Tonstad vindkraftverk, Agder
Sprenger seg vei i ville heier
28.08.2019
Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.
Slitasje fra dekk er et langt større miljøproblem enn tidligere antatt. Rundt halvparten av dekkets masse er plast, som slites av i små fragmenter og ender opp i naturen. Foto: Kristian S. Aas.
MIKROPLAST
Ser du alt det svarte som ligger igjen i snøhaugene langs veien når snøen smelter? Det er en god cocktail av alt det som vår bilkjøring har etterlatt seg gjennom vinteren. Partikler fra forbrenning av bensin og diesel, småstein og sand, avslitt asfalt. Og plast. Mye plast.
HVA KAN DU GJØRE?
HVA KAN MYNDIGHETENE GJØRE?
|
Bildekk er laget av en blanding av gummi og syntetisk gummi, samt tilsetningsstoffer. Den syntetiske gummien står for rundt halvparten av dekkets masse, og er plast. Samtidig finnes det plastforbindelser både i veimaling og i asfalt. Alt dette slites når biler kjører på veiene, snø skrapes av veiene og piggdekk borer seg ned i veiene. Det måkes av veiene, og legges i hauger, dumpes i sjøen eller forsvinner i avløpet med regn og smeltet snø. Hvis det da ikke tørker, svever i lufta, spres i naturen og pustes inn av oss. 10 000 tonn dekkstøv gir 5000 tonn plast 5000 tonn plast årlig, samt 5000 tonn nedbrytbare partikler. Det er mengden partikler fra slitte dekk som konsulentselskapet Mepex anslår blir liggende igjen langs norske veier hvert år. De estimerer at rundt halvparten av dette blir til mikroplast i havet, altså cirka 2500 tonn. Pluss på 320 tonn plast fra vegmaling og en ukjent mengde fra plasttilsetninger i asfalt, og du har Norges desidert største kilde til mikroplast i havet og i jordsmonnet. Estimater fra andre land som har undersøkt hvor mikroplasten kommer fra, viser lignende tall. Bildekk er hovedkilden til mikroplast i naturen. Fragmentene er så små at de er vanskelige å finne igjen, men mikroplaststudier av havvann har tidligere avdekket små, svarte partikler som forskerne ikke kunne finne opphavet til. En teori er at disse kommer fra slitte bildekk.
Ny kunnskap på vei
Det er gjort lite forskning på området, så tallene som til nå er publisert er anslag. Men Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har nå et prosjekt som kalles «microTyre», som skal identifisere dekkpartiklene som havner i miljøet. Dette vil gjøre anslagene sikrere. Prosjektleder David Pettersen Eidsvoll har ingen resultater klare for publisering ennå, men ny kunnskap er på vei.
– Vi har nylig laget en rapport for Miljødirektoratet som sammenfatter all dokumentasjon til dags dato om dekk og spredning. Denne blir snart publisert. Det finnes få empiriske data om spredningen, men estimatene er skyhøye. Vi håper å tette dette kunnskapshullet, sier Eidsvoll.
De tar nå prøver fra veimiljøet for å finne igjen plastpartikler fra dekk.
– Vi finner mye av det vi kaller «veistøv» nær veien, logisk nok. Men rundt 10 meter bortenfor er det overraskende mye mindre. Noen steder ser det ut til å være fraværende. Veistøvet består av sot fra forbrent drivstoff, grus, sand og jord, avslitt asfalt, veimaling og bildekk for å nevne noe. Ofte finner vi små konglomerater som er en blanding av alle disse elementene. De ser ut som bittesmå klumper bundet til asfalten. De er ofte er litt klebrige og har lett for å klumpe seg med andre deler. Partiklene som stammer direkte fra bildekkene er så små, så finpartikulære, at de er vanskelig å skille fra det andre. Men de faktiske tallene kommer snart, sier Eidsvoll.
– Kjør mindre bil!
Statens vegvesen jobber nå for å finne ut hvilke tiltak de skal sette inn for å hindre plastspredningen fra norske veier. Ett tiltak peker seg ut.
– Selvfølgelig er det aller beste tiltaket å ikke kjøre bil, sier overingeniør Kjersti Wike Kronvall i Statens vegvesen.
Men vi får ikke fjernet all trafikk. Tekniske løsninger må også til for å hindre spredning av plast. Dekkprodusenter må se på materialene de bruker i dekkene, og prøve å erstatte plasten med nedbrytbare materialer. Vegvesenets foreslåtte tiltak deler seg i to hovedgrupper: tiltak som skal hindre at mikroplast dannes, og tiltak for å samle opp den mikroplasten som er dannet før den havner i naturen. Nedbrytbare materialer i dekkene, økokjøring og redusert trafikk faller inn i den første gruppa, mens tiltak som vegvasking, støvsuging, spyling av veikanter, sedimentasjonsbasseng og snøhåndtering faller inn i gruppe nummer to. Dekkbransjen vil samarbeide
– Det er cirka én kilo masse som slites av fra hvert dekk i løpet av dekkets levetid. Samtidig selges det rundt fire millioner dekk hvert år i Norge. Det blir mange partikler. Vi er også interessert i å finne ut hvor dette blir av, og hva konsekvensene er, sier Jon Erik Ludvigsen, daglig leder i Dekkimportørenes forening og Norsk Dekkretur.
Ludvigsen deltok på arrangementet «Naturlig onsdag» i Bergen for to år siden, rett etter at rapporten som pekte ut bildekk som en hovedkilde til mikroplastforurensning kom ut. Siden da har det skjedd mye, ifølge Ludvigsen.
– Nå forskes det på dette, i flere miljøer i Norge og i flere land. Vi har bidratt med dekkprøver, så forskerne kan se om de finner igjen de samme stoffene i sine feltprøver.
Ludvigsen og dekkbransjen vil gjerne samarbeide, både med forskningsmiljøer og miljøvernere, for å avdekke og løse problemet.
– Jeg tror vi finner gode resultater raskere hvis vi samarbeider og søker kunnskap, sier Ludvigsen.
Les Natur & miljøs temanummer om plast:
28.08.2019
Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.
23.08.2019
Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.
23.08.2019
Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.
21.08.2019
Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.
12.08.2019
Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.
02.08.2019
Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.
01.06.2019
Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.
01.06.2019
Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?
31.01.2019
– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.
28.01.2019
2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?
06.12.2018
Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?
30.11.2018
Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.