Du er her:

Brøytekanter med forurensning fra biler.

Slitasje fra dekk er et langt større miljøproblem enn tidligere antatt. Rundt halvparten av dekkets masse er plast, som slites av i små fragmenter og ender opp i naturen. Foto: Kristian S. Aas.

MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

Ser du alt det svarte som ligger igjen i snøhaugene langs veien når snøen smelter? Det er en god cocktail av alt det som vår bilkjøring har etterlatt seg gjennom vinteren. Partikler fra forbrenning av bensin og diesel, småstein og sand, avslitt asfalt. Og plast. Mye plast.

HVA KAN DU GJØRE?

  • Kjør mindre bil! Busser sliter også på dekkene, men en buss kan erstatte mange biler. Sykkeldekk slites mindre, fordi de er tynnere, sykkelen er lettere enn bilen og farten er lavere.
     
  • Ikke kjør med vinterdekk lenger enn nødvendig. Vinterdekk består av mykere gummiblandinger, og slites lettere enn sommerdekk.
     
  • Når du må kjøre, kjør jevnt og defensivt. Følg prinsippene for «øko-kjøring», følg med på trafikken og tilpass deg i god tid. Prøv å unngå rask akselerasjon og oppbremsing.

HVA KAN MYNDIGHETENE GJØRE?

  • Bedre kollektivtrafikk, gange og sykkel for å stimulere alternativer til bilbruk.
     
  • Begrense bilbruken direkte.
     
  • Øke vegvasking og rensing av vegkanter.
     
  • Bevilge penger til forskning på dekk med større andel nedbrytbart materiale.
     
  • Rense avløpsvann fra veier. Dette gjøres i dag kun ved tunneler og på en kort strekning av E6 ved Gardermoen. Dyrt tiltak, men kan være aktuelt på spesielt trafikkerte strekninger.

Bildekk er laget av en blanding av gummi og syntetisk gummi, samt tilsetningsstoffer. Den syntetiske gummien står for rundt halvparten av dekkets masse, og er plast. Samtidig finnes det plastforbindelser både i veimaling og i asfalt. Alt dette slites når biler kjører på veiene, snø skrapes av veiene og piggdekk borer seg ned i veiene. Det måkes av veiene, og legges i hauger, dumpes i sjøen eller forsvinner i avløpet med regn og smeltet snø. Hvis det da ikke tørker, svever i lufta, spres i naturen og pustes inn av oss. 10 000 tonn dekkstøv gir 5000 tonn plast 5000 tonn plast årlig, samt 5000 tonn nedbrytbare partikler. Det er mengden partikler fra slitte dekk som konsulentselskapet Mepex anslår blir liggende igjen langs norske veier hvert år. De estimerer at rundt halvparten av dette blir til mikroplast i havet, altså cirka 2500 tonn. Pluss på 320 tonn plast fra vegmaling og en ukjent mengde fra plasttilsetninger i asfalt, og du har Norges desidert største kilde til mikroplast i havet og i jordsmonnet. Estimater fra andre land som har undersøkt hvor mikroplasten kommer fra, viser lignende tall. Bildekk er hovedkilden til mikroplast i naturen. Fragmentene er så små at de er vanskelige å finne igjen, men mikroplaststudier av havvann har tidligere avdekket små, svarte partikler som forskerne ikke kunne finne opphavet til. En teori er at disse kommer fra slitte bildekk.

Ny kunnskap på vei
Det er gjort lite forskning på området, så tallene som til nå er publisert er anslag. Men Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har nå et prosjekt som kalles «microTyre», som skal identifisere dekkpartiklene som havner i miljøet. Dette vil gjøre anslagene sikrere. Prosjektleder David Pettersen Eidsvoll har ingen resultater klare for publisering ennå, men ny kunnskap er på vei.
– Vi har nylig laget en rapport for Miljødirektoratet som sammenfatter all dokumentasjon til dags dato om dekk og spredning. Denne blir snart publisert. Det finnes få empiriske data om spredningen, men estimatene er skyhøye. Vi håper å tette dette kunnskapshullet, sier Eidsvoll.
De tar nå prøver fra veimiljøet for å finne igjen plastpartikler fra dekk.
– Vi finner mye av det vi kaller «veistøv» nær veien, logisk nok. Men rundt 10 meter bortenfor er det overraskende mye mindre. Noen steder ser det ut til å være fraværende. Veistøvet består av sot fra forbrent drivstoff, grus, sand og jord, avslitt asfalt, veimaling og bildekk for å nevne noe. Ofte finner vi små konglomerater som er en blanding av alle disse elementene. De ser ut som bittesmå klumper bundet til asfalten. De er ofte er litt klebrige og har lett for å klumpe seg med andre deler. Partiklene som stammer direkte fra bildekkene er så små, så finpartikulære, at de er vanskelig å skille fra det andre. Men de faktiske tallene kommer snart, sier Eidsvoll.

