Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.
For å hjelpe velgerne ved årets valg har vi laget en guide til partienes miljøpolitikk. Vi har bedt partiene på Stortinget om å ta stilling til 37 forskjellige miljøtiltak innen temaene naturens rettssikkerhet, samferdsel, naturmangfold, klima/olje og internasjonal miljøpolitikk.
Miljøvennlig forbruk
Vi ba partiene som å si JA eller NEI til fem spørsmål om miljøvennlig forbruk. Her er partienes samlede skåre på dette temaet: Grønt lys: SV, MDG , Sp, KrF og Rødt Gult lys: Ap, Venstre og Høyre Rødt lys: Frp
Spørsmålene
31. Redusere det materielle forbruket i Norge i kommende stortingsperiode og lage langsiktig plan for redusert forbruk
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
32. Lovfeste krav til produsenter om produkters levetid og krav om at produkter kan repareres.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
33. Innføre forbud mot unødvendig engangsplast i Norge.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
34. Sørge for at Norge oppnår minst 70 prosent materialgjenvinning innen 2025.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
35. Innføre momsfritak på reparasjon av klær, sko og andre forbrukervarer.
Om partiguiden
Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling. Undersøkelsen består av 37 spørsmål innen temaene naturens rettssikkerhet, samferdsel, naturmangfold, klima og olje, forbruk og internasjonal miljøpolitikk. Partiene besvarte undersøkelsen i perioden fra 8. mai – 2. juni.
Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.
Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.
– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.
Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.
Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.
Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.
Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.
Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?
Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.
Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.
Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?