Du er her:

Reaktorhallen i Forsmark. Bare flaks hindret en nedsmelting av reaktoren i 2006.

Reaktorhallen i Forsmark. Bare flaks hindret en nedsmelting av reaktoren i 2006. Foto: Vattenfall

Alvorligere enn tidligere antatt

Nær atomkatastrofe i Sverige

Alle kjenner atomulykkene i Tsjernobyl og Fukushima. Men i Sverige skjedde en svært alvorlig nestenulykke sommeren 2006. Atomkraftverket i Forsmark, under 40 mil fra Norge, var ute av kontroll i 22 minutter. Først nå har det blitt kjent akkurat hvor nær Sverige var en atomkatastrofe sommeren for fem år siden.

I flere år har svenske atommyndigheter avdramatisert det som skjedde ved Forsmark i juli 2006. Rett etter hendelsen sa talsmannen for Statens Kärnkraftinspektion, Anders Bredfell, til BBC at det var "ingen fare for en nedsmeltning" ved hendelsen. Men det svenske teknologimagasinet Ny Teknik har fått tilgang til dokumentasjon som viser hvor nær Sverige, og verden, var en storulykke sommeren 2006.

790 ganger forhøyet risiko
I september 2007 ble det holdt et lukket seminar i Stockholm, som Statens Kärnkraftikspektion, OECD og det internasjonale atomenergibyrået IAEA arrangerte. Presentasjonene som ble lagt fram på seminaret har vært forbeholdt en liten krets eksperter frem til Ny Teknik fikk hånd om dem. Disse presentasjonene viste at risikoen ved atomkraftverket i Forsmark var langt, langt høyere enn hva som hadde blitt offentlig hevdet. Offentlig ble det sagt at risikoen for en nedsmeltning var 1 til 40 000 på ett reaktorår. Det vil si at med 40 000 reaktorer i drift i verden, ville det i snitt skje én nedsmeltning per år.

Men en studie som ble utført av Per Länsåker ved atomkraftverket i Forsmark, viste at det var så mange svikter i sikkerhetssystemene at risikoen hadde vokst til 1 på 52. Det er 790 ganger større risiko for en total nedsmeltning enn det som var kjent.

Hva skjedde?
Et kjernekraftverk krever konstant tilførsel av strøm for å drive kjøleanlegget. Forsvinner kjølingen, vil man innen ett døgn få en nedsmeltning av reaktorkjernen, med spredning av radioaktivt materiale som resultat.

Klokken 13.20 den 25. juli 2006 førte vedlikeholdsarbeid på strømnettet til en kortslutning. Kortslutningen utløste en kjede med feil som slo ut kraftverkets eksterne strømforsyning. Deretter skjedde det som ikke skal kunne skje: Også kraftverkets interne strømforsyning var slått ut. Dette er bygd opp helt separat fra det eksterne, men ble slått ut av høyspenningspulsen som Forsmarks generatorer hadde sendt ut for å kompensere for bortfallet av strøm.

Den interne strømforsyningen hadde ifølge Ny Teknik et system med overspenningsbeskyttelse som beskyttet komponentene istedenfor funksjonene. Dette førte til at mange av kraftverkets funksjoner slo seg av idet høyspenningspulsen kom. Inkludert den interne strømforsyningen, og kontrollrommets skjermer.

Derfra arbeidet operatørene ved atomkraftverket i blinde med å løse problemet.

Flaks avgjorde
For å forsyne kraftverket med strøm, har man i tillegg til de to strømforsyningssystemene en gassturbin og fire dieselgeneratorer. Gassturbinen virket ikke på grunn av feil vedlikehold. Alle dieselgeneratorene hadde en konstruksjonsfeil som gjorde at det var flaks eller uflaks som avgjorde om de startet. To startet, to gjorde det ikke. Dette ga akkurat nok effekt til å holde kjølingen gående. Men det visste ikke operatørene i kontrollrommet. De mottok en mengde alarmer, og hadde svarte skjermer. De holdt seg imidlertid til sine sjekklister, og startet hurtigstopp av reaktoren. Men de fikk ingen bekreftelse på at alle styrestavene, som benyttes for å stenge av kjernereaksjonen, hadde trengt inn i reaktorkjernen. Skjermene var fortsatt svarte. Vannmengden inne i reaktorens kjølesystem fordampet fort, og halvparten av nødvannpumpene var uten strøm. For å hindre en nedsmeltning måtte det tilføres større mengder kjølevann fort.

Etter 22 minutters mareritt klarte operatørene å få koblet inn det alminnelige el-nettet igjen, etter å manuelt ha slått av bryterne som hadde løst ut som del av overspenningsvernet. Nødvannpumpene fikk strøm, og kjølesystemet var igjen på plass. Katastrofen var avverget.

Tonet ned hendelsen
Den svenske kjernekraftdebattanten Lars-Olov Höglund gikk kraftig ut etter hendelsen på Forsmark i 2006, og sa at "bare flaks" hindret en nedsmeltning av reaktorkjernen ved Forsmark. Höglund var tidligere konstruksjonssjef i det gigantiske el-selskapet Vattenfall, og var med på konstruksjonen av atomkraftverket i Forsmark.

- Dette kunne ha endt med et nytt Tsjernobyl. Dette var for nær en nedsmeltning, så nær skal man aldri komme. Bare flaks gjorde at ikke all reservestrømtilførsleen til kraftverket ble slått ut, sa Höglund til Aftonbladet i oktober 2006.

Operatørselskapets talsmann Anders Markgren sa imidlertid til BBC rett etter hendelsen at det "ikke på noe tidspunkt var fare for en ulykke". I ettertid ble selskapet kraftig kritisert for å ha forsøkt å nedtone alvorligheten av hendelsen. Selskapet ble også anmeldt for å ha spredd feilinformasjon om bakgrunnen til Höglund. Ansatte ved verket innrømmet at det som hadde skjedd hadde blitt nedtonet, av frykt for at Forsmark skulle få for mye negativ publisitet. Og selv driftsselskapets fungerende informasjonssjef, Peter Jansson, innrømte overfor Aftonbladet at de tåkela informasjon.

- Vi må nå ut til allmennheten på en måte som ikke skremmer, sa Jansson.

- Soleklar parallell
Höglund mener det er klare sammenhenger mellom nestenulykken ved Forsmark og det som hender i Japan.

- I begge tilfeller handler det om strømforsyningen. Nedsmeltningen i Japan er derfor ikke en isolert hendelse, den blottlegger kjernekraftens sårbarhet. I Japan var det tsunamien som slo ut strømmen, i Forsmark var det en menneskelig feil. Og selvfølgelig finnes det et hundretall andre scenarier man kan tenke seg, som leder til bortfall av strøm. Alle disse leder til nedsmeltning, sa Höglund til Dagens Nyheter etter kraftverkshavariet i Japan.

- Dramatisk
Nils Bøhmer, daglig leder i Bellona og atomfysiker, mener opplysningene om sikkerhetssviktene ved Forsmark er alvorlige.

- Både Forsmark-hendelsen og Fukushima-ulykken må føre til en grundig gjennomgang av verdens atomreaktorer, spesielt med tanke på at en stor del av verdens reaktorer nærmer seg en levetid på over 30 år. Det må også stilles strengere krav til bygging av atomkraftverk i områder som er utsatt for jordskjelv og tsunamier etter det som skjedde i Japan, sier Bøhmer.

Nyheter

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler