Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.
For å hjelpe velgerne ved årets valg har vi laget en guide til partienes miljøpolitikk. Vi har bedt partiene på Stortinget om å ta stilling til 37 forskjellige miljøtiltak innen temaene naturens rettssikkerhet, samferdsel, naturmangfold, klima/olje og internasjonal miljøpolitikk.
Miljøvennlig forbruk
Vi ba partiene som å si JA eller NEI til fem spørsmål om miljøvennlig forbruk. Her er partienes samlede skåre på dette temaet: Grønt lys: SV, MDG , Sp, KrF og Rødt Gult lys: Ap, Venstre og Høyre Rødt lys: Frp
Spørsmålene
31. Redusere det materielle forbruket i Norge i kommende stortingsperiode og lage langsiktig plan for redusert forbruk
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
32. Lovfeste krav til produsenter om produkters levetid og krav om at produkter kan repareres.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
33. Innføre forbud mot unødvendig engangsplast i Norge.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
34. Sørge for at Norge oppnår minst 70 prosent materialgjenvinning innen 2025.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
35. Innføre momsfritak på reparasjon av klær, sko og andre forbrukervarer.
Om partiguiden
Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling. Undersøkelsen består av 37 spørsmål innen temaene naturens rettssikkerhet, samferdsel, naturmangfold, klima og olje, forbruk og internasjonal miljøpolitikk. Partiene besvarte undersøkelsen i perioden fra 8. mai – 2. juni.
Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder.
– Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.
Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.
Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.
Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.
Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.
Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.
Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.
Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet.
– Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth.
Han skulle bare ha visst.
Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?
– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess?
André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.
Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?