Du er her:

David mot Goliat. Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg i møte med ledelsen på Troll A-plattformen. Hun mener at Equinor må stanse produksjonen av gass her lenge før planlagt stopp i 2063. Foto: Tor Bjarne Christensen

David mot Goliat. Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg i møte med ledelsen på Troll A-plattformen. Hun mener at Equinor må stanse produksjonen av gass her lenge før planlagt stopp i 2063. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

PROLOG
Carry me home

Et helikopter durer i tusen meters høyde rett utover i Nordsjøen. «If she had wings, she would fly», synger James Blunt over radioen i hørselsvernet som alle må bruke. Og flydd ville hun sikkert også ha gjort, Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg, hvis hun hadde kunnet. Men hun flyr likevel, der hun farer over holmer og skjær i en Sikorsky S-92 sammen med et knippe oljearbeidere i 240 kilometer i timen. Natur & miljø er også med. Sammen har vi sjekket inn på Flesland utenfor Bergen, kledd oss i overlevelsesdrakter og fulgt rekken av gulkledde på vei ut til helikopteret.
Ask Lundberg kommer med et budskap som provoserer mange her. Hun mener at oljeselskapene må slutte å lete etter mer olje og gass og forberede seg på en fremtid helt fri for fossile brensler. Hun mener at Regjeringen fører en uansvarlig petroleumspolitikk og etterlyser en plan for avvikling av hele industrien. Hva i all verden gjør hun her, på vei til Troll A-plattformen, hvor folk lever av å hente opp store mengder gass?
– Jeg drar til Troll for å snakke med Equinor og oljearbeiderne om fremtiden til norsk petroleumsvirksomhet, sier Ask Lundberg.
– Jeg tror det er viktig at vi snakker sammen, selv om vi er uenige.

Industrianlegg på åpent hav
En konstruksjon av kraner, tårn, rør og moduler reiser seg et hundretalls meter over den blanke havflaten. Noen kilometer mot nordvest kan vi se fire-fem andre plattformer. De stikker rett opp av sjøen og kan minne om ruinene av gamle slott, eller kirker med tårn og spir. Hadde det ikke vært for plattformene, ville det bare vært åpent hav, en veldig urørt havslette, bare brutt av vind, bølger og sjøfugler som stuper etter mat.
Vi lander på helikopterdekket og tar oss inn i plattformen. Hele anlegget svaier svakt, men ikke som i en båt. Det er en lett gyngende bevegelse, som om vi var i ei trehytte oppe i et kraftig tre, forsiktig krengende i vinden. Troll A er det høyeste byggverket som noensinne er flyttet av mennesker, hele 472 meter høy. Det du ser, er bare toppen av isfjellet. Industrianlegget hviler på fire kraftige ben, som går 369 meter rett ned i havet, helt til sjøbunnen. Der hviler hele den 687 000 tonn tunge konstruksjonen over et veldig reservoar av gass.
Og det er ned dit vi er på vei. Vi skal rett og slett til bunns.

Image
Utsikt fra bunnen av havet. I store rør inne i plattformføttene flyter gass til en verdi av 70 milliarder kroner i året fra Troll A. Foto: Tor Bjarne Christensen

KAPITTEL 1
Ned til havets bunn
– Pass på! Det kommer et rykk når heisen starter, sier Line Hoff Nilsen.
Og ganske riktig. Heisen rister i gang, og vier på vei nedover i den ene plattformfoten, eller skaftet, som alle kaller det her.
– Jeg skvetter like mye hver gang, utbryter Hoff Nilsen, som er plattformsjef på Troll A.
Heisen er et trangt lite rom, hvor naturvernere og oljefolk må presse seg sammen for at alle skal få plass. Dette er ikke stedet for folk med heisskrekk eller klaustrofobi. Heisen durer og går nedover i dypet, etasje for etasje. Det tar nesten ti minutter før vi er nede.
Heisen stanser like brått som den startet, og vi går ut i et stort rundt rom. Vi kan se opp i en veldig åpning, der en rekke store rør løper oppover mot overflaten og plattformen langt der oppe. Noen av rørene frakter gassen inn, andre pumper den ut, som vener og arterier i en kolossal kropp. Troll A har 40 brønner hvor gassen hentes opp fra et reservoar som befinner seg 1400 meter under havbunnen. Gassen går opp til utskilling av vann og gass på anlegget før kraftige kompressorer sender den inn til gassterminalen på Kollsnes. Der blir den ferdig behandlet og eksportert til kontinentet gjennom rørledninger.
– Kjenn på rørene, de er varme. Det er på grunn av det store trykket som kompressorene lager når gassen dyttes inn til land, sier Hoff Nilsen.

