Du er her:

Bredøre på jakt. Bredøre er kritisk truet i Norge. Man antar at den reprodusende populasjonen er mindre enn 50 individer. Foto: Nature Photographers Ltd /Alamy Stock Photo

Bredøre på jakt. Bredøre er kritisk truet i Norge. Man antar at den reprodusende populasjonen er mindre enn 50 individer. Foto: Nature Photographers Ltd /Alamy Stock Photo.

Nattens effektive myggjeger

Hver flaggermus fanger mellom tusenvis av mygg og andre insekter hvert døgn. Når du går og legger deg, flyr de skrikende ut i natten på jakt. Men du kan ikke høre dem.

En intens lyd, som dråper som faller raskt ned i ei vannbøtte, strømmer ut av et lite apparat. Det ligner på en gammeldags mobiltelefon, men er et kostbart instrument, en flaggermusdetektor, som kan fange flaggermusenes høyfrekvente rop. Vi er på flaggemussafari ved Mosvannet i Stavanger. Detektoren forteller oss at flere nordflaggermus er like ved, bare noen få meter unna. Mosvannet er en et av stedene i Norge med flest flaggermus. Her finnes seks av Norges 12 flaggermusarter, og det er det eneste stedet hvor den kritisk truede tusseflaggermusa er registrert.

 

3 000 insekter i døgnet

– Flaggermus spiser insekter og jakter ved jaktende ved åpent vann, åpninger i skogen, langs små veier, kanten av veier, vei gatelykter og åpne plasser, forteller Ebbe Nyfors i Norsk Zoologisk Forening.

Og det er ikke lite de spiser. Hver flaggermus spiser cirka 3 000 insekter i døgnet. Mygg, knott, fluer, nattfly, møll og edderkopper står på menyen. Er du plaget av mygg, kan du montere ei flaggermuskasse der du bor, så gjør flaggermusene jobben. Insektfangsten er også nyttig for landbruket.

– I USA har de forsket på flaggermusenes rolle og funnet ut at de sparer jordbrukere for enorme utgifter til sprøytemidler, fordi de tar så mange insekter, forteller Nyfors.

 

Kan plukke insekter fra et blad

Han forteller at flaggermusene manøvrerer ved å sende ut lydpulser, som reflekteres, som et ekkolodd. Lysene er høyfrekvente og kan ikke høres med det blotte øre.

– De danner seg et helt tydelig bilde av omgivelsene. Brunlangøre kan til og med oppdage og plukke insekter fra blad i stummende mørke. Tusener av flaggermus kan fly i en grotte, og likevel kjenner de igjen sine egne signaler, forteller Nyfors.

 

Går tilbake

Det er mye vi ikke vet om flaggermusene i Norge, og mye gjenstår før de ulike bestandene er godt kartlagt. Man har likevel nok kunnskap til å fastslå at mange av artene er truet. Flaggermusene har gått kraftig tilbake i over hele Europa, og situasjonen er trolig den samme i Norge. Tilbakegangen skyldes inngrep i flaggermusenes leveområder; utbygging, hogst, intensivt jordbruk, sprøytemidler og bruk av giftige stoffer i forbindelse med behandling av trevirke. Seks av de tolv norske artene står på rødlista, fem av dem som utrydningstruede.

 

Flaggermus
■  Spiser 3000 innsekter i døgnet
■ Spiser insekter som skader frukt og grønt
■ Tolv arter i Norge, seks arter på rødlista
■ Størrelse: Fra tre til åtte centimeter, uten hale.
■ Vingespenn: Fra 18 til 45 centimeter.
■ Levealder: Opptil 40 år.

Bygg ei flaggermuskasse: https://no.wikipedia.org/wiki/Flaggermuskasse

Kilder: Norsk Rødliste 2015, Norsk Zoologisk Forening, Wikipedia

Artikkelen ble sist oppdatert: 24.04.2017

Nyheter

CAI aksjon
Satser på partnerskap med oljebransjen:

Miljøorganisasjoner sier stopp

07.12.2015

På klimatoppmøtet i Paris presenterte Norge et partnerskap med oljebransjen for å få ned metanutslipp og fakling fra oljeutvinning. Miljøorganisasjoner mener dette grønnvasker oljebransjen, og ber om at slike initiativer stenges ute fra FNs klimaprosess.

IMG_3811

Besteforeldre marsjerte for klimahandling

06.12.2015

Aksjonister fra Besteforeldrenes klimaaksjon gjorde seg bemerket på Folkets klimatoppmøte i Montreuil utenfor Paris i dag. Med kassegitar, bannere og høye rop krevde de klimahandling fra Norge.

P1030578

Norge skal lede arbeidsgruppe

06.12.2015

Norge har fått i oppgave å lede arbeidsgruppen om ambisjoner for den nye klimaavtalen, sammen med St. Lucia. Fire slike uformelle arbeidsgrupper skal utmeisle basisen for den nye avtalen.

P1030432

Fem på klimatoget

03.12.2015

Torsdag 3. desember, 13.00: Klimatoget er nå på vei gjennom Østfold, på vei mot Paris. Natur & miljø har snakket med fem deltakere på toget om hvorfor de er med på aktivisttoget mot den franske hovedstaden og klimatoppmøtet.

Svensken, dansken og nordmannen4

Norge sinke i utslippskutt

03.12.2015

Mens danskene har kuttet sine utslipp med 15 prosent siden 1990, og svenskene har kuttet hele 25 prosent, har utslippene i Norge økt med hele 3,5 prosent.

Volkswagen-frank behrens

Dieseljuks kan ha bidratt til dødsfall

02.12.2015

Volkswagens dieseljuks kan ifølge Natur & miljøs beregninger ha bidratt med rundt 4000 tonn ekstra NOx i lufta i Norge siden 2008. Amerikanske utregninger viser at dette kan ha bidratt til mellom 22 og 57 dødsfall.

Nullpunkt1

Det er nå vi må kutte

02.12.2015

Går vi mot klimakaos, eller tar vi vare på verden slik vi kjenner den? Det er store spørsmål som tas opp på klimatoppmøtet som nå finner sted i Paris. Vi befinner oss ved nullpunktet. Hvor går vi herfra?

Kate evans cifor

Kjemper for kvoter

01.12.2015

Ønsker Norge å få godskrevet sin skogsatsing som klimakvoter, som gir oss rett til å slippe ut mer klimagasser hjemme? Det kan virke slik etter gårsdagens pressekonferanse med Erna Solberg. Begrepet «klimanøytralitet» skaper forvirringen.

Erna paris

- Ikke en tid for taktikkeri og spill

30.11.2015

- Norge vil arbeide konstruktivt med alle parter for å gjøre Paris til en suksess. Dette er ikke en tid for taktikkeri og spill. Det sa statsminister Erna Solberg da hun holdt det norske hovedinnlegget under klimaforhandlingene i Paris mandag ettermiddag.

3K1A7505

Åpner med store ord

30.11.2015

Klimatoppmøtet i Paris er i gang. USAs president Barack Obama var av de aller første på talerstolen. Han leverte en følelsesladet tale, men med få konkrete løsninger.

Eiffeltårnet foto Mapics Istockphoto

Hva skjer egentlig i Paris?

27.11.2015

Fra mandag 30.november til fredag 11. desember sitter delegater fra 195 land og skal forhandle frem en internasjonal klimaavtale. For første gang er målet at alle land skal påta seg klimaforpliktelser. På nett kan du følge forhandlingene tett.

Viser fra 109 til 120 av totalt 362 artikler