tøffe.

– Vinterene har blitt kaldere og sommerene har blitt varmere, forteller Jonona.

Kalde vintere skaper behov for oppvarming.  I et land der strømforsyningen er ustabil og husene dårlig isolert kan det være en utfordring. At det store smelteverket TALCO legger beslag på 40 prosent av landets elektrisitet gjør ikke saken enklere.

Isolerer skoler
Hadde det ikke vært for de trekkfulle husene ville Jonona kanskje ikke stått utenfor Naturvernforbundets kontorer i Oslo i dag. Da ville også enda flere skolebarn frosset seg gjennom kalde vintre i dårlige skolebygg. I 2001 ble Little Earth med i Spare, som er Naturvernforbundets internasjonale skoleprosjekt om energi, klima og miljø. Gjennom Spare får elever blant annet lære om energi og energieffektivitet. De siste årene har de også samarbeidet med Naturvernforbundet om å bytte ut gamle vinduer, dører og ovner i skoler, finansiert med midler fra det norske utenriksdepartementet.

–Vi startet med 3-4 skoler. Nå har vi 70 skoler med til sammen 1500 elever hvert år, forteller Jonona stolt.

Vet lite om klimaendringer
Klasserom som har blitt isolert og fått ny ovn har fått økt innetemperatur med 6-9 grader samtidig som vedforbruket er redusert med 40 prosent. Dermed reduseres også klimagassutslippene. For mange tadsjiker er dette imidlertid problemstillinger de kjenner lite til. Det forsøker Little Earth å gjøre noe med.

– Folk flest i Tadsjikistan mangler informasjon om klimaendringene og hva de skyldes. En av de viktigste oppgavene våre er derfor å forklare dem hva som skjer, at alle mennesker er med på å påvirke klimaet gjennom forurensing, produksjon og forbruk. Nå begynner folk å forstå, forteller Jonona.

Nyheter

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Viser fra 61 til 72 av totalt 397 artikler