Du er her:

Miljøorganisasjoner kritiserer oljebransjens påvirkning på klimaprosessen. (Foto: John Englart/Flickr.com)

Miljøorganisasjoner kritiserer oljebransjens påvirkning på klimaprosessen. (Foto: John Englart/Flickr.com).

Satser på partnerskap med oljebransjen:

Miljøorganisasjoner sier stopp

På klimatoppmøtet i Paris presenterte Norge et partnerskap med oljebransjen for å få ned metanutslipp og fakling fra oljeutvinning. Miljøorganisasjoner mener dette grønnvasker oljebransjen, og ber om at slike initiativer stenges ute fra FNs klimaprosess.

Statoil-sjef Eldar Sætre og tidligere Statoil-sjef Helge Lund, nå direktør i BG Group, deltok på lanseringen, som ble holdt av den norske regjeringen. Politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet deltok også på et pressetreff om initiativet sammen med Sætre fra Statoil i forkant av lanseringen.

Vil kaste ut oljeselskaper
Miljøorganisasjoner er kritiske til at oljebransjen og annet forurensende næringsliv på denne måten får innpass i klimaforhandlingene, og kan være med å påvirke hvordan en ny avtale vil bli. En rekke franske miljøorganisasjoner har sendt brev til president Francois Hollande og forhandlingsleder Laurent Fabius der de krever at initiativet om reduksjon av metanutslipp og fakling blir ekskludert fra Lima-Paris Action Agenda, FNs program for å sikre samarbeid med næringslivet for å få ned klimagassutslippene. Blant underskriverne finner vi Friends of the Earth, Greenpeace, WWF og en rekke franske organisasjoner.
- Det er virkelig problematisk når et land putter sitt godkjent-stempel på oljeselskapenes forsøk på å påvirke klimatoppmøtet. Klimagassutslippene må kuttes kraftig, og da må man ha reelle kutt i oljeproduksjonen, sier leder Jagoda Munic i Friends of the Earth International.

«Pynt», ikke kutt
Miljøvernerne mener en reduksjon av utslippene ved oljeutvinning er «pynt». Over 90 prosent av utslippene oljen genererer kommer ved raffinering og bruk, ikke fra utvinningen. Den riktige medisinen for å kutte utslippene er derfor å kutte ned på mengden olje man pumper opp, ikke ved små teknologiske forbedringer i prosessen.
«Med henvisning til klimaforskningen har du allerede understreket behovet for å la 80 prosent av de kjente fossile energiforekomstene bli i bakken, for å ha en sjanse til å nå målet om maksimalt to graders oppvarming», skriver organisasjonene til Hollande.

Underkjenner problemet
Politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet mener miljøorganisasjonene underkjenner et betydelig problem.
- Metanutslippene fra olje- og gassproduksjon forsvinner ikke selv om vi hadde sluttet å snakke om de. Reduksjon av slike gasser kan gi rask klimagevinst, opp mot 0,6 grader i 2050. IEA mener det er et av de viktigste tiltakene som kan komme i gang før 2020. Norge er i tillegg en støttespiller for strenge klimareguleringer av petroleumsproduksjon, og ser stor effekt av CO2-avgiften og kvoteplikten på norsk sokkel, sier Holte.

Finansieres av forurensere
Fire av selskapene som finansierer klimatoppmøtet i Paris er selv store forurensere, viser en rapport fra Corporate Accountability International. Selskapene Engie, Suez Environnement, BNP Paribas og Électricité de France har til sammen interesser i minst 46 kullkraftverk, utvinning av olje fra oljesand i Canada og hydraulisk frakturering i Storbritannia.
- Å invitere noen av verdens største forurensere til å betale for klimatoppmøtet er som å invitere en rev til å passe hønsehuset, sier direktør Patti Lynn i Corporate Accountability International.

Laget liste over klimaskurker
Flere bedrifter og bransjeorganisasjoner med store utslipp bak seg er på klimatoppmøtet i Paris. Kampanjeorganisasjonen Avaaz har laget en liste over hvem de anser som de største klimaskurkene på toppmøtet. Verdens kullorganisasjon og gruveselskapet BHP Billiton er blant disse. Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass er også til stede i Paris, og hevder å spille en konstruktiv rolle.
- Vi har ansvar for vår del av utslippene, vi er også en del av løsningen, og vi må være en del av debatten for å bidra til at verden når de nødvendige klimamål. Derfor er vi også til stede i Paris, skriver organisasjonen i en pressemelding.

Se video fra en demonstrasjon i Paris mot oljeindustriens påvirkning på klimatoppmøtet:

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler