Du er her:

Bismo, 15. oktober 2018. Trond Brandsar har sjekket sitt flomrammede hus. Mildvær og mye regn har gitt vårflomtilstander på senhøsten. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix

Bismo, 15. oktober 2018. Trond Brandsar har sjekket sitt flomrammede hus. Mildvær og mye regn har gitt vårflomtilstander på senhøsten. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix.

2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

I 2018 virket det som om værgudene konkurrerte i temperatur, tørke, vind og regn – og at mesterskapet var lagt til Norge. Det begynte i mai, da sommervarmen brått slo inn og gjorde slutt på våren. Deretter fulgte en ekstremt varm og tørr sommer, før høsten kom med store nedbørsmengder, flom, orkan og stormer.

Bevis på klimaendringer
– Mai var helt utrolig. Det var 4,4 grader varmere enn normalen. Vi slo den gamle rekorden med 1,7 grader, og det er faktisk helt enormt, sa statsmeteorolog Bente Wahl i Meteorologisk institutt i sommer.

Hun holdt en innledning på seminaret «Det rare været» i august. Da hun ble spurt om tørkesommeren var et bevis på menneskeskapte klimaendringer, svarte hun:

– Som meteorolog kan jeg svare både ja og nei, men aller mest ja.

Klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt gir Wahl støtte i at vi er inne i et klimaskifte.

– Klimaendringer ser en blant annet ved å se på hvor ofte vi får nye rekorder. Slike rekorder som vi har mange av nå, er et tegn som tyder på at klimaet vårt ikke lenger er stabilt, men at det er i endring, uttaler Benestad til NRK.

2018 – et ekstremt år Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt. Foto: Meteorologisk institutt
Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt. Foto: Meteorologisk institutt

Værstatistikken viser at 2018 har vært et ekstremt år. Det tyder likevel ikke på at dette blir den nye normalen.

– 2018 kommer til å fremstå som et spesielt år i overskuelig fremtid. Særlig var sommeren ekstrem. Vi kommer stadig oftere til å få somre som er like varme, men den kombinasjonen av varme og ekstrem tørke som vi hadde i sommer blir nok ikke vanlig, sier Hans Olav Hygen, avdelingsleder for klimatjenester ved Meteorologisk institutt.

Han forteller at folk i Norge må belage seg på mer nedbør og høyere temperaturer.

– Klimamodellene våre viser at Norge får en økning i kraftig nedbør. I løpet av de siste hundre årene har nedbøren økt med 18 prosent i Norge. Vi forventer en tilsvarende økning i århundret som kommer, hvis det ikke blir store kutt i utslippene av klimagasser, sier Hygen.

Den klimaendringen folk vil merke best er imidlertid temperaturøkning.

– Det blir varmere. For vinteren vil dette gi et markant skifte, fordi snøen smelter ved null grader. Utover i dette århundret vil det bli kortere snøsesong i lavlandet. I innlandet og i fjellet venter vi imidlertid økte snømengder, fordi nedbøren øker og det er kaldere der. Det kan gi en del lokale utfordringer med snøskred og økt snølast på bygninger, sier Hygen.

Værhukommelsen er kort
– Kan vi si at det ekstreme er i ferd med å bli normalt?

– Klimaendringer er en krypende endring. Det som ble opplevd som ekstremt før, vil i fremtiden bli opplevd så hyppig at vi ikke lenger kan kalle det ekstremt. Vinteren 2018 opplevdes som ekstrem av mange, fordi det var mye snø og ganske kaldt, men tallene viser at dette var en klassisk norsk vinter. Det vi forventer av vær er det vi har opplevd de siste årene, og folks værhukommelse er nok ganske kort, sier Hygen.

– Hva kan du si om menneskers påvirkning på klimaet?

– Vi er tungt inne og tukler med klimasystemet. Så lenge vi slipper ut store mengder klimagasser, kan vi forvente klimaendringer med mer nedbør, høyere temperaturer og stadig mer ekstremt vær. Det gjelder både på det lokale og det globale plan, sier Hygen.

Denne artikkelen ble først publisert i Natur & miljø nr. 2-2018. 

Artikkelen ble sist oppdatert: 28.01.2019

Nyheter

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Roan vindkraftverk Foto Statkraft Ole Martin Wold

Ulovlig vindkraft står for fall

16.12.2021

Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet

Flatehogst av gammelskog på Vikåsen Foto Sigve Reiso

Det er noe råttent i skogriket Norge

22.11.2021

Hogges de siste unike gammelskogene våre uten at skogbruket kartlegger naturmangfoldet? Ved Follsjå i Telemark er flere skoger med nasjonale verneverdier hogd ned. Natur & miljø har bedt om dokumentasjon på at skogene er miljøregistrert, slik miljøsertifiseringen krever. Svaret er at dataene ikke finnes.

DSC_1513
KOMMENTAR

Et reinskinn til Jonas Gahr Støre

19.11.2021

Hvorfor finner jeg meg selv på Slottsplassen, bærende på et reinskinn, og hva i all verden har det med miljøpolitikken til Norges nye regjering å gjøre? Ikke så reint lite!

79dc1d83-5804-4a7c-b664-3baca2e2b9c0

Det flygende landet

11.11.2021

Nordmenn flyr tre ganger oftere innenlands enn de som flyr nest mest i Europa. Dette viser en gjennomgang som Natur & miljø har gjort av Eurostats statistikk for flytrafikk i 2019.

Fleinvær_P1000198 foto Kathryn james – P1000198 CC BY SA 2
Lakseoppdrett på land raserer kystnatur

Sprenger ut øyer for å gi plass til oppdrett

10.11.2021 | Sist oppdatert: 10.11.2021

Nå skrives et nytt kapittel i historien om miljøødeleggende lakseoppdrett langs norskekysten. Holmer og svaberg sprenges bort for å gjøre plass til svære oppdrettsanlegg, mange steder i urørt natur ute i havgapet, hvor utslipp fra kloakk og fôrrester kan ramme sårbare økosystemer.

Istockphoto-523564455-612x612 lite foto BrianAJackson
Partiguide viser rødgrønn enighet om viktig miljøsak

– Energisparing kan bli bærebjelke i ny regjerings miljøpolitikk

15.10.2021

Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av regjeringspartiene Ap og Sp, samt SV og flere andre partier, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Stortinget foto  Silje R
Partiguide viser rødgrønn enighet om miljøsaker

Disse miljøsakene har flertall på Stortinget

23.09.2021

Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.09.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

Viser fra 1 til 12 av totalt 406 artikler