Jordpyramide er kanskje Norges mest truede naturtype: Foto: Lars Erikstad/NINA/CC-BY-SA 4.0.
I 2018 kom den nye rødlista for truede naturtyper. 258 forskjellige naturtyper ble vurdert. Av disse er 74 naturtyper vurdert som truet. Tre naturtyper på fastlandet og fire naturtyper på Svalbard er vurdert som kritisk truet.
Slåtteterreng truet
Slåttemark er vurdert som en kritisk truet naturtype fordi slått som skjøtseslform nærmest har opphørt. Foto: Line Johansen/NIBIO/CC-BY-SA 4.0
I Fastlands-Norge er det slåttemark, jordpyramide og sørlig slåttemyr som er vurdert som kritisk truet. Slåttemarka er habitat for mange arter, men er truet på grunn av endringer i driftsformer i landbruket. Manglende eller ensidig skjøtsel er den viktigste trusselen mot naturtypen, og mer enn 80 prosent av arealet er enten gjengrodd eller forringet i løpet av de siste 50 årene. Sørlig slåttemyr er myrområder som der det har blitt bedrevet slått. Dette er en forholdsvis sjelden naturtype med mange små lokaliteter, som ofte trues av gjengroing eller nedbygging.
Morene med steinhatt
Jordpyramider er en raritet. Dette er søyleformede spisser av hardpakket morenemateriale, som har vært beskyttet av steiner mens materialet rundt har erodert vekk. Norge har de eneste kjente forekomstene av jordpyramider i Nord-Europa, og Nord-Gudbrandsdalen er stedet å se dem. Kvitskriuprestin i Sel er den mest kjente lokaliteten.
I tillegg til disse er naturtypene kalktuff, polar havis, arktisk steppe, kalkrik permafrost-myrkant og varm kilde regnet som kritisk truet. Disse finnes på Svalbard eller i havstrøkene rundt.
23 sterkt truede
I tillegg til de nevnte naturtypene er 23 naturtyper oppført på lista som «sterkt truet», blant annet dryppstein, sukkertareskog og kystlynghei. Flere typer myr har også funnet veien inn i denne kategorien. 43 naturtyper regnes som «sårbar», her finner vi blant annet de aller fleste isbreene, flygesanddyner, strandeng, regnskog og flere typer edelløvskog. Artsrikdommen i disse naturtypene varierer sterkt, men oftest er det slik at hvis en naturtype forsvinner, vil det gjøre livet vanskeligere for arter som er helt eller delvis avhengige av den. Variasjonen av naturtyper i Norge er enorm, og alle blir litt fattigere hvis noen forsvinner.
02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019
Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.
01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019
Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.
01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019
Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?
31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019
– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.
28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019
2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?
06.12.2018
Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?
30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018
Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.
16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020
Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.
16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.
09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019
– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.
01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018
Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.
25.06.2018
Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.