Du er her:

Bredøre på jakt. Bredøre er kritisk truet i Norge. Man antar at den reprodusende populasjonen er mindre enn 50 individer. Foto: Nature Photographers Ltd /Alamy Stock Photo

Bredøre på jakt. Bredøre er kritisk truet i Norge. Man antar at den reprodusende populasjonen er mindre enn 50 individer. Foto: Nature Photographers Ltd /Alamy Stock Photo.

Nattens effektive myggjeger

Hver flaggermus fanger mellom tusenvis av mygg og andre insekter hvert døgn. Når du går og legger deg, flyr de skrikende ut i natten på jakt. Men du kan ikke høre dem.

En intens lyd, som dråper som faller raskt ned i ei vannbøtte, strømmer ut av et lite apparat. Det ligner på en gammeldags mobiltelefon, men er et kostbart instrument, en flaggermusdetektor, som kan fange flaggermusenes høyfrekvente rop. Vi er på flaggemussafari ved Mosvannet i Stavanger. Detektoren forteller oss at flere nordflaggermus er like ved, bare noen få meter unna. Mosvannet er en et av stedene i Norge med flest flaggermus. Her finnes seks av Norges 12 flaggermusarter, og det er det eneste stedet hvor den kritisk truede tusseflaggermusa er registrert.

 

3 000 insekter i døgnet

– Flaggermus spiser insekter og jakter ved jaktende ved åpent vann, åpninger i skogen, langs små veier, kanten av veier, vei gatelykter og åpne plasser, forteller Ebbe Nyfors i Norsk Zoologisk Forening.

Og det er ikke lite de spiser. Hver flaggermus spiser cirka 3 000 insekter i døgnet. Mygg, knott, fluer, nattfly, møll og edderkopper står på menyen. Er du plaget av mygg, kan du montere ei flaggermuskasse der du bor, så gjør flaggermusene jobben. Insektfangsten er også nyttig for landbruket.

– I USA har de forsket på flaggermusenes rolle og funnet ut at de sparer jordbrukere for enorme utgifter til sprøytemidler, fordi de tar så mange insekter, forteller Nyfors.

 

Kan plukke insekter fra et blad

Han forteller at flaggermusene manøvrerer ved å sende ut lydpulser, som reflekteres, som et ekkolodd. Lysene er høyfrekvente og kan ikke høres med det blotte øre.

– De danner seg et helt tydelig bilde av omgivelsene. Brunlangøre kan til og med oppdage og plukke insekter fra blad i stummende mørke. Tusener av flaggermus kan fly i en grotte, og likevel kjenner de igjen sine egne signaler, forteller Nyfors.

 

Går tilbake

Det er mye vi ikke vet om flaggermusene i Norge, og mye gjenstår før de ulike bestandene er godt kartlagt. Man har likevel nok kunnskap til å fastslå at mange av artene er truet. Flaggermusene har gått kraftig tilbake i over hele Europa, og situasjonen er trolig den samme i Norge. Tilbakegangen skyldes inngrep i flaggermusenes leveområder; utbygging, hogst, intensivt jordbruk, sprøytemidler og bruk av giftige stoffer i forbindelse med behandling av trevirke. Seks av de tolv norske artene står på rødlista, fem av dem som utrydningstruede.

 

Flaggermus
■  Spiser 3000 innsekter i døgnet
■ Spiser insekter som skader frukt og grønt
■ Tolv arter i Norge, seks arter på rødlista
■ Størrelse: Fra tre til åtte centimeter, uten hale.
■ Vingespenn: Fra 18 til 45 centimeter.
■ Levealder: Opptil 40 år.

Bygg ei flaggermuskasse: https://no.wikipedia.org/wiki/Flaggermuskasse

Kilder: Norsk Rødliste 2015, Norsk Zoologisk Forening, Wikipedia

Artikkelen ble sist oppdatert: 24.04.2017

Nyheter

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Viser fra 49 til 60 av totalt 362 artikler