Du er her:

E6, Åkersvika, Hamar og Stange, luftfoto. Foto: Christian E. Bergheim

E6 har blitt en firefelts motorvei som deler Åkersvika naturreservat utenfor Hamar i to. Motorveien åpner sommeren 2020. I området er det et rikt fugleliv med 220 registrerte arter. Veien ble vedtatt til tross for innsigelser og sterke protester fra naturvernhold. Foto: Christian E. Bergheim.

Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

▪ Ved Hamar og Lillehammer bygges firefelts motorvei rett gjennom naturreservater.
▪ Hule eiker med særskilt vern ble hogd for å gi plass til idrettshall i Horten.
▪ 88 prosent får tillatelse til nybygg i strandsonen.
▪ Det bygges årlig mer enn seks tusen nye hytter i sårbar natur.
▪ Vindkraftverk med tillatelse vil ta 630 kvadratkilometer inngrepsfri natur.

Åkersvika, Hamar i Innlandet, våren 2020
Idet en flokk med stokkender letter fra Åkersvika utenfor Hamar kan man høre gravemaskinene som arbeider på siste del av nye E6. Om bare noen uker skal en ny firefelts motorvei åpnes. Den skjærer seg gjennom en av Norges viktigste våtmarker, deler det i to med en tjue meter bred trasé og store steinfyllinger på hver side. Åkersvika er naturreservat og Ramsar-område av internasjonal betydning. Her er det registrert 220 forskjellige fugler. Hver vår og høst kan du se store flokker med vadefugler som beiter på de næringsrike mudderbankene.

Image
Stokkender i flukt over den nye motorveien som krysser gjennnom Åkervika naturreservat. Foto Tor Bjarne Christensen

Ved Lillehammer, litt lenger oppe i dalen, skal den samme motorveien videreføres gjennom den siste uberørte delen av Lågendeltaet naturreservat. Her skal bilistene kunne kjøre rett gjennom fugleområder hvor det er funnet 224 forskjellige fuglearter, 58 av dem står på rødlista. Akkurat som Åkersvika er Lågendeltaet en viktig rasteplass på den indre ruta for fugler som trekker nordover til arktiske strøk.

– Horribelt Dag O. Hessen, professor i biologi ved UIO. Foto: Tor Bjarne Christensen
Dag O. Hessen, professor i biologi ved UIO. Foto: Tor Bjarne Christensen

– Denne motorveien er en horribel sak, sier Dag O. Hessen, biologiprofessor ved Universitetet i Oslo.

– De to sakene viser hvor lett det er å bygge ned viktige naturområder i Norge. Selv om dette er verneområder, tas det ikke hensyn til naturmangfoldet. Vernet ses på noe som er kjekt å ha, men det teller ikke når det skal bygges vei. Disse sakene viser hvor svakt rettsvern naturmangfoldet i Norge har, sier Hessen.

Stokkendene gjør en bue ved Vikingskipet og lander der Flakstadelva og Svartelva møtes i et stort deltaområde. Selv om Åkervika ble vernet i 1974, er det unike våtmarksområdet omringet av ulike inngrep. Uansett hvilken vei du ser er det veier, boligområder, parkeringsplasser, næringspark, toglinjer, industri og jordbruksområder. Gjennom årenes løp har en rekke små og store utbygginger spist seg inn i fuglenes område. Det skjedde også da Vikingskipet ble bygget på en utfylling av mudderbankene før Lillehammer-OL i 1994.

Vi trekker tråder ut av veven
Nedbyggingene av elvedeltaene i Innlandet føyer seg inn i rekken av en lang rekke inngrep i alle naturtyper. Måten vi mennesker bruker landet vårt på har fått store konsekvenser for natur og arter. Det har gitt store utslag på rødlistene som Artsdatabanken gir ut. Av de 20 915 artene som ble vurdert i 2015, står 4438 på rødlisten. Hele 2355 av dem er utrydningstruede. Situasjonen er ikke bedre for naturtypene. Av 258 naturtyper står 123 på rødlisten, 74 av dem er truet.

Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi ved NMBU. Foto: Naturvernforbundet i Rogaland
Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi ved NMBU. Foto: Naturvernforbundet i Rogaland
– Vår arealforvaltning er en vesentlig trussel mot naturmangfoldet, både på grunn av intensiv arealbruk og fordi natur bygges ned. Vi ser at hensynet til natur og arter ofte kommer i andre rekke i utbyggingssaker. Med en slik bit for bit-nedbygging blir den samlede belastningen på naturen stor, sier Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Hun mener at mangelen på hensyn til natur og artsmangfold vil få dramatiske konsekvenser hvis utviklingen fortsetter.

– Jeg pleier å sammenligne verden med en vevet hengekøye som vi mennesker hviler i. Alle klodens arter og deres levesteder utgjør trådene veven. Når levesteder forsvinner og populasjoner utryddes, er det som om vi trekker ut stadig flere tråder fra veven. Om det blir for mange hull og løse tråder, kan hele hengekøyen rakne, og da ryker vår velferd og vårt samfunn slik vi kjenner det. Derfor er det avgjørende at vi tar hensyn til naturmangfoldet i arealforvaltningen, sier Sverdrup-Thygeson.

Villmarka vi taper
Man skal ikke så langt tilbake før situasjonen var en helt annen. På starten av 1900-tallet var cirka halvparten av fastlandsnorge villmarkspreget. Men selv på den tiden vokste bekymringen for hva som var i ferd med å skje med norsk natur.

«Naturens Udseende forandres mere og mere i vort Fædreland, ligesom i alle andre kultiverede Lande, og den Jordoverflade, som Naturkræfterne har tildannet i Tidernes Løb, blir forandret og ofte ødelagt ved Menneskers Indgriben», sa Naturvernforbundets grunnlegger Nordal Wille i sin historiske tale på et møte i Det norske geografiske selskab i 1909.

Det Wille imidlertid ikke visste er hvordan veier, bygder, byer, kraftanlegg, hyttefelt og andre inngrep skulle spise seg inn i villmarka. Nå er det kun 11,5 prosent villmarkspreget natur igjen. Dette er natur som ligger minst fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep. I perioden fra 1988 til 2018 ble den villmarkspregede naturen i Norge redusert med 2350 kvadratkilometer, ifølge Miljødirektoratet. I snitt mister vi 1,5 kvadratkilometer med villmark i uka, eller et område på størrelse med 30 fotballbaner hver eneste dag.

Image
Bygging av veier og energianlegg er nå den viktigste årsaken til tap av villmark. Foto: Kbarzycki/Istockphoto

Det som er igjen av villmark finnes stort sett i ulendt terreng, avsidesliggende skogområder og i bre- og fjellområder. De siste årene har bygging av veier og energianlegg, som vindkraft, vannkraft og kraftlinjer, vært den viktigste årsaken til tap av villmark og inngrepsfri natur.

Proffboksing og snøskuterkjøring
Det skjedde et skifte i arealforvaltningen da regjeringen Solberg kom til makten i 2013. Et forvarsel kom da Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) møtte pressen etter et par uker med regjeringsforhandlinger på Sundvolden Hotel i Hole. I tillegg til å tillate proffboksing, ville den nyslåtte regjeringen åpne for fornøyelseskjøring i utmark med snøskuter. Da de kort tid senere inntok regjeringskontorene, startet en prosess som skulle få stor betydning for arealforvaltningen. Regjeringen ville forenkle den offentlige sektoren og styrke det kommunale selvstyret. Planavdelingen ble flyttet fra Miljødepartementet, det ble gjort endringer i plan- og bygningsloven og offentlige instanser fikk beskjed om å komme med færre innsigelser i byggesaker. En innsigelse er en protest, for eksempel i saker der en utbygging strider med naturmangfoldloven.

– Vi gjør disse endringene for å styrke moderniseringen av offentlig sektor, forenkle forvaltningen og se IKT-politikk, statlig og lokal forvaltning i større sammenheng, uttalte statsminister Erna Solberg 16. oktober 2013, samme dag som regjeringen ble utnevnt i statsråd.

– Regjeringen ønsker at flest mulig saker avgjøres lokalt. Vi ønsker et sterkt lokaldemokrati. Vi er fornøyd med at det ikke blir oversendt flere saker enn nødvendig, uttalte statssekretær Lars Jacob Hiim i Kommunal- og moderniseringsdepartementet da Aftenposten skrev om saken i 2018.

