Du er her:

Reaktorhallen i Forsmark. Bare flaks hindret en nedsmelting av reaktoren i 2006.

Reaktorhallen i Forsmark. Bare flaks hindret en nedsmelting av reaktoren i 2006. Foto: Vattenfall

Alvorligere enn tidligere antatt

Nær atomkatastrofe i Sverige

Alle kjenner atomulykkene i Tsjernobyl og Fukushima. Men i Sverige skjedde en svært alvorlig nestenulykke sommeren 2006. Atomkraftverket i Forsmark, under 40 mil fra Norge, var ute av kontroll i 22 minutter. Først nå har det blitt kjent akkurat hvor nær Sverige var en atomkatastrofe sommeren for fem år siden.

I flere år har svenske atommyndigheter avdramatisert det som skjedde ved Forsmark i juli 2006. Rett etter hendelsen sa talsmannen for Statens Kärnkraftinspektion, Anders Bredfell, til BBC at det var "ingen fare for en nedsmeltning" ved hendelsen. Men det svenske teknologimagasinet Ny Teknik har fått tilgang til dokumentasjon som viser hvor nær Sverige, og verden, var en storulykke sommeren 2006.

790 ganger forhøyet risiko
I september 2007 ble det holdt et lukket seminar i Stockholm, som Statens Kärnkraftikspektion, OECD og det internasjonale atomenergibyrået IAEA arrangerte. Presentasjonene som ble lagt fram på seminaret har vært forbeholdt en liten krets eksperter frem til Ny Teknik fikk hånd om dem. Disse presentasjonene viste at risikoen ved atomkraftverket i Forsmark var langt, langt høyere enn hva som hadde blitt offentlig hevdet. Offentlig ble det sagt at risikoen for en nedsmeltning var 1 til 40 000 på ett reaktorår. Det vil si at med 40 000 reaktorer i drift i verden, ville det i snitt skje én nedsmeltning per år.

Men en studie som ble utført av Per Länsåker ved atomkraftverket i Forsmark, viste at det var så mange svikter i sikkerhetssystemene at risikoen hadde vokst til 1 på 52. Det er 790 ganger større risiko for en total nedsmeltning enn det som var kjent.

Hva skjedde?
Et kjernekraftverk krever konstant tilførsel av strøm for å drive kjøleanlegget. Forsvinner kjølingen, vil man innen ett døgn få en nedsmeltning av reaktorkjernen, med spredning av radioaktivt materiale som resultat.

Klokken 13.20 den 25. juli 2006 førte vedlikeholdsarbeid på strømnettet til en kortslutning. Kortslutningen utløste en kjede med feil som slo ut kraftverkets eksterne strømforsyning. Deretter skjedde det som ikke skal kunne skje: Også kraftverkets interne strømforsyning var slått ut. Dette er bygd opp helt separat fra det eksterne, men ble slått ut av høyspenningspulsen som Forsmarks generatorer hadde sendt ut for å kompensere for bortfallet av strøm.

Den interne strømforsyningen hadde ifølge Ny Teknik et system med overspenningsbeskyttelse som beskyttet komponentene istedenfor funksjonene. Dette førte til at mange av kraftverkets funksjoner slo seg av idet høyspenningspulsen kom. Inkludert den interne strømforsyningen, og kontrollrommets skjermer.

Derfra arbeidet operatørene ved atomkraftverket i blinde med å løse problemet.

Flaks avgjorde
For å forsyne kraftverket med strøm, har man i tillegg til de to strømforsyningssystemene en gassturbin og fire dieselgeneratorer. Gassturbinen virket ikke på grunn av feil vedlikehold. Alle dieselgeneratorene hadde en konstruksjonsfeil som gjorde at det var flaks eller uflaks som avgjorde om de startet. To startet, to gjorde det ikke. Dette ga akkurat nok effekt til å holde kjølingen gående. Men det visste ikke operatørene i kontrollrommet. De mottok en mengde alarmer, og hadde svarte skjermer. De holdt seg imidlertid til sine sjekklister, og startet hurtigstopp av reaktoren. Men de fikk ingen bekreftelse på at alle styrestavene, som benyttes for å stenge av kjernereaksjonen, hadde trengt inn i reaktorkjernen. Skjermene var fortsatt svarte. Vannmengden inne i reaktorens kjølesystem fordampet fort, og halvparten av nødvannpumpene var uten strøm. For å hindre en nedsmeltning måtte det tilføres større mengder kjølevann fort.

Etter 22 minutters mareritt klarte operatørene å få koblet inn det alminnelige el-nettet igjen, etter å manuelt ha slått av bryterne som hadde løst ut som del av overspenningsvernet. Nødvannpumpene fikk strøm, og kjølesystemet var igjen på plass. Katastrofen var avverget.

Tonet ned hendelsen
Den svenske kjernekraftdebattanten Lars-Olov Höglund gikk kraftig ut etter hendelsen på Forsmark i 2006, og sa at "bare flaks" hindret en nedsmeltning av reaktorkjernen ved Forsmark. Höglund var tidligere konstruksjonssjef i det gigantiske el-selskapet Vattenfall, og var med på konstruksjonen av atomkraftverket i Forsmark.

- Dette kunne ha endt med et nytt Tsjernobyl. Dette var for nær en nedsmeltning, så nær skal man aldri komme. Bare flaks gjorde at ikke all reservestrømtilførsleen til kraftverket ble slått ut, sa Höglund til Aftonbladet i oktober 2006.

Operatørselskapets talsmann Anders Markgren sa imidlertid til BBC rett etter hendelsen at det "ikke på noe tidspunkt var fare for en ulykke". I ettertid ble selskapet kraftig kritisert for å ha forsøkt å nedtone alvorligheten av hendelsen. Selskapet ble også anmeldt for å ha spredd feilinformasjon om bakgrunnen til Höglund. Ansatte ved verket innrømmet at det som hadde skjedd hadde blitt nedtonet, av frykt for at Forsmark skulle få for mye negativ publisitet. Og selv driftsselskapets fungerende informasjonssjef, Peter Jansson, innrømte overfor Aftonbladet at de tåkela informasjon.

- Vi må nå ut til allmennheten på en måte som ikke skremmer, sa Jansson.

- Soleklar parallell
Höglund mener det er klare sammenhenger mellom nestenulykken ved Forsmark og det som hender i Japan.

- I begge tilfeller handler det om strømforsyningen. Nedsmeltningen i Japan er derfor ikke en isolert hendelse, den blottlegger kjernekraftens sårbarhet. I Japan var det tsunamien som slo ut strømmen, i Forsmark var det en menneskelig feil. Og selvfølgelig finnes det et hundretall andre scenarier man kan tenke seg, som leder til bortfall av strøm. Alle disse leder til nedsmeltning, sa Höglund til Dagens Nyheter etter kraftverkshavariet i Japan.

- Dramatisk
Nils Bøhmer, daglig leder i Bellona og atomfysiker, mener opplysningene om sikkerhetssviktene ved Forsmark er alvorlige.

- Både Forsmark-hendelsen og Fukushima-ulykken må føre til en grundig gjennomgang av verdens atomreaktorer, spesielt med tanke på at en stor del av verdens reaktorer nærmer seg en levetid på over 30 år. Det må også stilles strengere krav til bygging av atomkraftverk i områder som er utsatt for jordskjelv og tsunamier etter det som skjedde i Japan, sier Bøhmer.

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler