Du er her:

Blir stortingsvalget 2021 et miljøvalg? Det er stor avstand mellom miljøpolitikken til partiene på Stortinget, viser Naturvernforbundets partiguide 2021. Foto: John Lerskau/Istockphoto

Blir stortingsvalget 2021 et miljøvalg? Det er stor avstand mellom miljøpolitikken til partiene på Stortinget, viser Naturvernforbundets partiguide 2021. Foto: John Lerskau/Istockphoto.

Naturvernforbundets partiguide 2021

Miljøpolitikken mangler bred oppslutning

Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.

Det er kun 13 saker som har et flertall bak seg, de fleste innenfor samferdsel, energi og forbruk. Tiltak for å begrense oljepolitikk, stanse tap av arter og sikre naturens rettssikkerhet mangler oppslutning blant partiene på dagens Storting. Hvordan det blir etter høstens valg, blir avgjort mandag 13. september.

Det er et flertall på dagens storting for å bygge jernbane i stedet for nye motorveier, kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030 og lovfeste krav til produsenter om produkters levetid. Men det er også et flertall som sier nei til å slutte å lete etter mer olje, et flertall som ikke vil stanse omstridt gruvedumping eller opprette egen miljødomstol. Det er fortsatt et stykke igjen før miljøpolitikken får bred oppslutning i Stortinget, det viser Naturvernforbundets partiguide 2021.

Last ned Naturvernforbundets partiguide 2021, svarene  (pdf)

Vi har i denne saken valgt å se bort fra blokkene på høyre og venstre i politikken for å se hvor bred oppslutning miljøsakene har. Selv om en sak har flertall i Stortinget, er det ikke gitt at den vil bli vedtatt, fordi partiene gjerne stemmer sammen med sin blokk. Det er verdt å huske på når du leser denne saken. Det er likevel interessant å se hvordan dagens lovgivende forsamling stiller seg til noen av de viktigste miljøsakene i tiden som kommer.

Med mindre velgerne gjør store endringer i det neste Stortinget, blir det et stort flertall for å fortsette å lete etter mer olje og gass. At Det internasjonale energibyrået nylig gikk ut og anbefalte stans i letingen etter nye fossile brensler har ikke endret på det. Det er bare MDG, Rødt, SV og Venstre som vil stanse all utdeling av petroleumskonsesjoneri norske farvann. Det er også et solid flertall mot å endre skattesystemet for oljenæringen, slik at det blir mindre investeringsvennlig.

Når det gjelder kutt i utslippene av klimagasser, er bildet mer positivt. Alle partiene bortsett fra Høyre og Fremskrittspartiet vil kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030. Høyres mål er å kutte utslippene med 50-55 prosent innen 2030, mens Frp vil «harmonisere regelverket med EU».

Storsatsing på energisparing
Det bør også være duket for en storsatsing på energisparing i neste stortingsperiode. Et bredt flertall av partier sier ja til å kutte minst 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030. I tillegg vil de samme partiene øke støtten til energisparing i husholdningene. Det er stort potensial for å spare på strømbruken i norske bygg. Med bedre isolering og miljøvennlig oppvarming, kan store mengder kraft frigjøres og brukes til andre formål. Det er bare Høyre som sier klart nei til disse tiltakene.

Vindkraft
Vindkraftdebatten har rast de siste årene, og en lang rekke lokalsamfunn har protestert mot bygging av vindkraft i sine naturområder. Lokalt er ofte motstanden mot vindkraftplanene tverrpolitisk. Partiene på Stortinget er ikke like tydelige. Det er bare Rødt, SV og MDG som mener at all naturødeleggende vindkraft må stanses, uten forbehold. Arbeiderpartiet svarer også ja på dette punktet, men de har endret ordlyden til å gjelde «uberørt natur» og «viktige friluftsområder» i kommentaren sin, noe som åpner for utbygging i en lang rekke naturområder.

Når det gjelder havvind, mener alle partier bortsett fra Frp at det ikke kan bygges ut før lovverk og forvaltning har ufravikelige krav om hensyn tilnatur og økosystem.

Skogvern
De siste årene har mange verdifulle gammelskoger blitt hogd, og det begynner å haste med å få vernet mer skog. Norske skogforskere og naturforskere mener at minst 10 prosent av skogen må vernes for å sikre artene som lever der. I vår undersøkelse svarer Arbeiderpartiet, Rødt, SV og Venstre at de vil verne 10 prosent av den produktive skogen innen 2025. Et flertall bestående av Sp, KrF, Høyre og Frp sier imidlertid nei. MDG har programfestet at dette målet først skal nås i 2030.

Gruvedumping
Det er bare Norge og Papua Ny-Guinea som åpner nye gruver med dumping av gruveavfall i sjøen. Land som Chile og Indonesia har nylig meldt at de vil slutte med denne omstridte og forurensende metoden. I Norge er det gitt tillatelse til dumping av gruveavfall i Førdefjorden i Vestland og Repparfjord i Finnmark.

Vi spurte partiene om de vil stanse disse to prosjektene og forby dumping av gruveavfall i sjø. Det fikk kun støtte av et mindretall bestående av KrF, MDG, Rødt, SV og Venstre. Senterpartiet har valgt ikke å svare ja eller nei på dette spørsmålet, men i kommentaren skriver de at «alternativer som reduserer behovet for land- og fjorddeponi til et absolutt minimum» må utredes før driftskonsesjon for gruvedrift gis. Venstres tydelige nei til gruvedumping er det verdt å merke seg. Det er to Venstre-statsråder, Iselin Nybø og Sveinung Rotevatn, som nå behandler Naturvernforbundets klager på konsesjonene til drift og gruvedumping i Førdefjorden.

Les også: Hvem skal få din stemme?

Les også: Slik lagde vi Naturvernforbundets partiguide

Last ned Naturvernforbundets partiguide 2021, partioversikt (pdf)

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler