MIAS KJØKKEN - Mindre plast, mer røtter
25.05.2018
Bloggeren Mia Frogner kjemper en stadig kamp for å holde plasten ute av kjøkkenet sitt. Det betyr mer rotgrønnsaker og lærdom fra bestemødrene sine.
Jonona Bakieva leder den tadsjikiska miljøorganisasjonen Little Earth, en av Naturvernforbundets partnere i Sentral-Asia. Foto: Tor Bjarne Christensen
I landet der over halvparten av landarealet ligger høyere enn tre tusen meter over havet, kan det bli tøft å holde varmen gjennom strenge vintere. De siste tiårene har også klimaendringer begynt å skape problemer for innbyggerne.
Varmere sommere, kaldere vintere
– Isbreene smelter. Forrige vinter hadde vi veldig høy temperatur. Allerede nå er det lite vann i perioder. Hvis dette fortsetter, vil folk mangle vann i fremtiden, forteller Jonona Bakieva, som leder miljøorganisasjonen Little Earth i Tadsjikistan.
Vannmangelen går ut over strømproduksjonen i landets mange vannkraftverk, noe som igjen fører til at mer skog hogges til fyring. For, selv om forrige vinter var varm, kan vintrene i fjellandet være ganske tøffe.
– Vinterene har blitt kaldere og sommerene har blitt varmere, forteller Jonona.
Kalde vintere skaper behov for oppvarming. I et land der strømforsyningen er ustabil og husene dårlig isolert kan det være en utfordring. At det store smelteverket TALCO legger beslag på 40 prosent av landets elektrisitet gjør ikke saken enklere.
Isolerer skoler
Hadde det ikke vært for de trekkfulle husene ville Jonona kanskje ikke stått utenfor Naturvernforbundets kontorer i Oslo i dag. Da ville også enda flere skolebarn frosset seg gjennom kalde vintre i dårlige skolebygg. I 2001 ble Little Earth med i Spare, som er Naturvernforbundets internasjonale skoleprosjekt om energi, klima og miljø. Gjennom Spare får elever blant annet lære om energi og energieffektivitet. De siste årene har de også samarbeidet med Naturvernforbundet om å bytte ut gamle vinduer, dører og ovner i skoler, finansiert med midler fra det norske utenriksdepartementet.
–Vi startet med 3-4 skoler. Nå har vi 70 skoler med til sammen 1500 elever hvert år, forteller Jonona stolt.
Vet lite om klimaendringer
Klasserom som har blitt isolert og fått ny ovn har fått økt innetemperatur med 6-9 grader samtidig som vedforbruket er redusert med 40 prosent. Dermed reduseres også klimagassutslippene. For mange tadsjiker er dette imidlertid problemstillinger de kjenner lite til. Det forsøker Little Earth å gjøre noe med.
– Folk flest i Tadsjikistan mangler informasjon om klimaendringene og hva de skyldes. En av de viktigste oppgavene våre er derfor å forklare dem hva som skjer, at alle mennesker er med på å påvirke klimaet gjennom forurensing, produksjon og forbruk. Nå begynner folk å forstå, forteller Jonona.
25.05.2018
Bloggeren Mia Frogner kjemper en stadig kamp for å holde plasten ute av kjøkkenet sitt. Det betyr mer rotgrønnsaker og lærdom fra bestemødrene sine.
19.05.2018
13.05.2018
Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.
12.05.2018
–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.
23.04.2018
Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.
20.04.2018
Det er ikke mangel på informasjon. Det er ikke det at vi ikke forstår. Likevel forsøples naturen hver eneste dag av plast vi lett kunne puttet i søppelkassa.
19.04.2018
Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.
19.04.2018
Oppskrift på plastplukkevanter med Naturvernforbundet-logo
13.04.2018
Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.
07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017
Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.
31.10.2017
Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?
30.10.2017
Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.