Du er her:

Blogger Mia Frogner

Mia Frogner står bak bloggen og kokeboken Green Bonanza. I flere år har hun skrevet om å redusere plastbruken på kjøkkenet sitt (Foto: Mia Frogner).

MIAS KJØKKEN - Mindre plast, mer røtter

Bloggeren Mia Frogner kjemper en stadig kamp for å holde plasten ute av kjøkkenet sitt. Det betyr mer rotgrønnsaker og lærdom fra bestemødrene sine.

– Kjøkkenet er et av de viktigste rommene i huset for meg. Det skal være et sosialt rom og har en meditativ funksjon i livet mitt. Jeg bruker kjøkkenet som et sted å lande etter arbeidsdagen. Der kan jeg stå og holde på med mitt. Det er taktilt arbeid. Her er det viktig hvordan det føles å ta på redskapene og matvarene, sier Mia Frogner.

Ser til bestemødrene
Hun er kokebokforfatter og driver den veganske matbloggen Green Bonanza. Der har hun i flere år skrevet om hvordan hun forsøker å gjøre kjøkkenet sitt mer plastfritt. Det har handlet om å ta bevisste valg for å finne rutiner og løsninger som gjør plastforbruket så lavt som mulig, men som også harmonerer med en travel hverdag.

Image– Jeg blir inspirert av bestemødrene mine sine holdninger og tradisjoner rundt mat. Jeg hadde besteforeldre som bodde på gård og husker kjøkkenet som det eneste rommet i huset som alltid var godt og varmt. Som voksen har jeg tatt med meg den rollen måltidet har og at det alltid er litt hellig når alle setter seg ned ved bordet. I mitt liv har kjøkkenet alltid vært der man har de beste samtalene, sier Frogner.

Kjøper mer sesongbasert
– Jeg synes det er absurd at vi bruker noe så lite nedbrytbart som plast til engangsbruk. Etter at jeg ble mer bevisst på dette ser jeg det over alt hele tiden, sier bloggeren.

For tre år siden begynte hun å skrive om å gjøre kjøkkenet sitt mer plastfritt. Kampen pågår ennå.

– Jeg begynte med å bruke opp alt jeg hadde. Jeg tror ikke på å kaste det man har for å kjøpe alt nytt. En slik livsstilsendring skal ikke handle om å øke forbruket. Vi har faset ut det vi har hatt av plast. Samtidig forsøker jeg å redusere bruken av matvarer som alltid er i plast og kjøpe mer av det andre. Frukt er ikke noe problem, men til middag blir det mye sesongbaserte matvarer som hodekål og purre. Det har vært viktig for meg å ikke være så streng mot meg selv at jeg ikke kan kjøpe tomater pakket inn i plast uten enorme kvaler. Jeg har funnet en gylden middelvei. All respekt til de som driver med zero waste, men jeg blir sur av å reise byen rundt for å finne mat jeg kan spise.

Kampen som bare blir tøffere
Å velge plastfritt har ikke blitt lettere, forteller Frogner. Da hun flyttet fra Grønland i Oslo til Nesodden ble hun mer avhengig av matvarekjedene og deres plastinnpakkede mat. I et blogginnlegg forsøker hun å  handle inn til middag på Meny uten engangsemballasje og ender til slutt opp med en middag uten en skikkelig proteinkilde.

– Da innså jeg at det å droppe løsvekt også er en måte å effektivisere butikken på. Det tok en evighet for fyren i kassa å slå inn alle kodene. Jeg ble stående i en kø som bare ble lengre og lengre. Etterhvert ville jeg bare forsvinne.

Kjøper inn stort og lagrer på norgesglass
Jeg synes at man har stoppet litt opp med å forsøke å finne alternative stoffer til plast som er nedbrytbare. Det er lite innovasjonsvilje fra de som gjør pakkinga, mener Frogner. Nå forsøker hun å kjøpe inn i store kvanta hver gang hun finner varer i løsvekt. Tørrvarer oppbevarer hun i norgesglass som kan stables oppå hverandre i skap og skuffer.
– Ett triks hvis alt ikke får plass i glasset er å oppbevare de halvtomme posene på et eget sted, sier hun.