Ser vi på statistikken, er det tydelig at politikken har virket. Mens den rødgrønne regjeringen fra 2005 til 2013 tok 58 prosent, har regjeringen Solberg kun tatt 20 prosent til følge. Antall saker med innsigelser er redusert med over 30 prosent.

Naturvernforbundet må være vaktbikkje Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet
Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet

– Regjeringen har svekket en helt nødvendig sikkerhetsventil, sier Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet.

– Det er nå mer eller mindre fritt frem for utbyggingsinteressene, som ofte har mye ressurser og lager egne konsekvensutredninger. For en kommune med begrensede midler og kompetanse, blir det vanskelig å si nei. Resultatet er at viktig natur går tapt, sier Esmark.

Hun mener at det lokale arbeidet til Naturvernforbundet og andre miljøorganisasjoner har blitt enda viktigere etter endringene i arealforvaltningen.

– Vi kan ikke lenger stole på at fylkesmennene og Miljødepartementet vil stanse de verste sakene. Det betyr at vi må tidligere inn i sakene og tale naturens sak. Noen få steder vinner vi frem, men på steder der man ikke har ei vaktbikkje kan det glippe, sier Esmark.

Image
En gjennomgang Natur & miljø har foretatt viser at kommunene i perioden 2014-2018 ga dispensasjon til 88 prosent av søknadene om nybygg i strandsonen. Foto: redtea/Istockphoto

Norsk natur under sterkt press
Den samlede belastningen på naturen er svært stor. Etter mer enn hundre år med utbygging av vannkraft er hele 70 prosent av de store vassdragene våre berørt. Det bygges mer enn seks tusen nye hytter i året, mange av dem i sårbare områder. Det er nå mer enn 430 000 hytter og fritidsboliger i Norge. Vindkraftverk beslaglegger store områder med inngrepsfri natur. Vindkraftverkene som er bygget, er under oppføring eller har fått konsesjon vil dekke 630 kvadratkilometer inngrepsfri natur ifølge Miljødirektoratet. Skogene er intet unntak. Tre fjerdedeler av all norsk skog er flatehogd og gjort om til plantasjer, og under tre prosent av den produktive skogen er eldre enn 160 år.

Byggeaktiviteten i strandsonen er stor. Nå er 32,5 prosent av det tilgjengelige strandsonearealet utbygd, og det gis svært mange dispensasjoner. Det er innført byggeforbud i strandsonen. Likevel får nesten alle som søker lov til å bygge av kommunen sin. En gjennomgang Natur & miljø har foretatt viser at kommunene i perioden 2014-2018 ga dispensasjon til 88 prosent av søknadene om nybygg. Langs vassdrag og i såkalte LNF-områder er det knapt noen som får avslag.

Image

  • Villmarkspreget: Naturområder som ligger minst 5 km fra tyngre tekniske inngrep. Kilde: Miljødirektoratet

– Må fjerne skylappene
Nå vil Regjeringen gjøre det enda enklere å gi dis- pensasjon. Et forslag til endring av plan- og bygningsloven er nå ute.

Anne Breistein i miljøorganisasjonen Sabima frykter at konsekvensene for sårbar natur vil bli alvorlige.

– Riksrevisjonen sier at det trengs en gjennomgang av dispensasjonspraksisen fordi kommunene bruker den for mye, og så vil Regjeringen likevel gjøre det enklere. Det er nesten ikke til å tro, sier Breistein.

– Jeg mener at vi må fjerne skylappene og innse at vi er helt avhengige av naturen. Vi må i mye større grad se natur- og klimautfordringene i sammenheng og sørge for å beskytte sårbare områder. Uten robust og sterk natur har vi ikke den beskyttelsen vi trenger i møte med klimaendringene. Konsekvensene av politikken som føres nå kan bli dramatiske, sier Breistein.

Nyheter

Istockphoto-523564455-612x612 lite foto BrianAJackson
Partiguide viser rødgrønn enighet om viktig miljøsak

– Energisparing kan bli bærebjelke i ny regjerings miljøpolitikk

15.10.2021

Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av regjeringspartiene Ap og Sp, samt SV og flere andre partier, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Stortinget foto  Silje R
Partiguide viser rødgrønn enighet om miljøsaker

Disse miljøsakene har flertall på Stortinget

23.09.2021

Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.09.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

Viser fra 1 til 12 av totalt 399 artikler