Image
Plattformsjef Line Hoff Nilsen i Equinor viser røret som ligger klart til å ta imot gassen fra det nye gassfeltet som skal åpnes i 2021. Foto: Tor Bjarne Christensen

Katie Melua nådde bunnen
Akkurat her, mellom den evige strømmen av gass, har den georgisk-britiske artisten Katie Melua holdt konsert. Statoil, som selskapet da het, fikk henne til å stille opp i forbindelse med tiårsjubileet til Troll i oktober 2006. Den vesle heisen gikk i skytteltrafikk for å frakte alt utstyret ned hit til havets bunn. Konserten ble direktesendt på NRK, som kunne vise bilder av Melua som fremførte hitlåten My Aphrodisiac, akkompagnert av plattformsjef Jan Hauge på piano. Det hele kostet Statoil mange millioner kroner.
– Det ville aldri skjedd i dag. Vi kunne ikke forsvart en slik pengebruk, sier Hoff Nilsen.
– Det er helt utrolig at hun stilte opp, repliserer Ask Lundberg.
Rørene og veggene er fulle av ting folk har skrevet. Her er det navnetrekk, hilsener og kjærlighetserklæringer helt tilbake til åpningen av anlegget i 1995. «Heia brann», melder Olav Kvamme. Ask Lundberg skriver ikke navnet sitt.
– Jeg kan ikke signere et gassrør. All gassen herfra vil bare gjøre det vanskeligere for oss å løse klimakrisen, sier hun.

Pengemaskin
Troll A produserer 36 milliarder kubikkmeter gass (Sm3) hvert år. Det er en av suksesshistoriene på norsk sokkel, en pengemaskin som leverer gass for mer enn 70 milliarder kroner i året. 90 prosent av inntektene går til den norske stat. Bare i løpet av de timene vi er på plattformen, vil Troll A eksportere for femti millioner kroner, får vi vite.
I tillegg kommer oljeproduksjonen fra Troll B- og C-plattformene. Svært mye av oljen er hentet opp. Likevel er Troll Norges største oljeprodusent. Takket være avansert boreteknologi har man greid å hente opp langt mer olje enn man først trodde var mulig.
– Vi borer horisontale brønnbaner, med presisjon ned til noen få centimeter. Det har gjort det mulig å hente opp oljen som ligger i tynne oljesoner under et lag med gass. Vi har boret 1,7 millioner meter for å få til dette, forteller Gunnar Egge fra Equinors ledelse i Bergens-området.
I tiden som kommer er det imidlertid gassen som gjelder. Troll er et av verdens største gassfelt. Det er mer gjenværende gass her enn i alle de andre gassfeltene på norsk sokkel til sammen, hele 1500 milliarder kubikkmeter. Og utbyggingen er ikke ferdig. I 2021 går Troll inn i sin tredje fase, da utvinningen av gass fra Troll Vest-feltet begynner. Planen er å produsere gass fram til 2063.

Milliarder av tonn med CO2
Troll får strøm fra land, noe som betyr at produksjonen gir svært lave klimagassutslipp. Men regnskapet har flere sider. All gassen og olja fra Troll har også tilført atmosfæren enorme mengder CO2, noe som gjør Troll til en stor bidragsyter til utslippene som har ført verden ut i en klimakrise. Hvis det som er igjen av reserver også forbrennes, vil det slippes ut ytterligere 3,5 milliarder CO2. Det er nesten 70 ganger mer enn Norges samlede utslipp av klimagasser i 2018.
Nå er det er ikke sikkert at alt de utvinner skal brennes i fremtiden. Equinor ser nå på mulighetene for å produsere hydrogen av gassen fra Troll.
– Vi tenker å produsere hydrogen, fange CO2-en og sende den tilbake i reservoarene under sjøbunnen. Verden trenger en utslippsfri energibærer i fremtiden, og hydrogen er en svært god løsning. Det er dette vi har tro på. Men vi må finne mer gass for å få opp volumet, derfor må vi lete mer, sier Egge.

Image
Elektrikerlærlig Ingelin Elgen (20) fra Haukeli ser for seg en lang fremtid på norsk sokkel. – Det er mye snakk om hvor lenge vi skal holde på å utvinne olje og gass, men jeg ser for meg at det vil vare en stund, sier hun. Foto: Tor Bjarne Christensen

KAPITTEL 2
«Vi skammer oss ikke»

