Du er her:

Miljøorganisasjoner kritiserer oljebransjens påvirkning på klimaprosessen. (Foto: John Englart/Flickr.com)

Miljøorganisasjoner kritiserer oljebransjens påvirkning på klimaprosessen. (Foto: John Englart/Flickr.com).

Satser på partnerskap med oljebransjen:

Miljøorganisasjoner sier stopp

På klimatoppmøtet i Paris presenterte Norge et partnerskap med oljebransjen for å få ned metanutslipp og fakling fra oljeutvinning. Miljøorganisasjoner mener dette grønnvasker oljebransjen, og ber om at slike initiativer stenges ute fra FNs klimaprosess.

Statoil-sjef Eldar Sætre og tidligere Statoil-sjef Helge Lund, nå direktør i BG Group, deltok på lanseringen, som ble holdt av den norske regjeringen. Politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet deltok også på et pressetreff om initiativet sammen med Sætre fra Statoil i forkant av lanseringen.

Vil kaste ut oljeselskaper
Miljøorganisasjoner er kritiske til at oljebransjen og annet forurensende næringsliv på denne måten får innpass i klimaforhandlingene, og kan være med å påvirke hvordan en ny avtale vil bli. En rekke franske miljøorganisasjoner har sendt brev til president Francois Hollande og forhandlingsleder Laurent Fabius der de krever at initiativet om reduksjon av metanutslipp og fakling blir ekskludert fra Lima-Paris Action Agenda, FNs program for å sikre samarbeid med næringslivet for å få ned klimagassutslippene. Blant underskriverne finner vi Friends of the Earth, Greenpeace, WWF og en rekke franske organisasjoner.
- Det er virkelig problematisk når et land putter sitt godkjent-stempel på oljeselskapenes forsøk på å påvirke klimatoppmøtet. Klimagassutslippene må kuttes kraftig, og da må man ha reelle kutt i oljeproduksjonen, sier leder Jagoda Munic i Friends of the Earth International.

«Pynt», ikke kutt
Miljøvernerne mener en reduksjon av utslippene ved oljeutvinning er «pynt». Over 90 prosent av utslippene oljen genererer kommer ved raffinering og bruk, ikke fra utvinningen. Den riktige medisinen for å kutte utslippene er derfor å kutte ned på mengden olje man pumper opp, ikke ved små teknologiske forbedringer i prosessen.
«Med henvisning til klimaforskningen har du allerede understreket behovet for å la 80 prosent av de kjente fossile energiforekomstene bli i bakken, for å ha en sjanse til å nå målet om maksimalt to graders oppvarming», skriver organisasjonene til Hollande.

Underkjenner problemet
Politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet mener miljøorganisasjonene underkjenner et betydelig problem.
- Metanutslippene fra olje- og gassproduksjon forsvinner ikke selv om vi hadde sluttet å snakke om de. Reduksjon av slike gasser kan gi rask klimagevinst, opp mot 0,6 grader i 2050. IEA mener det er et av de viktigste tiltakene som kan komme i gang før 2020. Norge er i tillegg en støttespiller for strenge klimareguleringer av petroleumsproduksjon, og ser stor effekt av CO2-avgiften og kvoteplikten på norsk sokkel, sier Holte.

Finansieres av forurensere
Fire av selskapene som finansierer klimatoppmøtet i Paris er selv store forurensere, viser en rapport fra Corporate Accountability International. Selskapene Engie, Suez Environnement, BNP Paribas og Électricité de France har til sammen interesser i minst 46 kullkraftverk, utvinning av olje fra oljesand i Canada og hydraulisk frakturering i Storbritannia.
- Å invitere noen av verdens største forurensere til å betale for klimatoppmøtet er som å invitere en rev til å passe hønsehuset, sier direktør Patti Lynn i Corporate Accountability International.

Laget liste over klimaskurker
Flere bedrifter og bransjeorganisasjoner med store utslipp bak seg er på klimatoppmøtet i Paris. Kampanjeorganisasjonen Avaaz har laget en liste over hvem de anser som de største klimaskurkene på toppmøtet. Verdens kullorganisasjon og gruveselskapet BHP Billiton er blant disse. Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass er også til stede i Paris, og hevder å spille en konstruktiv rolle.
- Vi har ansvar for vår del av utslippene, vi er også en del av løsningen, og vi må være en del av debatten for å bidra til at verden når de nødvendige klimamål. Derfor er vi også til stede i Paris, skriver organisasjonen i en pressemelding.

Se video fra en demonstrasjon i Paris mot oljeindustriens påvirkning på klimatoppmøtet:

Nyheter

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Erna og Jonas
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Hvem er grønnest - Erna eller Jonas?

27.07.2017

Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.

Partilederne samlet uten logo 7 2

Hvor dyrt vil de selge seg?

27.07.2017

Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?

Viser fra 97 til 108 av totalt 417 artikler