Du er her:

Bergen kommune ga dispensasjon til 112 nybygg der det er byggeforbyd i perioden 2011-2014 (ordfører Trude Drevland), Tromsø kommune ga dispensasjon til 146 nybygg (orfører Jens Johan Hjort), Karmøy kommune ga 203 dispensasjoner til nybygg (ordfører Einar Halvorsen) og i Arendal ga kommunen dispensasjon til 234 nybygg. Fotos: Hans Jørgen Brun, Mark Ledingham, Våge foto og Arendal kommune.

Bergen kommune ga dispensasjon til 112 nybygg der det er byggeforbyd i perioden 2011-2014 (ordfører Trude Drevland), Tromsø kommune ga dispensasjon til 146 nybygg (orfører Jens Johan Hjort), Karmøy kommune ga 203 dispensasjoner til nybygg (ordfører Einar Halvorsen) og i Arendal ga kommunen dispensasjon til 234 nybygg. Fotos: Hans Jørgen Brun, Mark Ledingham, Våge foto og Arendal kommune.

Med rett til å dispensere

Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.

■ I Sør-Varanger vil politikerne gi dispensasjon til bygging av godt over 100 hytter, langt flere garasjer og over 60 båtnaust, samt veier, parkeringsplasser, kaiområder med mer i strandsonen på Holmfossneset.

■ Ved Orkelsjøen i Oppdal har flere hytteeiere fått bygge ut hyttene sine, midt i et viktig villreinområde. I mai 2015 fikk kommunen en ny dispensasjonssøknad til vurdering.

■ I desember 2014 vedtok Narvik bystyre å legge et helt næringsområde på Ankenesleira i strandsonen.

– UTHULER LOVVERKET Image
Fotograf: UIO

Tre eksempler, blant hundrevis av andre. Ifølge plan- og bygningsloven er det forbudt å bygge i 100-metersbeltet ved sjø og langs ferskvann. Men loven gir kommunepolitikerne et redskap som gjør det mulig likevel. Dispensasjon. Og det brukes flittig. I 100-metersbeltet ved sjø fikk 83 av 100 søknader om nybygg dispensasjon i perioden 2011-2014. Holder vi erstatningsbyggene utenfor, fikk 80 prosent dispensasjon, i alt 2359 nybygg.

– Det er verdifullt å se på disse tallene. De viser at dispensasjonsordningen potensielt er farlig for norsk naturforvaltning. Dette kan uthule lovgrunnlaget, sier biologiprofessor Dag Olav Hessen (bildet) ved Universitetet i Oslo.

Les også: Der ingen skulle tro at noen får bo

ØYEBLIKKETS TYRANNI
Biologiprofessor Hessen mener at kommunenes mange dispensasjonssaker skyldes kommunepolitikere som lider under øyeblikkets tyranni.

– Alle er enige om at man skal følge lovgivningen, men det er tette forbindelser på lokalt nivå. Folk kjenner hverandre, og da er det lettere å si ja. Jeg tror også at mange ikke innser verdien av natur. Derfor blir den lett en salderingspost. Kommuner ser etter skatteinntekter og sier ja til utbygging for å øke kommunens inntekter. I møtet med virkeligheten er det naturen som må vike, sier Hessen, som også er kjent fra tv-programmet Big Bang på NRK.

Han er skeptisk til lokal forvaltning og mener at kommunepolitikerne må ta en stor del av ansvaret for at en lang rekke arter og naturtyper står på rødlisten.

– Absolutt! Dette blir summen av mange små nålestikk her og der. Over tid har det blitt en massiv nedbygging av norsk natur, sier Hessen.

– VIL BO VED ELVER OG SJØEN
Ordfører Cecilie Hansen (Sp) i Sør-Varanger kommune er opptatt av å legge forholdene til rette for innbyggerne. I perioden 2011-2014 ga hennes kommune dispensasjon til 9 av 10 søknader. Det synes ikke Hansen er så mye. Langt mer står imidlertid på trappene. På Holmfossneset vil politikerne nå gi tillatelse til over hundre hytter og en rekke naust, garasjer og infrastruktur i et naturskjønt område ved sjøen.

– Mange av dispensasjonene for bygging innenfor 100-metersbeltet gjelder båthus og brygger. Vi er veldig restriktive med bygging av hytter i 100-metersbeltet.

Når det gjelder Holmfossen hyttefelt, så kan det bygges 30 meter fra strandsonen i regulert område, vi har sagt 50 meter fra strandsonen, opplyser Kurt Wikan (Sp), leder i planutvalget.

– Det er attraktivt å bo ved elver og ved sjøen. I de områder hvor vi har bosetting av folk, vil vi gjerne legge til rette for utbygging, sier ordfører Hansen.

Les også: Hva gjør din kommune for miljøet?

– FORNUFTIG RESSURSBRUK
Kommunesektorens organisasjon (KS) minner om at lovverket åpner for dispensasjoner.

– Dispensasjon i seg selv er ikke nødvendigvis ensbetydende med at kommunene generelt er mer liberale. Alternativet til dispensasjon er ofte å kreve en helt ny reguleringsplan, sier avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø, Lasse Jalling i KS.

Han mener at det ofte er langt mer fornuftig ressursbruk å vurdere dispensasjon i stedet for at tiltakshaver må sende inn en helt ny reguleringsplan.

– Byggeforbudet i 100-metersbeltet er ikke absolutt. Det må veies opp mot andre hensyn. Er det for eksempel en kyststrekning med stort befolkningspress og allerede betydelig grad av utbygging, er det langt større grunn til å si nei til ny utbygging enn om det er i et område hvor strandlinjen er stort sett ubebygget, sier Jalling.

FROSKEN I VANNET
Biologiprofessor Hessen på sin side advarer mot følgene av all utbyggingen i de sårbare områdene.

– Faren ved dette er et kjent psykologisk fenomen. Man ser ikke endringene før det er for sent, fordi de skjer så gradvis. Det samme gjelder klimaendringene. Det blir som frosken som sitter i vannet og ikke merker at det blir varmere. Den blir sittende fordi det skjer gradvis. Hadde man sluppet den oppi det varme vannet, ville den straks hoppet ut, sier Hessen.

Nyheter

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018 | Sist oppdatert: 14.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Viser fra 25 til 36 av totalt 354 artikler

Relaterte tema