Du er her:

Blir stortingsvalget 2021 et miljøvalg? Det er stor avstand mellom miljøpolitikken til partiene på Stortinget, viser Naturvernforbundets partiguide 2021. Foto: John Lerskau/Istockphoto

Blir stortingsvalget 2021 et miljøvalg? Det er stor avstand mellom miljøpolitikken til partiene på Stortinget, viser Naturvernforbundets partiguide 2021. Foto: John Lerskau/Istockphoto.

Naturvernforbundets partiguide 2021

Miljøpolitikken mangler bred oppslutning

Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.

Det er kun 13 saker som har et flertall bak seg, de fleste innenfor samferdsel, energi og forbruk. Tiltak for å begrense oljepolitikk, stanse tap av arter og sikre naturens rettssikkerhet mangler oppslutning blant partiene på dagens Storting. Hvordan det blir etter høstens valg, blir avgjort mandag 13. september.

Det er et flertall på dagens storting for å bygge jernbane i stedet for nye motorveier, kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030 og lovfeste krav til produsenter om produkters levetid. Men det er også et flertall som sier nei til å slutte å lete etter mer olje, et flertall som ikke vil stanse omstridt gruvedumping eller opprette egen miljødomstol. Det er fortsatt et stykke igjen før miljøpolitikken får bred oppslutning i Stortinget, det viser Naturvernforbundets partiguide 2021.

Last ned Naturvernforbundets partiguide 2021, svarene  (pdf)

Vi har i denne saken valgt å se bort fra blokkene på høyre og venstre i politikken for å se hvor bred oppslutning miljøsakene har. Selv om en sak har flertall i Stortinget, er det ikke gitt at den vil bli vedtatt, fordi partiene gjerne stemmer sammen med sin blokk. Det er verdt å huske på når du leser denne saken. Det er likevel interessant å se hvordan dagens lovgivende forsamling stiller seg til noen av de viktigste miljøsakene i tiden som kommer.

Med mindre velgerne gjør store endringer i det neste Stortinget, blir det et stort flertall for å fortsette å lete etter mer olje og gass. At Det internasjonale energibyrået nylig gikk ut og anbefalte stans i letingen etter nye fossile brensler har ikke endret på det. Det er bare MDG, Rødt, SV og Venstre som vil stanse all utdeling av petroleumskonsesjoneri norske farvann. Det er også et solid flertall mot å endre skattesystemet for oljenæringen, slik at det blir mindre investeringsvennlig.

Når det gjelder kutt i utslippene av klimagasser, er bildet mer positivt. Alle partiene bortsett fra Høyre og Fremskrittspartiet vil kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030. Høyres mål er å kutte utslippene med 50-55 prosent innen 2030, mens Frp vil «harmonisere regelverket med EU».

Storsatsing på energisparing
Det bør også være duket for en storsatsing på energisparing i neste stortingsperiode. Et bredt flertall av partier sier ja til å kutte minst 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030. I tillegg vil de samme partiene øke støtten til energisparing i husholdningene. Det er stort potensial for å spare på strømbruken i norske bygg. Med bedre isolering og miljøvennlig oppvarming, kan store mengder kraft frigjøres og brukes til andre formål. Det er bare Høyre som sier klart nei til disse tiltakene.

Vindkraft
Vindkraftdebatten har rast de siste årene, og en lang rekke lokalsamfunn har protestert mot bygging av vindkraft i sine naturområder. Lokalt er ofte motstanden mot vindkraftplanene tverrpolitisk. Partiene på Stortinget er ikke like tydelige. Det er bare Rødt, SV og MDG som mener at all naturødeleggende vindkraft må stanses, uten forbehold. Arbeiderpartiet svarer også ja på dette punktet, men de har endret ordlyden til å gjelde «uberørt natur» og «viktige friluftsområder» i kommentaren sin, noe som åpner for utbygging i en lang rekke naturområder.

Når det gjelder havvind, mener alle partier bortsett fra Frp at det ikke kan bygges ut før lovverk og forvaltning har ufravikelige krav om hensyn tilnatur og økosystem.

Skogvern
De siste årene har mange verdifulle gammelskoger blitt hogd, og det begynner å haste med å få vernet mer skog. Norske skogforskere og naturforskere mener at minst 10 prosent av skogen må vernes for å sikre artene som lever der. I vår undersøkelse svarer Arbeiderpartiet, Rødt, SV og Venstre at de vil verne 10 prosent av den produktive skogen innen 2025. Et flertall bestående av Sp, KrF, Høyre og Frp sier imidlertid nei. MDG har programfestet at dette målet først skal nås i 2030.

Gruvedumping
Det er bare Norge og Papua Ny-Guinea som åpner nye gruver med dumping av gruveavfall i sjøen. Land som Chile og Indonesia har nylig meldt at de vil slutte med denne omstridte og forurensende metoden. I Norge er det gitt tillatelse til dumping av gruveavfall i Førdefjorden i Vestland og Repparfjord i Finnmark.