Mens livet går sin gang ute på Troll, raser klimadebatten inne på land. Miljøorganisasjoner og miljøpartier vil stanse letingen etter mer petroleum, la mye av ressursene ligge og sette en sluttdato for utvinningen. Det siste året har titusenvis av barn og unge i Norge deltatt i klimastreiker, og i slutten av august var rundt 40 000 med på Klimabrølet i norske byer.
Hvordan opplever oljearbeidere det når folk på land går i tog for å legge ned arbeidsplassen deres? I september slo mange av dem tilbake ved å oppdatere profilbildet sitt på Facebook med «Stolt oljearbeider». De opplevde det slik at samfunnet påførte dem oljeskam.
På Troll A snakkes det mye om denne saken, og mange er frustrerte. Inne i salongen får vi en prat med noen ansatte.
– Det er en fryktelig ensporet debatt, hvor alt blir veldig svart-hvitt. Men jeg tar det med en klype salt. Når det kommer til stykket, er det ikke bare å legge ned denne industrien, sier Gro Rossebø, som har jobbet i oljebransjen siden 1984.
Gjennom årenes løp har hun vært på flere plattformer enn hun kan tallfeste, 10-15 stykker anslår hun.
– Det snakkes mye om oljeskam om dagen. Hva synes du om det?
– Jeg blir kvalm bare av å høre ordet! Vi som jobber her ute føler ingen skam, sier Rossebø.

– Føler meg ikke berørt
Ingelin Elgen (20) fra Haukeli i Telemark er elektrikerlærling på Troll A. Hun har vært på plattformen i halvannet år og er i begynnelsen av sin karriere. Når hun har fått fagbrevet sitt, vil hun gjerne fortsette å jobbe offshore, slik mange fra hennes hjemsted gjør. På Troll A trives hun veldig godt.
– Det er mye snakk om hvor lenge vi skal holde på å utvinne olje og gass, men jeg ser for meg at det vil vare en stund. Det er i alle fall ikke satt noe tidspunkt for å avslutte, sier Elgen.
– Blir du berørt av oljedebatten?
– Nei, jeg føler meg ikke berørt. Hjemme er det mange som jobber offshore. Der er det ikke så mye snakk om dette, men man tenker jo på det, alt man leser og det politikerne sier. Jeg synes det er vanskelig å sette seg inn i alt sammen, sier Elgen.

Equinor vil lede
Det er ingenting som tyder på at jobbene til Elgen, Rossebø og de andre som jobber her ute er truet med det første. Med den store utvidelsen av gassproduksjonen, tyder alt på at det er en stund til lyset blir slukket på Troll A.
Jannik Lindbæk har ansvar for politikk og samfunnskontakt i Equinor i Norge. Han forteller at selskapet har planer om å fortsette produksjonen av olje og gass på dagens nivå frem mot 2030. De ser også grunnlag for betydelig verdiskapning på sokkelen etter 2030.
– Vi må redusere bruken av fossile brensler. Samtidig er det vanskelig å forestille seg at verden blir helt uavhengig av olje og gass, selv i 2050. Selv om etterspørselen skulle falle, kan ikke dagens felt møte behovet fordi produksjonen er fallende. Derfor må vi lete etter nye forekomster, sier Lindbæk.
– Klimavitenskapen sier at vi må la mesteparten av de fossile ressursene ligge. Hvordan kan det være forsvarlig å lete etter mer?
– Mye vil bli liggende av kommersielle grunner og økende kostnad ved å slippe ut CO2. Det vil ramme kull hardest, og det er bra. Verden vil trenge olje og gass i overskuelig fremtid, og da er det viktig at den produseres med lavest mulig utslipp. Produksjonen fra norsk sokkel ligger godt an sammenlignet med de fleste andre produserende land. Norsk gass erstatter kull og
bidrar med store utslippskutt i Europas kraftproduksjon,
sier Lindbæk.
Han forteller at inntektene fra olje og gass også gir grunnlag for omstilling til fornybar energi.
– I løpet av året har vi tatt nye store skritt innen havvind. Samtidig jobber vi med utvikling av fangst og lagring av CO2, og ser på mulighetene for å bruke det i produksjon av hydrogen, slik at det blir en ren energibærer, sier Lindbæk og legger til:
– Vi har kompetanse, teknologi og erfaring, og vil være en ledende drivkraft i omstillingen av energisystemet.

Image
Silje Ask Lundberg på Troll A-plattormen. Foto: Tor Bjarne Christensen

KAPITTEL 3
En miljøverner i Nordsjøen
Silje Ask Lundberg er den første lederen i Naturvernforbundets mer enn hundre år lange historie som besøker en plattform offshore. Nå sitter hun og fordøyer inntrykkene etter en lang dag på Troll A. Ser hun annerledes på saken nå som hun har sett produksjonen på nært hold?
– Troll A viser den skaperkraften som finnes i mennesket. Hvis man vil nok, er det ikke grenser for hva man kan få til. Jeg har latt meg imponere av kompetansen til de som jobber her, men det er på tide at de får bruke den til noe annet, sier Ask Lundberg.
– Norsk gass er ingen klimaløsning. Klimakrisen er så alvorlig at vi må la kull, olje og gass ligge. Fornybar energi utvikles i raskt tempo og kan nå erstatte kull over hele verden. Vi trenger ikke å gå omveien om gass. Det vil bare gi unødvendige klimagassutslipp og bidra til å forlenge fossilalderen, sier Ask Lundberg.
– Det har blitt en livsløgn at norsk gass er bra. Den er ikke det, den gir store utslipp av klimagasser, sier hun.
Ask Lundberg mener at Equinor må belage seg på å avvikle driften på Troll lenge før planen.

