Du er her:

Miljøorganisasjoner kritiserer oljebransjens påvirkning på klimaprosessen. (Foto: John Englart/Flickr.com)

Miljøorganisasjoner kritiserer oljebransjens påvirkning på klimaprosessen. (Foto: John Englart/Flickr.com).

Satser på partnerskap med oljebransjen:

Miljøorganisasjoner sier stopp

På klimatoppmøtet i Paris presenterte Norge et partnerskap med oljebransjen for å få ned metanutslipp og fakling fra oljeutvinning. Miljøorganisasjoner mener dette grønnvasker oljebransjen, og ber om at slike initiativer stenges ute fra FNs klimaprosess.

Statoil-sjef Eldar Sætre og tidligere Statoil-sjef Helge Lund, nå direktør i BG Group, deltok på lanseringen, som ble holdt av den norske regjeringen. Politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet deltok også på et pressetreff om initiativet sammen med Sætre fra Statoil i forkant av lanseringen.

Vil kaste ut oljeselskaper
Miljøorganisasjoner er kritiske til at oljebransjen og annet forurensende næringsliv på denne måten får innpass i klimaforhandlingene, og kan være med å påvirke hvordan en ny avtale vil bli. En rekke franske miljøorganisasjoner har sendt brev til president Francois Hollande og forhandlingsleder Laurent Fabius der de krever at initiativet om reduksjon av metanutslipp og fakling blir ekskludert fra Lima-Paris Action Agenda, FNs program for å sikre samarbeid med næringslivet for å få ned klimagassutslippene. Blant underskriverne finner vi Friends of the Earth, Greenpeace, WWF og en rekke franske organisasjoner.
- Det er virkelig problematisk når et land putter sitt godkjent-stempel på oljeselskapenes forsøk på å påvirke klimatoppmøtet. Klimagassutslippene må kuttes kraftig, og da må man ha reelle kutt i oljeproduksjonen, sier leder Jagoda Munic i Friends of the Earth International.

«Pynt», ikke kutt
Miljøvernerne mener en reduksjon av utslippene ved oljeutvinning er «pynt». Over 90 prosent av utslippene oljen genererer kommer ved raffinering og bruk, ikke fra utvinningen. Den riktige medisinen for å kutte utslippene er derfor å kutte ned på mengden olje man pumper opp, ikke ved små teknologiske forbedringer i prosessen.
«Med henvisning til klimaforskningen har du allerede understreket behovet for å la 80 prosent av de kjente fossile energiforekomstene bli i bakken, for å ha en sjanse til å nå målet om maksimalt to graders oppvarming», skriver organisasjonene til Hollande.

Underkjenner problemet
Politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet mener miljøorganisasjonene underkjenner et betydelig problem.
- Metanutslippene fra olje- og gassproduksjon forsvinner ikke selv om vi hadde sluttet å snakke om de. Reduksjon av slike gasser kan gi rask klimagevinst, opp mot 0,6 grader i 2050. IEA mener det er et av de viktigste tiltakene som kan komme i gang før 2020. Norge er i tillegg en støttespiller for strenge klimareguleringer av petroleumsproduksjon, og ser stor effekt av CO2-avgiften og kvoteplikten på norsk sokkel, sier Holte.

Finansieres av forurensere
Fire av selskapene som finansierer klimatoppmøtet i Paris er selv store forurensere, viser en rapport fra Corporate Accountability International. Selskapene Engie, Suez Environnement, BNP Paribas og Électricité de France har til sammen interesser i minst 46 kullkraftverk, utvinning av olje fra oljesand i Canada og hydraulisk frakturering i Storbritannia.
- Å invitere noen av verdens største forurensere til å betale for klimatoppmøtet er som å invitere en rev til å passe hønsehuset, sier direktør Patti Lynn i Corporate Accountability International.

Laget liste over klimaskurker
Flere bedrifter og bransjeorganisasjoner med store utslipp bak seg er på klimatoppmøtet i Paris. Kampanjeorganisasjonen Avaaz har laget en liste over hvem de anser som de største klimaskurkene på toppmøtet. Verdens kullorganisasjon og gruveselskapet BHP Billiton er blant disse. Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass er også til stede i Paris, og hevder å spille en konstruktiv rolle.
- Vi har ansvar for vår del av utslippene, vi er også en del av løsningen, og vi må være en del av debatten for å bidra til at verden når de nødvendige klimamål. Derfor er vi også til stede i Paris, skriver organisasjonen i en pressemelding.

Se video fra en demonstrasjon i Paris mot oljeindustriens påvirkning på klimatoppmøtet:

Nyheter

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Viser fra 49 til 60 av totalt 387 artikler