Å være kreativ med det man har
– Jeg bruker ikke plastposer eller folie, men heller bivokspapir eller papirposer. Jeg skulle ønske det ikke trengte å være en nisje. Besteforeldrene våre gikk på butikken og ba om ti poteter og en halv kilo sukker. Det var en generasjon som kunne mye som vi ikke kan. Å koke kraft og å bruke restemat føler jeg er en arv fra den generasjonen. De gjorde det av nødvendighet, sier bloggeren.
– Jeg synes man kan være kreative med det man har heller enn å kaste og kjøpe nytt. Vi blir mindre bevisste på hva vi kaster og hvor det blir av, og hvorfor vi gjør det. Kanskje mest hvorfor, sier Mia Frogner.

Image
Det første steget mot et mer plastfritt kjøkken kan være å koke suppe på rotgrønnsaker. Det er lettere å handle etter sesong når man skal unngå plastemballasje Foto: Mia Frogner.

 

Nyheter

Isbjoern-nett
Langlesning:

Oppskrift på en klimaavtale

26.11.2015

Mandag 30. november startet det 21. klimatoppmøtet i Paris, og det forventes at verden endelig skal komme frem til en internasjonal klimaavtale som omfatter alle land. Men veien dit har vært tornefull, dramatisk, underholdende, frustrerende og lang. Les Natur & miljøs historiske skråblikk på 23 år med klimaforhandlinger.

IMG_9390
Naturvernforbundets landsmøte åpnet:

- Klimaendringer forsterker flyktningproblemene

06.11.2015

- Mellom tre og syv ganger flere mennesker fordrives av naturkatastrofer enn av krig. Flyktninghjelpen og Naturvernforbundet har felles sak i å kjempe mot klimaendringer, arbeide for å gjøre land mer robuste overfor klimaendringer og for å forebygge klima- og naturødeleggelser. Det var budskapet fra generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen da han sparket i gang Naturvernforbundets landsmøte i Sarpsborg.

Fjernet oljefyr
Se kommunene som fyrte med olje

Norges 232 fossile kommuner

12.10.2015

Det er ikke lønnsomt, det forurenser og blir forbudt om noen år. Likevel fyrte 232 kommuner med olje i løpet av perioden 2012-2014. Bare seksten kommuner hadde null i CO²-utslipp fra sine bygg. Hvorfor er det så vanskelig å bli helt oljefri? Natur & miljø har listen over de fossile kommunene.

IMG_20150712_120427 (2)

– Vokterhunder kan stanse rovdyrene

02.10.2015

Sauemelk, smakfulle oster og vokterhunder kan være redningen for bønder som vil beskytte sauene sine mot rovdyr. – Hunder har voktet sauer i tusenvis av år. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, sier Slavomir Janda.

Istock hovedbilde

Oppskrift på miljøødeleggelse

21.09.2015

Man tager et stykke sårbar natur, åpner for snøskuterkjøring, dumping av gruveslam, oljeboring og rasering av villmark. Overse faglige råd og krydre det hele med blyhagl. Serveres med jevnt stigende temperatur til kommende generasjoner.

Snøskuter nettsak
VALG 2015

40 080 fikk kjøre i utmark

14.09.2015

Norske kommuner har lenge gitt grønt lys til folk som vil kjøre i skog og mark. Dagens kommunestyrer sa knapt nei til noen søknader om dispensasjon fra kjøreforbundet i perioden 2011-2014. Kystpartikommuner sa ja til flest, mens Ap og Venstre hadde lavest andel dispensasjoner.

Rovdyr nettsak
Valg 2015

854 rovdyr drept

31.08.2015

Fra 2011-2014 ble det drept 51 ulver, 44 bjørner, 346 jerver og 413 gauper i Norge, til sammen 854 dyr. Det er 53 flere enn i perioden 2007-2010. Her er kommunene hvor det ble drept flest rovdyr de fire siste årene:

Klimautslipp nettsak
Valg 2015

Museskritt mot bærekraftig hverdag

26.08.2015

Fra 2013 til 2014 ble Norges totale klimagassutslipp redusert med 0,15 prosent. Hver nordmann slapp ut 0,9 tonn CO2 mindre årlig i perioden 2011-2014 sammenlignet med 2007-2010. Det gir en prosentvis nedgang på 7,4 prosent per hode.

Avfall nettsak
Valg 2015

Fullere søppelkasser

24.08.2015

Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.

Resirkulering nettsak
Valg 2015

Hvilken kommune gjenvant mest?

21.08.2015

Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.

Strandsone nettsak(1)
Valg 2015

86 av 100 fikk bygge

19.08.2015

Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langs ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007-2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.

Ordførerbilder

Med rett til å dispensere

10.08.2015

Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.

Viser fra 97 til 108 av totalt 338 artikler