Vi spurte partiene om de vil stanse disse to prosjektene og forby dumping av gruveavfall i sjø. Det fikk kun støtte av et mindretall bestående av KrF, MDG, Rødt, SV og Venstre. Senterpartiet har valgt ikke å svare ja eller nei på dette spørsmålet, men i kommentaren skriver de at «alternativer som reduserer behovet for land- og fjorddeponi til et absolutt minimum» må utredes før driftskonsesjon for gruvedrift gis. Venstres tydelige nei til gruvedumping er det verdt å merke seg. Det er to Venstre-statsråder, Iselin Nybø og Sveinung Rotevatn, som nå behandler Naturvernforbundets klager på konsesjonene til drift og gruvedumping i Førdefjorden.

Les også: Hvem skal få din stemme?

Les også: Slik lagde vi Naturvernforbundets partiguide

Last ned Naturvernforbundets partiguide 2021, partioversikt (pdf)

Nyheter

Isbjoern-nett
Langlesning:

Oppskrift på en klimaavtale

26.11.2015

Mandag 30. november startet det 21. klimatoppmøtet i Paris, og det forventes at verden endelig skal komme frem til en internasjonal klimaavtale som omfatter alle land. Men veien dit har vært tornefull, dramatisk, underholdende, frustrerende og lang. Les Natur & miljøs historiske skråblikk på 23 år med klimaforhandlinger.

IMG_9390
Naturvernforbundets landsmøte åpnet:

- Klimaendringer forsterker flyktningproblemene

06.11.2015

- Mellom tre og syv ganger flere mennesker fordrives av naturkatastrofer enn av krig. Flyktninghjelpen og Naturvernforbundet har felles sak i å kjempe mot klimaendringer, arbeide for å gjøre land mer robuste overfor klimaendringer og for å forebygge klima- og naturødeleggelser. Det var budskapet fra generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen da han sparket i gang Naturvernforbundets landsmøte i Sarpsborg.

Fjernet oljefyr
Se kommunene som fyrte med olje

Norges 232 fossile kommuner

12.10.2015

Det er ikke lønnsomt, det forurenser og blir forbudt om noen år. Likevel fyrte 232 kommuner med olje i løpet av perioden 2012-2014. Bare seksten kommuner hadde null i CO²-utslipp fra sine bygg. Hvorfor er det så vanskelig å bli helt oljefri? Natur & miljø har listen over de fossile kommunene.

IMG_20150712_120427 (2)

– Vokterhunder kan stanse rovdyrene

02.10.2015

Sauemelk, smakfulle oster og vokterhunder kan være redningen for bønder som vil beskytte sauene sine mot rovdyr. – Hunder har voktet sauer i tusenvis av år. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, sier Slavomir Janda.

Istock hovedbilde

Oppskrift på miljøødeleggelse

21.09.2015

Man tager et stykke sårbar natur, åpner for snøskuterkjøring, dumping av gruveslam, oljeboring og rasering av villmark. Overse faglige råd og krydre det hele med blyhagl. Serveres med jevnt stigende temperatur til kommende generasjoner.

Snøskuter nettsak
VALG 2015

40 080 fikk kjøre i utmark

14.09.2015

Norske kommuner har lenge gitt grønt lys til folk som vil kjøre i skog og mark. Dagens kommunestyrer sa knapt nei til noen søknader om dispensasjon fra kjøreforbundet i perioden 2011-2014. Kystpartikommuner sa ja til flest, mens Ap og Venstre hadde lavest andel dispensasjoner.

Rovdyr nettsak
Valg 2015

854 rovdyr drept

31.08.2015

Fra 2011-2014 ble det drept 51 ulver, 44 bjørner, 346 jerver og 413 gauper i Norge, til sammen 854 dyr. Det er 53 flere enn i perioden 2007-2010. Her er kommunene hvor det ble drept flest rovdyr de fire siste årene:

Klimautslipp nettsak
Valg 2015

Museskritt mot bærekraftig hverdag

26.08.2015

Fra 2013 til 2014 ble Norges totale klimagassutslipp redusert med 0,15 prosent. Hver nordmann slapp ut 0,9 tonn CO2 mindre årlig i perioden 2011-2014 sammenlignet med 2007-2010. Det gir en prosentvis nedgang på 7,4 prosent per hode.

Avfall nettsak
Valg 2015

Fullere søppelkasser

24.08.2015

Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.

Resirkulering nettsak
Valg 2015

Hvilken kommune gjenvant mest?

21.08.2015

Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.

Strandsone nettsak(1)
Valg 2015

86 av 100 fikk bygge

19.08.2015

Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langs ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007-2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.

Ordførerbilder

Med rett til å dispensere

10.08.2015

Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.

Viser fra 157 til 168 av totalt 399 artikler