– Kjør mindre bil!
Statens vegvesen jobber nå for å finne ut hvilke tiltak de skal sette inn for å hindre plastspredningen fra norske veier. Ett tiltak peker seg ut.
– Selvfølgelig er det aller beste tiltaket å ikke kjøre bil, sier overingeniør Kjersti Wike Kronvall i Statens vegvesen.
Men vi får ikke fjernet all trafikk. Tekniske løsninger må også til for å hindre spredning av plast. Dekkprodusenter må se på materialene de bruker i dekkene, og prøve å erstatte plasten med nedbrytbare materialer. Vegvesenets foreslåtte tiltak deler seg i to hovedgrupper: tiltak som skal hindre at mikroplast dannes, og tiltak for å samle opp den mikroplasten som er dannet før den havner i naturen. Nedbrytbare materialer i dekkene, økokjøring og redusert trafikk faller inn i den første gruppa, mens tiltak som vegvasking, støvsuging, spyling av veikanter, sedimentasjonsbasseng og snøhåndtering faller inn i gruppe nummer to. Dekkbransjen vil samarbeide
– Det er cirka én kilo masse som slites av fra hvert dekk i løpet av dekkets levetid. Samtidig selges det rundt fire millioner dekk hvert år i Norge. Det blir mange partikler. Vi er også interessert i å finne ut hvor dette blir av, og hva konsekvensene er, sier Jon Erik Ludvigsen, daglig leder i Dekkimportørenes forening og Norsk Dekkretur.

Ludvigsen deltok på arrangementet «Naturlig onsdag» i Bergen for to år siden, rett etter at rapporten som pekte ut bildekk som en hovedkilde til mikroplastforurensning kom ut. Siden da har det skjedd mye, ifølge Ludvigsen.
– Nå forskes det på dette, i flere miljøer i Norge og i flere land. Vi har bidratt med dekkprøver, så forskerne kan se om de finner igjen de samme stoffene i sine feltprøver.
Ludvigsen og dekkbransjen vil gjerne samarbeide, både med forskningsmiljøer og miljøvernere, for å avdekke og løse problemet.
– Jeg tror vi finner gode resultater raskere hvis vi samarbeider og søker kunnskap, sier Ludvigsen.

Les Natur & miljøs temanummer om plast:

 

Nyheter

DSC_4219

Alle fugler små de er ...

06.08.2014

Gjøk og sisik, trost og stær – synger alle dage … Ja, men de er ikke like tallrike som før. Mange trekkfugler går kraftig tilbake, for noen har fallet vært dramatisk. Vi var med på ringmerking på Jomfruland da våren og fuglesangen var som sterkest.

Tony Juniper Foto Tor Bjarne Christensen

What has nature ever done for us?

30.07.2014

– Uten «naturkapital» er det ingen annen kapital heller. Samfunn og økonomi er hundre prosent avhengig av naturen, sier Tony Juniper, mannen bak boken "What has nature ever done for us?"

DSC_4455
Invaderende fremmede planter selges uten advarsel

«Levende forurensning» til salgs

18.06.2014

Planter som utgjør en svært høy risiko for norsk natur selges fortsatt i hagesentre og planteskoler over hele landet. En undersøkelse Natur & miljø har utført, viser at 29 av de 71 aller verste skadegjørerne selges uten noen form for advarsel.

IMG_1665

Natur & miljø komplett på nett

16.06.2014

- Dette er en milepæl i arbeidet med å gjøre norsk miljøbevegelses historie tilgjengelig på nett. Det sier redaktør Kristian Skjellum Aas i Natur & miljø.

Southdown gasskraftverk foto russelstreet

Ville redde elver med gasskraft

12.06.2014

Hadde det vært opp til Naturvernforbundet, ville det blitt bygget flere gasskraftverk i Norge på 1970-tallet. – Vårt alternativ til vannkraft er gasskraft, mente naturvernerne, som aktivt jobbet for gasskraft i Norge.

Mardalsfossen_Waterfall_Norway_2004 Utsnitt Peter John Acklam

Norges første lenkegjeng

19.05.2014

Med hjemmesmidde lenker boltet norske miljøvernere seg fast for å hindre at Mardøla ble lagt i rør. Det var første gang miljøbevegelsen tok i bruk sitt mektigste våpen. Norges første lenkegjeng forandret norsk miljøkamp – for alltid.

Ellen Paalgard 1 Foto Tor Bjarne Christensen

Nestleder med sans for naturglede

07.05.2014

– Noen politikere sier at naturen må vike for et moderne samfunn, men naturen er faktisk grunnlaget for et moderne samfunn. Det er det vi må få folk til å se, sier Naturvernforbundets ferske nestleder Ellen Munden Paalgard (34).

Namsblank foto Per Harald Olsen NTNU

Norges forunderligste fisk

30.04.2014

I Namsen lever en skapning det ikke finnes maken til noe sted, i hele verden. For 9500 år siden skilte namsblanken lag med den vanlige laksen, og siden har den levd isolert i øvre del av vassdraget.

R3-Tradalger04
Erfaren havforsker roper varsko

Slam kveler livet i kyst- og fjordområder

15.04.2014

Utslipp av næringssalter, overfiske og klimaendringer er i ferd med å kvele livet langs kysten og i en rekke fjorder på Sør- og Vestlandet. – Jeg ser grunn til å rope et varsko, sier marinbiolog Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Per erik schulze bredde straubebilde

Krever utslippskutt fra oppdrett

15.04.2014

Mens utslipp av næringssalter fra kloakk og industri har strenge rensekrav, går slike utslipp urenset rett ut i havet fra oppdrettsanleggene. Naturvernforbundet krever nå utslippskutt fra oppdrettsbransjen.

IMG_6664
Erik Sture Larre fyller 100 år

Ble naturverner i Gestapos fengsel

26.03.2014

Det var da han lå i Gestapos fengsel, utmagret og med skjørbuk, med hender og føtter låst bak på ryggen, at Erik Sture Larre bestemte seg for hva han ville bruke livet sitt til, hvis han overlevde.

Viser fra 121 til 132 av totalt 334 artikler