Slitasje fra dekk er et langt større miljøproblem enn tidligere antatt. Rundt halvparten av dekkets masse er plast, som slites av i små fragmenter og ender opp i naturen. Foto: Kristian S. Aas.

MIKROPLAST

Publisert 13.04.2018 av

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

Ser du alt det svarte som ligger igjen i snøhaugene langs veien når snøen smelter? Det er en god cocktail av alt det som vår bilkjøring har etterlatt seg gjennom vinteren. Partikler fra forbrenning av bensin og diesel, småstein og sand, avslitt asfalt. Og plast. Mye plast.

Bildekk er laget av en blanding av gummi og syntetisk gummi, samt tilsetningsstoffer. Den syntetiske gummien står for rundt halvparten av dekkets masse, og er plast. Samtidig finnes det plastforbindelser både i veimaling og i asfalt. Alt dette slites når biler kjører på veiene, snø skrapes av veiene og piggdekk borer seg ned i veiene. Det måkes av veiene, og legges i hauger, dumpes i sjøen eller forsvinner i avløpet med regn og smeltet snø. Hvis det da ikke tørker, svever i lufta, spres i naturen og pustes inn av oss. 10 000 tonn dekkstøv gir 5000 tonn plast 5000 tonn plast årlig, samt 5000 tonn nedbrytbare partikler. Det er mengden partikler fra slitte dekk som konsulentselskapet Mepex anslår blir liggende igjen langs norske veier hvert år. De estimerer at rundt halvparten av dette blir til mikroplast i havet, altså cirka 2500 tonn. Pluss på 320 tonn plast fra vegmaling og en ukjent mengde fra plasttilsetninger i asfalt, og du har Norges desidert største kilde til mikroplast i havet og i jordsmonnet. Estimater fra andre land som har undersøkt hvor mikroplasten kommer fra, viser lignende tall. Bildekk er hovedkilden til mikroplast i naturen. Fragmentene er så små at de er vanskelige å finne igjen, men mikroplaststudier av havvann har tidligere avdekket små, svarte partikler som forskerne ikke kunne finne opphavet til. En teori er at disse kommer fra slitte bildekk.

Ny kunnskap på vei
Det er gjort lite forskning på området, så tallene som til nå er publisert er anslag. Men Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har nå et prosjekt som kalles «microTyre», som skal identifisere dekkpartiklene som havner i miljøet. Dette vil gjøre anslagene sikrere. Prosjektleder David Pettersen Eidsvoll har ingen resultater klare for publisering ennå, men ny kunnskap er på vei.
– Vi har nylig laget en rapport for Miljødirektoratet som sammenfatter all dokumentasjon til dags dato om dekk og spredning. Denne blir snart publisert. Det finnes få empiriske data om spredningen, men estimatene er skyhøye. Vi håper å tette dette kunnskapshullet, sier Eidsvoll.
De tar nå prøver fra veimiljøet for å finne igjen plastpartikler fra dekk.
– Vi finner mye av det vi kaller «veistøv» nær veien, logisk nok. Men rundt 10 meter bortenfor er det overraskende mye mindre. Noen steder ser det ut til å være fraværende. Veistøvet består av sot fra forbrent drivstoff, grus, sand og jord, avslitt asfalt, veimaling og bildekk for å nevne noe. Ofte finner vi små konglomerater som er en blanding av alle disse elementene. De ser ut som bittesmå klumper bundet til asfalten. De er ofte er litt klebrige og har lett for å klumpe seg med andre deler. Partiklene som stammer direkte fra bildekkene er så små, så finpartikulære, at de er vanskelig å skille fra det andre. Men de faktiske tallene kommer snart, sier Eidsvoll.

– Kjør mindre bil!
Statens vegvesen jobber nå for å finne ut hvilke tiltak de skal sette inn for å hindre plastspredningen fra norske veier. Ett tiltak peker seg ut.
– Selvfølgelig er det aller beste tiltaket å ikke kjøre bil, sier overingeniør Kjersti Wike Kronvall i Statens vegvesen.
Men vi får ikke fjernet all trafikk. Tekniske løsninger må også til for å hindre spredning av plast. Dekkprodusenter må se på materialene de bruker i dekkene, og prøve å erstatte plasten med nedbrytbare materialer. Vegvesenets foreslåtte tiltak deler seg i to hovedgrupper: tiltak som skal hindre at mikroplast dannes, og tiltak for å samle opp den mikroplasten som er dannet før den havner i naturen. Nedbrytbare materialer i dekkene, økokjøring og redusert trafikk faller inn i den første gruppa, mens tiltak som vegvasking, støvsuging, spyling av veikanter, sedimentasjonsbasseng og snøhåndtering faller inn i gruppe nummer to. Dekkbransjen vil samarbeide
– Det er cirka én kilo masse som slites av fra hvert dekk i løpet av dekkets levetid. Samtidig selges det rundt fire millioner dekk hvert år i Norge. Det blir mange partikler. Vi er også interessert i å finne ut hvor dette blir av, og hva konsekvensene er, sier Jon Erik Ludvigsen, daglig leder i Dekkimportørenes forening og Norsk Dekkretur.

Ludvigsen deltok på arrangementet «Naturlig onsdag» i Bergen for to år siden, rett etter at rapporten som pekte ut bildekk som en hovedkilde til mikroplastforurensning kom ut. Siden da har det skjedd mye, ifølge Ludvigsen.
– Nå forskes det på dette, i flere miljøer i Norge og i flere land. Vi har bidratt med dekkprøver, så forskerne kan se om de finner igjen de samme stoffene i sine feltprøver.
Ludvigsen og dekkbransjen vil gjerne samarbeide, både med forskningsmiljøer og miljøvernere, for å avdekke og løse problemet.
– Jeg tror vi finner gode resultater raskere hvis vi samarbeider og søker kunnskap, sier Ludvigsen.

Les Natur & miljøs temanummer om plast: