Jordpyramide er kanskje Norges mest truede naturtype: Foto: Lars Erikstad/NINA/CC-BY-SA 4.0.
I 2018 kom den nye rødlista for truede naturtyper. 258 forskjellige naturtyper ble vurdert. Av disse er 74 naturtyper vurdert som truet. Tre naturtyper på fastlandet og fire naturtyper på Svalbard er vurdert som kritisk truet.
Slåtteterreng truet
Slåttemark er vurdert som en kritisk truet naturtype fordi slått som skjøtseslform nærmest har opphørt. Foto: Line Johansen/NIBIO/CC-BY-SA 4.0
I Fastlands-Norge er det slåttemark, jordpyramide og sørlig slåttemyr som er vurdert som kritisk truet. Slåttemarka er habitat for mange arter, men er truet på grunn av endringer i driftsformer i landbruket. Manglende eller ensidig skjøtsel er den viktigste trusselen mot naturtypen, og mer enn 80 prosent av arealet er enten gjengrodd eller forringet i løpet av de siste 50 årene. Sørlig slåttemyr er myrområder som der det har blitt bedrevet slått. Dette er en forholdsvis sjelden naturtype med mange små lokaliteter, som ofte trues av gjengroing eller nedbygging.
Morene med steinhatt
Jordpyramider er en raritet. Dette er søyleformede spisser av hardpakket morenemateriale, som har vært beskyttet av steiner mens materialet rundt har erodert vekk. Norge har de eneste kjente forekomstene av jordpyramider i Nord-Europa, og Nord-Gudbrandsdalen er stedet å se dem. Kvitskriuprestin i Sel er den mest kjente lokaliteten.
I tillegg til disse er naturtypene kalktuff, polar havis, arktisk steppe, kalkrik permafrost-myrkant og varm kilde regnet som kritisk truet. Disse finnes på Svalbard eller i havstrøkene rundt.
23 sterkt truede
I tillegg til de nevnte naturtypene er 23 naturtyper oppført på lista som «sterkt truet», blant annet dryppstein, sukkertareskog og kystlynghei. Flere typer myr har også funnet veien inn i denne kategorien. 43 naturtyper regnes som «sårbar», her finner vi blant annet de aller fleste isbreene, flygesanddyner, strandeng, regnskog og flere typer edelløvskog. Artsrikdommen i disse naturtypene varierer sterkt, men oftest er det slik at hvis en naturtype forsvinner, vil det gjøre livet vanskeligere for arter som er helt eller delvis avhengige av den. Variasjonen av naturtyper i Norge er enorm, og alle blir litt fattigere hvis noen forsvinner.
14.11.2019
Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.
08.11.2019
Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.
05.11.2019 | Sist oppdatert: 05.11.2019
Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?
28.10.2019
Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.
13.09.2019
Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.
02.09.2019
Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?
28.08.2019
Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.
28.08.2019
Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.
23.08.2019
Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.
23.08.2019
Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.
21.08.2019
Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.
12.08.2019
Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.