Du er her:

Flommen i Pakistan er den største som er registrert på 110 år i Induselvens nordlige del.

Flommen i Pakistan er den største som er registrert på 110 år i Induselvens nordlige del. Foto: Samenwerkende Hulporganisaties/Creative Commons: http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/

Mot ekstrem fremtid

Ekstremværet som har spredd død og ødeleggelse i den siste tiden vil bli normalen, ifølge klimaekspert Pål Prestrud.

Flommer og tørke, i en utbredelse og med en styrke verden knapt har sett før, har skapt ufattelige lidelser den siste tiden. I Mexico og Colombia har jordskred igjen tatt liv og gjort mange hjemløse. Flommen i Pakistan er den største på 110 år, og hetebølgen i Russland er den mest voldsomme som er registrert i landets historie. Kina vært plaget av flommer og jordras, og Afrika sør for Sahara og Venezuela har opplevd alvorlig tørke. Tusenvis har dødd, mangfoldige millioner har mistet sine hjem. Skal vi tro direktør Pål Prestrud ved Cicero Senter for klimaforskning må vi venne oss til slike forhold.

Ekstrem normal
– Det er dette som vil bli normalen. Alle klimamodeller viser at ekstremværet vil bli mer intenst og hyppigheten vil øke. Frekvensen øker og vil øke fremover. Det FNs klimapanel har forutsagt om ekstremvær, det skjer nå, sier Prestrud, som er direktør i Cicero.

Lignende spørsmål ble reist etter den voldsomme hetebølgen i Europa i 2003, som var den varmeste på det europeiske kontinentet siden 1540. Studier viser at det er svært sannsynlig at menneskers utslipp av klimagasser har doblet risikoen for ekstreme hetebølger, ifølge en artikkel fra Verdens meteorologiske organisasjon (WMO).

– Selv om man trenger lengre tidsserier for å avgjøre om en enkeltstående hendelse skyldes klimaendringer, samsvarer de nylige hendelsene med det FNs klimapanel har forutsagt om mer hyppig og intenst ekstremvær som følge av global oppvarming, skriver WMO i sin artikkel.

Clinton og Medvedev
I sommer har også flere statstopper knyttet sammenhengen mellom klima og ekstremvær.

– Du kan ikke peke på noen bestemt katastrofe og si ”den var forårsaket av.” Men vi er i ferd med å endre verdens klima (…) Når du opplever endringer som påvirker været slik vi ser nå, tror jeg dessverre det er forutsigelsene om flere naturkatastrofer som utspiller seg, sa Hillary Clinton til pakistansk TV.

Russlands president Dmitrij Medvedev sa følgende i en tale til Sikkerhetsrådet i august:

– Ingen av oss kan si hvordan neste sommer vil bli. Værmeldingene varierer kraftig. Alle snakker om klimaendringer nå. Uheldigvis er det som nå skjer i våre sentrale regioner bevis for globale klimaendringer, fordi vi aldri tidligere i vår historie har opplevd slike værforhold.

Arktis og smelting
Det har også skjedd ekstraordinære hendelser i Arktis. I august brakk et 270 kvadratkilometer stort område løs fra Petermannbreen ved Grønland og dannet en gigantisk isøy, 28 kilometer lang. Det er den største kalvingen som har skjedd i nyere tid. Samtidig kommer det rapporter om kraftig issmelting på Grønland. Britiske forskere har ifølge Sky News registrert en uvanlig stor nedsmelting i området hvor de gjør sine målinger, i nærheten av Søndre Strømfjord. Også nedsmeltingen av havisen i Polhavet ble betydelig. Årets minimumsnivå endte like over  2008-nivå i midten av september. Det isdekte arealet var da svært lite, hele 2 millioner kvadratkilometer mindre enn normalen.

– Vi ser at smeltingen går mye raskere enn det FNs klimapanel forutsa. Hvis utslippene av CO2 fortsetter å øke som nå, vil sommerisen trolig være borte fra Arktis mellom 2040 og 2050, sier professor Ola M. Johannessen i Nansensenteret ved Universitetet i Bergen.

Johannessen er imidlertid forsiktig med å knytte enkeltstående hendelser som kalvingen ved Petermannbreen til global oppvarming.

– Det er helt klart at vi har en global oppvarming, og at den er menneskeskapt er det ingen tvil om. Men når det gjelder regionale svingninger, er det vanskelig å si om de er forårsaket av mennesker eller naturlige variasjoner, sier Johannessen.

Nyheter

Istockphoto-523564455-612x612 lite foto BrianAJackson
Partiguide viser rødgrønn enighet om viktig miljøsak

– Energisparing kan bli bærebjelke i ny regjerings miljøpolitikk

15.10.2021

Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av regjeringspartiene Ap og Sp, samt SV og flere andre partier, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Stortinget foto  Silje R
Partiguide viser rødgrønn enighet om miljøsaker

Disse miljøsakene har flertall på Stortinget

23.09.2021

Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.09.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

Viser fra 1 til 12 av totalt 399 artikler