Folket viser vei
Naturvernforbundet tar sterk avstand fra Regjeringens politikk med tildeling av rekordmange konsesjoner til utvinning av olje og gass.
– Det første vi må gjøre er å stanse letingen etter mer olje og gass. Vi må skrinlegge kom-mende konsesjonsrunder og slutte å åpne områder til petroleumsvirksomhet. Så må vi sette i gang en omstilling av næringen og legge en plan for avvikling av produksjonen, sier Ask Lundberg.
Hun mener det ikke er rettferdig at Norge skal utvinne enda mer olje og gass.
– Spørsmålet er hvem som skal få hente opp de siste hydrokarbonene det er plass til i atmosfæren. Skal det være rike Norge, eller land som ikke er like godt rustet til å foreta en omstilling. Vi bør nå overlate plassen til andre som ikke har forurenset så mye, sier Lundberg.
Hun har jobbet for en omlegging av oljeindustrien i mer enn ti år, ofte i motbakke. Endelig ser hun toppen av bakken, takket være det voksende miljøengasjementet.
– Nå ser vi en kjempebølge i folket som vi ikke har sett maken til tidligere. Det er akkurat det som skal til for å få til kutt i olje- og gassproduksjonen. Vi trodde at det var politikerne som måtte vise vei, men det var det ikke. Det er folket som gjør det, og nå må politikerne komme etter, sier Lundberg.

Image
Nordsjøen er et industriområde. Fra Troll A-plattformen kan man se Troll B, Troll C, flere borerigger og en rekke andre olje- og gassinstallasjoner. Foto: Tor Bjarne Christensen

EPILOG
Crazy, crazy nights

Vi forlater Troll A mens vinden øker i styrke og river i helikopterdekket. Det er meldt storm, og vi er glade for kunne dra inn til land. Utover i Nordsjøen kan vi se plattformene lyse opp som juletrær i natten. Oseberg, Troll B, Troll C, borerigger, Veslefrikk, Brage. Jeg teller femten ulike olje- og gassinstallasjoner. Det er noe uvirkelig over at det ligger små industrisamfunn jevnt spredd utover Nordsjøen, med utallige borehull, rør og kraftige pumper. Du må nesten ha sett det med egne øyne for å forstå hva det innebærer.
Helikopteret letter. På radioen i hørselsvernet spiller de en gammel slager fra 1970-tallet for anledningen. These are crazy, crazy, crazy, crazy nights, skriker Gene Simmons i Kiss. Og jeg tenker: Det passer ganske så bra.

Nyheter

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Erna og Jonas
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Hvem er grønnest - Erna eller Jonas?

27.07.2017

Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.

Partilederne samlet uten logo 7 2

Hvor dyrt vil de selge seg?

27.07.2017

Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?

Tema Grønt skifte nett

Åtte trinn til et grønt skifte

27.07.2017

En. To. Tre. Fire. Fem. Seks. Sju. Åtte. Det grønne skiftet er bare noen trinn unna. Helga Lerkelund har selv tvilt, men nå er hun overbevist. – Det grønne skiftet er mulig, og det skjer nå!

Puddiken
KUTT BILREISER

Vår store dårlige samvittighet

27.07.2017

Bilen er vår største, dårlige miljøsamvittighet. Alle vet at bilkjøring fører med seg miljøproblemer. Men hva kan vi gjøre med det?

Maria
KUTT BILREISER

Jeg sykler, så klart!

27.07.2017

Maria Andersen smiler der hun sitter med kaffekoppen i hendene. Det er en helt vanlig dag på jobb i midten av januar, og på Sagene i Oslo er gatene dekket av snø og is. Det er skikkelig holkeføre, og folk går i pingvingange bortover fortauene. Men Maria sykler.

Ulvestad
ENERGISMART BOLIG

Tre ulike familier, tre ulike energiløsninger

27.07.2017

Familien Thorsheim har fått boret et 120 meter dypt hull utenfor huset sitt. Siden har strømforbruket sunket så kraftig at strømleverandøren BKK mistenker dem for å jukse med strømmåleren.

Viser fra 49 til 60 av totalt 353 artikler