Du er her:

Naturfilosofen Sigurd Hverven, skog. Foto: Tor Bjarne Christensen

- Jeg tror at vi beveger oss bort fra det instrumentelle natursynet og «business as usual». Det er en måte å leve på som ikke kan opprettholdes, fordi endringene i naturen skjer ekstremt fort, sier naturfilosofen Sigurd Hverven. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Naturen kommer først

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

Skal vi bygge enda en hytteby, anlegge større veier og nye kraftlinjer? Skal vi tillate vindkraftverk i urørt natur, skyte ulvefamilier, si ja til flere oppdrettsanlegg og pumpe opp enda mer olje og gass? Summen av våre aktiviteter har lagt et sterkt press på naturlige økosystemer, sendt flere tusen arter på rødlista, spredd miljøgifter og skapt klimaendringer.

Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at hovedårsaken til miljøproblemene vi nå står overfor ligger i natursynet vårt. Det hele kan kokes ned til et spørsmål om hvordan vi ser på våre medskapninger. Er naturen til for oss mennesker, eller har artene egenverdi? Har hestehov, sandsvaler, knuskkjuke og vågehval like stor rett til livet som deg og meg, eller kan vi bruke dem som vi vil, instrumentelt for våre egne behov?

Mennesket i sentrum
Om vi har et instrumentelt natursyn, eller mener at hver art er et mål i seg selv, har avgjørende betydning for hvordan vi behandler naturen, mener Hverven. Han er stipendiat ved filosofisk institutt på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og jobber nå med en doktorgrad om naturfilosofi.

I 2018 skrev han boken Naturfilosofi, hvor han viser hvordan det instrumentelle natursynet

gjennomsyrer samfunnet, i alt fra økonomisk tekning til lover og forvaltning. Det kalles antroposentrisme, det at mennesket står i sentrum.

– Gjennom historien har antroposentrisme ofte tatt form av ignoranse. Man har rett og slett ikke tenkt på naturen, den er blitt tatt for gitt. Man har ikke betraktet den som en nødvendig, foranderlig og påvirkelig forutsetning for menneskelig liv, skriver Hverven i boken sin.

– I henhold til denne tenkemåten er mennesket det eneste vesenet som er et mål i seg selv. Alt annet, hele naturen, betraktes som potensielle midler som kan være til nytte for mennesker, forklarer Hverven i boken.

Ødelagt natur = ødelagt økonomi
Må det være slik? Hverven mener at det er på høy tid at vi endrer på hele systemet. For – det er naturen som kommer først, om vi vil det eller ikke. Til syvende og sist må menneskene forholde seg til de rammene den setter. Gjør vi ikke det, vil det få alvorlige konsekvenser, mener han.

Ifølge FNs klimapanel må utslippene av klimagasser ned til null innen 2050 for å unngå katastrofale klimaendringer, og verdens arter utryddes nå så raskt at det snakkes om at vi er inne i den sjette masseutryddelsen i jordas historie.

– Vi forholder oss til naturen som naturressurser som kan øke omsetningen, skape vekst, velstand og fortjeneste. Vi opererer med en nyklassisk økonomi og en politikk som følger rådene til økonomien. Men i virkeligheten er økonomien kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien, og det er akkurat det vi er i ferd med å gjøre. Vi har snudd det hele på hodet, og nå må vi sette det riktig vei igjen, sier Hverven.

Forsto hva som står på spill
Hverven har vokst opp i Drammen. Som barn ble han tatt med på turer, og de hadde tilgang til hytter både på fjellet og ved sjøen. Men miljøengasjementet kom ikke til overflaten før han begynte å studere filosofi ved Universitetet i Oslo.

– Jeg hadde ikke noe utpreget engasjement for naturen i oppveksten. Jeg tok naturen for gitt. Det var først da jeg begynte å studere, og særlig under forelesningene til Arne Johan Vetlesen, at jeg ble klar over hvor mye som står på spill, forteller Hverven.

Om somrene har Hverven tilbrakt mye tid på hytta i Vestfold. De siste årene har han sett en dramatisk endring i naturen.

– Torsken har nesten blitt borte, og det er ikke lenger lov å fiske torsk i Oslofjorden. Det griper inn i en praksis jeg har vokst opp med. Det er et tap for oss mennesker, som ikke kan fiske slik vi alltid har gjort, og så er det et tap for naturen. Torsk har alltid levd i våre farvann, det bør den få fortsette med, sier Hverven.

Farvel til «business as usual»
Han tar til orde for radikale endringer i måten vi ser på naturen på. Han ser ingen vei utenom.

– Jeg tror at vi beveger oss bort fra det instrumentelle natursynet og «business as usual». Det er en måte å leve på som ikke kan opprettholdes, fordi endringene i naturen nå skjer ekstremt fort, sier Hverven.

I 2019 publiserte FNs naturpanel en rapport som viser at vi står i fare for å gjøre ubotelig skade på naturen. Naturpanelet mener at grønn økonomisk vekst ikke er mulig og anbefaler utvikling av en «global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra det nåværende begrensede paradigmet om økonomisk vekst».

Rikere liv, enklere midler
Hverven mener at vi står fremfor store endringer i måten vi lever på. Det vil ikke være mulig å fortsette med det forbruket vi har i dag.

– Vi kan reise mindre, kjøpe mindre, kjøpe ting som varer lenger, gå turer i skogen, kanskje jobbe mindre. Jeg tror vi kan få det bedre. Materiell levestandard gir mennesker et godt liv inntil et visst nivå, men med den levestandarden vi har i Norge i dag er det er vel så mye andre ting som kan gjøre livet bedre. Vi trenger et rikere liv med enklere midler, sier Hverven.

– Vil folk være klare for slike endringer?

– Det er ting som peker i ulike retninger her. Det er oppløftende med klimastreiker og alt engasjementet som Greta Thunberg har skapt. Bare i løpet av de ti årene som har gått siden jeg gikk på videregående er det mulig å se en mentalitetsendring. Men på den andre siden har man «Folkeaksjonen mot klimahysteriet» og andre protestgrupper. Det er vanskelig å si hvordan det vil gå, sier Hverven.

Han velger å være optimist.

– Jeg vil tenke det er håp, og jeg har stor tro på at den generasjonen som vokser opp nå. De ser annerledes på dette, sier Hverven. 

Nyheter

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018 | Sist oppdatert: 14.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Viser fra 37 til 48 av totalt 362 artikler