Du er her:

Miljøorganisasjoner kritiserer oljebransjens påvirkning på klimaprosessen. (Foto: John Englart/Flickr.com)

Miljøorganisasjoner kritiserer oljebransjens påvirkning på klimaprosessen. (Foto: John Englart/Flickr.com).

Satser på partnerskap med oljebransjen:

Miljøorganisasjoner sier stopp

På klimatoppmøtet i Paris presenterte Norge et partnerskap med oljebransjen for å få ned metanutslipp og fakling fra oljeutvinning. Miljøorganisasjoner mener dette grønnvasker oljebransjen, og ber om at slike initiativer stenges ute fra FNs klimaprosess.

Statoil-sjef Eldar Sætre og tidligere Statoil-sjef Helge Lund, nå direktør i BG Group, deltok på lanseringen, som ble holdt av den norske regjeringen. Politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet deltok også på et pressetreff om initiativet sammen med Sætre fra Statoil i forkant av lanseringen.

Vil kaste ut oljeselskaper
Miljøorganisasjoner er kritiske til at oljebransjen og annet forurensende næringsliv på denne måten får innpass i klimaforhandlingene, og kan være med å påvirke hvordan en ny avtale vil bli. En rekke franske miljøorganisasjoner har sendt brev til president Francois Hollande og forhandlingsleder Laurent Fabius der de krever at initiativet om reduksjon av metanutslipp og fakling blir ekskludert fra Lima-Paris Action Agenda, FNs program for å sikre samarbeid med næringslivet for å få ned klimagassutslippene. Blant underskriverne finner vi Friends of the Earth, Greenpeace, WWF og en rekke franske organisasjoner.
- Det er virkelig problematisk når et land putter sitt godkjent-stempel på oljeselskapenes forsøk på å påvirke klimatoppmøtet. Klimagassutslippene må kuttes kraftig, og da må man ha reelle kutt i oljeproduksjonen, sier leder Jagoda Munic i Friends of the Earth International.

«Pynt», ikke kutt
Miljøvernerne mener en reduksjon av utslippene ved oljeutvinning er «pynt». Over 90 prosent av utslippene oljen genererer kommer ved raffinering og bruk, ikke fra utvinningen. Den riktige medisinen for å kutte utslippene er derfor å kutte ned på mengden olje man pumper opp, ikke ved små teknologiske forbedringer i prosessen.
«Med henvisning til klimaforskningen har du allerede understreket behovet for å la 80 prosent av de kjente fossile energiforekomstene bli i bakken, for å ha en sjanse til å nå målet om maksimalt to graders oppvarming», skriver organisasjonene til Hollande.

Underkjenner problemet
Politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet mener miljøorganisasjonene underkjenner et betydelig problem.
- Metanutslippene fra olje- og gassproduksjon forsvinner ikke selv om vi hadde sluttet å snakke om de. Reduksjon av slike gasser kan gi rask klimagevinst, opp mot 0,6 grader i 2050. IEA mener det er et av de viktigste tiltakene som kan komme i gang før 2020. Norge er i tillegg en støttespiller for strenge klimareguleringer av petroleumsproduksjon, og ser stor effekt av CO2-avgiften og kvoteplikten på norsk sokkel, sier Holte.

Finansieres av forurensere
Fire av selskapene som finansierer klimatoppmøtet i Paris er selv store forurensere, viser en rapport fra Corporate Accountability International. Selskapene Engie, Suez Environnement, BNP Paribas og Électricité de France har til sammen interesser i minst 46 kullkraftverk, utvinning av olje fra oljesand i Canada og hydraulisk frakturering i Storbritannia.
- Å invitere noen av verdens største forurensere til å betale for klimatoppmøtet er som å invitere en rev til å passe hønsehuset, sier direktør Patti Lynn i Corporate Accountability International.

Laget liste over klimaskurker
Flere bedrifter og bransjeorganisasjoner med store utslipp bak seg er på klimatoppmøtet i Paris. Kampanjeorganisasjonen Avaaz har laget en liste over hvem de anser som de største klimaskurkene på toppmøtet. Verdens kullorganisasjon og gruveselskapet BHP Billiton er blant disse. Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass er også til stede i Paris, og hevder å spille en konstruktiv rolle.
- Vi har ansvar for vår del av utslippene, vi er også en del av løsningen, og vi må være en del av debatten for å bidra til at verden når de nødvendige klimamål. Derfor er vi også til stede i Paris, skriver organisasjonen i en pressemelding.

Se video fra en demonstrasjon i Paris mot oljeindustriens påvirkning på klimatoppmøtet:

Nyheter

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Stemmesedler  foto Kjetil Ree CC BY SA
Naturvernforbundets partiguide 2021

Hvem skal få din stemme?

16.06.2021

Hvem skal du stemme på ved høstens stortingsvalg? Natur & miljø har utfordret partiene på Stortinget til å gi klare svar om de viktigste miljøsakene i vår tid. Vi kan her presentere en guide til partienes miljøpolitikk.

Stortinget foto John Lerskau Istockphoto
Naturvernforbundets partiguide 2021

Miljøpolitikken mangler bred oppslutning

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.

Partiguide_partioversikt_symboler

Slik lagde vi partiguiden

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser partienes miljøpolitikk innen en lang rekke temaer. Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.

Arne Næss foto ukjent middels
Arne Næss (1912 - 2009)

— Godt håp for menneskene

19.04.2021

— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt.

Viser fra 25 til 36 av totalt 417 artikler