Du er her:

Bismo, 15. oktober 2018. Trond Brandsar har sjekket sitt flomrammede hus. Mildvær og mye regn har gitt vårflomtilstander på senhøsten. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix

Bismo, 15. oktober 2018. Trond Brandsar har sjekket sitt flomrammede hus. Mildvær og mye regn har gitt vårflomtilstander på senhøsten. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix.

2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

I 2018 virket det som om værgudene konkurrerte i temperatur, tørke, vind og regn – og at mesterskapet var lagt til Norge. Det begynte i mai, da sommervarmen brått slo inn og gjorde slutt på våren. Deretter fulgte en ekstremt varm og tørr sommer, før høsten kom med store nedbørsmengder, flom, orkan og stormer.

Bevis på klimaendringer
– Mai var helt utrolig. Det var 4,4 grader varmere enn normalen. Vi slo den gamle rekorden med 1,7 grader, og det er faktisk helt enormt, sa statsmeteorolog Bente Wahl i Meteorologisk institutt i sommer.

Hun holdt en innledning på seminaret «Det rare været» i august. Da hun ble spurt om tørkesommeren var et bevis på menneskeskapte klimaendringer, svarte hun:

– Som meteorolog kan jeg svare både ja og nei, men aller mest ja.

Klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt gir Wahl støtte i at vi er inne i et klimaskifte.

– Klimaendringer ser en blant annet ved å se på hvor ofte vi får nye rekorder. Slike rekorder som vi har mange av nå, er et tegn som tyder på at klimaet vårt ikke lenger er stabilt, men at det er i endring, uttaler Benestad til NRK.

2018 – et ekstremt år Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt. Foto: Meteorologisk institutt
Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt. Foto: Meteorologisk institutt

Værstatistikken viser at 2018 har vært et ekstremt år. Det tyder likevel ikke på at dette blir den nye normalen.

– 2018 kommer til å fremstå som et spesielt år i overskuelig fremtid. Særlig var sommeren ekstrem. Vi kommer stadig oftere til å få somre som er like varme, men den kombinasjonen av varme og ekstrem tørke som vi hadde i sommer blir nok ikke vanlig, sier Hans Olav Hygen, avdelingsleder for klimatjenester ved Meteorologisk institutt.

Han forteller at folk i Norge må belage seg på mer nedbør og høyere temperaturer.

– Klimamodellene våre viser at Norge får en økning i kraftig nedbør. I løpet av de siste hundre årene har nedbøren økt med 18 prosent i Norge. Vi forventer en tilsvarende økning i århundret som kommer, hvis det ikke blir store kutt i utslippene av klimagasser, sier Hygen.

Den klimaendringen folk vil merke best er imidlertid temperaturøkning.

– Det blir varmere. For vinteren vil dette gi et markant skifte, fordi snøen smelter ved null grader. Utover i dette århundret vil det bli kortere snøsesong i lavlandet. I innlandet og i fjellet venter vi imidlertid økte snømengder, fordi nedbøren øker og det er kaldere der. Det kan gi en del lokale utfordringer med snøskred og økt snølast på bygninger, sier Hygen.

Værhukommelsen er kort
– Kan vi si at det ekstreme er i ferd med å bli normalt?

– Klimaendringer er en krypende endring. Det som ble opplevd som ekstremt før, vil i fremtiden bli opplevd så hyppig at vi ikke lenger kan kalle det ekstremt. Vinteren 2018 opplevdes som ekstrem av mange, fordi det var mye snø og ganske kaldt, men tallene viser at dette var en klassisk norsk vinter. Det vi forventer av vær er det vi har opplevd de siste årene, og folks værhukommelse er nok ganske kort, sier Hygen.

– Hva kan du si om menneskers påvirkning på klimaet?

– Vi er tungt inne og tukler med klimasystemet. Så lenge vi slipper ut store mengder klimagasser, kan vi forvente klimaendringer med mer nedbør, høyere temperaturer og stadig mer ekstremt vær. Det gjelder både på det lokale og det globale plan, sier Hygen.

Denne artikkelen ble først publisert i Natur & miljø nr. 2-2018. 

Artikkelen ble sist oppdatert: 28.01.2019

Nyheter

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Stemmesedler  foto Kjetil Ree CC BY SA
Naturvernforbundets partiguide 2021

Hvem skal få din stemme?

16.06.2021

Hvem skal du stemme på ved høstens stortingsvalg? Natur & miljø har utfordret partiene på Stortinget til å gi klare svar om de viktigste miljøsakene i vår tid. Vi kan her presentere en guide til partienes miljøpolitikk.

Stortinget foto John Lerskau Istockphoto
Naturvernforbundets partiguide 2021

Miljøpolitikken mangler bred oppslutning

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.

Partiguide_partioversikt_symboler

Slik lagde vi partiguiden

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser partienes miljøpolitikk innen en lang rekke temaer. Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.

Arne Næss foto ukjent middels
Arne Næss (1912 - 2009)

— Godt håp for menneskene

19.04.2021

— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt.

Longline crew gaff tuna - Hong Chin (c)TMT

Avslører plyndring utenfor kysten av Afrika

29.03.2021 | Sist oppdatert: 29.03.2021

Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.

Viser fra 25 til 36 av totalt 416 artikler