Du er her:

Blir stortingsvalget 2021 et miljøvalg? Det er stor avstand mellom miljøpolitikken til partiene på Stortinget, viser Naturvernforbundets partiguide 2021. Foto: John Lerskau/Istockphoto

Blir stortingsvalget 2021 et miljøvalg? Det er stor avstand mellom miljøpolitikken til partiene på Stortinget, viser Naturvernforbundets partiguide 2021. Foto: John Lerskau/Istockphoto.

Naturvernforbundets partiguide 2021

Miljøpolitikken mangler bred oppslutning

Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.

Det er kun 13 saker som har et flertall bak seg, de fleste innenfor samferdsel, energi og forbruk. Tiltak for å begrense oljepolitikk, stanse tap av arter og sikre naturens rettssikkerhet mangler oppslutning blant partiene på dagens Storting. Hvordan det blir etter høstens valg, blir avgjort mandag 13. september.

Det er et flertall på dagens storting for å bygge jernbane i stedet for nye motorveier, kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030 og lovfeste krav til produsenter om produkters levetid. Men det er også et flertall som sier nei til å slutte å lete etter mer olje, et flertall som ikke vil stanse omstridt gruvedumping eller opprette egen miljødomstol. Det er fortsatt et stykke igjen før miljøpolitikken får bred oppslutning i Stortinget, det viser Naturvernforbundets partiguide 2021.

Last ned Naturvernforbundets partiguide 2021, svarene  (pdf)

Vi har i denne saken valgt å se bort fra blokkene på høyre og venstre i politikken for å se hvor bred oppslutning miljøsakene har. Selv om en sak har flertall i Stortinget, er det ikke gitt at den vil bli vedtatt, fordi partiene gjerne stemmer sammen med sin blokk. Det er verdt å huske på når du leser denne saken. Det er likevel interessant å se hvordan dagens lovgivende forsamling stiller seg til noen av de viktigste miljøsakene i tiden som kommer.

Med mindre velgerne gjør store endringer i det neste Stortinget, blir det et stort flertall for å fortsette å lete etter mer olje og gass. At Det internasjonale energibyrået nylig gikk ut og anbefalte stans i letingen etter nye fossile brensler har ikke endret på det. Det er bare MDG, Rødt, SV og Venstre som vil stanse all utdeling av petroleumskonsesjoneri norske farvann. Det er også et solid flertall mot å endre skattesystemet for oljenæringen, slik at det blir mindre investeringsvennlig.

Når det gjelder kutt i utslippene av klimagasser, er bildet mer positivt. Alle partiene bortsett fra Høyre og Fremskrittspartiet vil kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030. Høyres mål er å kutte utslippene med 50-55 prosent innen 2030, mens Frp vil «harmonisere regelverket med EU».

Storsatsing på energisparing
Det bør også være duket for en storsatsing på energisparing i neste stortingsperiode. Et bredt flertall av partier sier ja til å kutte minst 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030. I tillegg vil de samme partiene øke støtten til energisparing i husholdningene. Det er stort potensial for å spare på strømbruken i norske bygg. Med bedre isolering og miljøvennlig oppvarming, kan store mengder kraft frigjøres og brukes til andre formål. Det er bare Høyre som sier klart nei til disse tiltakene.

Vindkraft
Vindkraftdebatten har rast de siste årene, og en lang rekke lokalsamfunn har protestert mot bygging av vindkraft i sine naturområder. Lokalt er ofte motstanden mot vindkraftplanene tverrpolitisk. Partiene på Stortinget er ikke like tydelige. Det er bare Rødt, SV og MDG som mener at all naturødeleggende vindkraft må stanses, uten forbehold. Arbeiderpartiet svarer også ja på dette punktet, men de har endret ordlyden til å gjelde «uberørt natur» og «viktige friluftsområder» i kommentaren sin, noe som åpner for utbygging i en lang rekke naturområder.

Når det gjelder havvind, mener alle partier bortsett fra Frp at det ikke kan bygges ut før lovverk og forvaltning har ufravikelige krav om hensyn tilnatur og økosystem.

Skogvern
De siste årene har mange verdifulle gammelskoger blitt hogd, og det begynner å haste med å få vernet mer skog. Norske skogforskere og naturforskere mener at minst 10 prosent av skogen må vernes for å sikre artene som lever der. I vår undersøkelse svarer Arbeiderpartiet, Rødt, SV og Venstre at de vil verne 10 prosent av den produktive skogen innen 2025. Et flertall bestående av Sp, KrF, Høyre og Frp sier imidlertid nei. MDG har programfestet at dette målet først skal nås i 2030.

Gruvedumping
Det er bare Norge og Papua Ny-Guinea som åpner nye gruver med dumping av gruveavfall i sjøen. Land som Chile og Indonesia har nylig meldt at de vil slutte med denne omstridte og forurensende metoden. I Norge er det gitt tillatelse til dumping av gruveavfall i Førdefjorden i Vestland og Repparfjord i Finnmark.

Vi spurte partiene om de vil stanse disse to prosjektene og forby dumping av gruveavfall i sjø. Det fikk kun støtte av et mindretall bestående av KrF, MDG, Rødt, SV og Venstre. Senterpartiet har valgt ikke å svare ja eller nei på dette spørsmålet, men i kommentaren skriver de at «alternativer som reduserer behovet for land- og fjorddeponi til et absolutt minimum» må utredes før driftskonsesjon for gruvedrift gis. Venstres tydelige nei til gruvedumping er det verdt å merke seg. Det er to Venstre-statsråder, Iselin Nybø og Sveinung Rotevatn, som nå behandler Naturvernforbundets klager på konsesjonene til drift og gruvedumping i Førdefjorden.

Les også: Hvem skal få din stemme?

Les også: Slik lagde vi Naturvernforbundets partiguide

Last ned Naturvernforbundets partiguide 2021, partioversikt (pdf)

Nyheter

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

Viser fra 73 til 84 av totalt 397 artikler