Du er her:

Bergen kommune ga dispensasjon til 112 nybygg der det er byggeforbyd i perioden 2011-2014 (ordfører Trude Drevland), Tromsø kommune ga dispensasjon til 146 nybygg (orfører Jens Johan Hjort), Karmøy kommune ga 203 dispensasjoner til nybygg (ordfører Einar Halvorsen) og i Arendal ga kommunen dispensasjon til 234 nybygg. Fotos: Hans Jørgen Brun, Mark Ledingham, Våge foto og Arendal kommune.

Bergen kommune ga dispensasjon til 112 nybygg der det er byggeforbyd i perioden 2011-2014 (ordfører Trude Drevland), Tromsø kommune ga dispensasjon til 146 nybygg (orfører Jens Johan Hjort), Karmøy kommune ga 203 dispensasjoner til nybygg (ordfører Einar Halvorsen) og i Arendal ga kommunen dispensasjon til 234 nybygg. Fotos: Hans Jørgen Brun, Mark Ledingham, Våge foto og Arendal kommune.

Med rett til å dispensere

Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.

■ I Sør-Varanger vil politikerne gi dispensasjon til bygging av godt over 100 hytter, langt flere garasjer og over 60 båtnaust, samt veier, parkeringsplasser, kaiområder med mer i strandsonen på Holmfossneset.

■ Ved Orkelsjøen i Oppdal har flere hytteeiere fått bygge ut hyttene sine, midt i et viktig villreinområde. I mai 2015 fikk kommunen en ny dispensasjonssøknad til vurdering.

■ I desember 2014 vedtok Narvik bystyre å legge et helt næringsområde på Ankenesleira i strandsonen.

– UTHULER LOVVERKET Image
Fotograf: UIO

Tre eksempler, blant hundrevis av andre. Ifølge plan- og bygningsloven er det forbudt å bygge i 100-metersbeltet ved sjø og langs ferskvann. Men loven gir kommunepolitikerne et redskap som gjør det mulig likevel. Dispensasjon. Og det brukes flittig. I 100-metersbeltet ved sjø fikk 83 av 100 søknader om nybygg dispensasjon i perioden 2011-2014. Holder vi erstatningsbyggene utenfor, fikk 80 prosent dispensasjon, i alt 2359 nybygg.

– Det er verdifullt å se på disse tallene. De viser at dispensasjonsordningen potensielt er farlig for norsk naturforvaltning. Dette kan uthule lovgrunnlaget, sier biologiprofessor Dag Olav Hessen (bildet) ved Universitetet i Oslo.

Les også: Der ingen skulle tro at noen får bo

ØYEBLIKKETS TYRANNI
Biologiprofessor Hessen mener at kommunenes mange dispensasjonssaker skyldes kommunepolitikere som lider under øyeblikkets tyranni.

– Alle er enige om at man skal følge lovgivningen, men det er tette forbindelser på lokalt nivå. Folk kjenner hverandre, og da er det lettere å si ja. Jeg tror også at mange ikke innser verdien av natur. Derfor blir den lett en salderingspost. Kommuner ser etter skatteinntekter og sier ja til utbygging for å øke kommunens inntekter. I møtet med virkeligheten er det naturen som må vike, sier Hessen, som også er kjent fra tv-programmet Big Bang på NRK.

Han er skeptisk til lokal forvaltning og mener at kommunepolitikerne må ta en stor del av ansvaret for at en lang rekke arter og naturtyper står på rødlisten.

– Absolutt! Dette blir summen av mange små nålestikk her og der. Over tid har det blitt en massiv nedbygging av norsk natur, sier Hessen.

– VIL BO VED ELVER OG SJØEN
Ordfører Cecilie Hansen (Sp) i Sør-Varanger kommune er opptatt av å legge forholdene til rette for innbyggerne. I perioden 2011-2014 ga hennes kommune dispensasjon til 9 av 10 søknader. Det synes ikke Hansen er så mye. Langt mer står imidlertid på trappene. På Holmfossneset vil politikerne nå gi tillatelse til over hundre hytter og en rekke naust, garasjer og infrastruktur i et naturskjønt område ved sjøen.

– Mange av dispensasjonene for bygging innenfor 100-metersbeltet gjelder båthus og brygger. Vi er veldig restriktive med bygging av hytter i 100-metersbeltet.

Når det gjelder Holmfossen hyttefelt, så kan det bygges 30 meter fra strandsonen i regulert område, vi har sagt 50 meter fra strandsonen, opplyser Kurt Wikan (Sp), leder i planutvalget.

– Det er attraktivt å bo ved elver og ved sjøen. I de områder hvor vi har bosetting av folk, vil vi gjerne legge til rette for utbygging, sier ordfører Hansen.

Les også: Hva gjør din kommune for miljøet?

– FORNUFTIG RESSURSBRUK
Kommunesektorens organisasjon (KS) minner om at lovverket åpner for dispensasjoner.

– Dispensasjon i seg selv er ikke nødvendigvis ensbetydende med at kommunene generelt er mer liberale. Alternativet til dispensasjon er ofte å kreve en helt ny reguleringsplan, sier avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø, Lasse Jalling i KS.

Han mener at det ofte er langt mer fornuftig ressursbruk å vurdere dispensasjon i stedet for at tiltakshaver må sende inn en helt ny reguleringsplan.

– Byggeforbudet i 100-metersbeltet er ikke absolutt. Det må veies opp mot andre hensyn. Er det for eksempel en kyststrekning med stort befolkningspress og allerede betydelig grad av utbygging, er det langt større grunn til å si nei til ny utbygging enn om det er i et område hvor strandlinjen er stort sett ubebygget, sier Jalling.

FROSKEN I VANNET
Biologiprofessor Hessen på sin side advarer mot følgene av all utbyggingen i de sårbare områdene.

– Faren ved dette er et kjent psykologisk fenomen. Man ser ikke endringene før det er for sent, fordi de skjer så gradvis. Det samme gjelder klimaendringene. Det blir som frosken som sitter i vannet og ikke merker at det blir varmere. Den blir sittende fordi det skjer gradvis. Hadde man sluppet den oppi det varme vannet, ville den straks hoppet ut, sier Hessen.

Nyheter

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Champ1

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Erna og Jonas
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Hvem er grønnest - Erna eller Jonas?

27.07.2017

Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.

Partilederne samlet uten logo 7 2

Hvor dyrt vil de selge seg?

27.07.2017

Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?

Viser fra 37 til 48 av totalt 347 artikler

Relaterte tema