Du er her:

Adolf Hoel ledet en rekke ekspedisjoner i arktiske strøk og var mye ute. Her på en reise til Okstindene i Helgeland 1908.

Adolf Hoel ledet en rekke ekspedisjoner i arktiske strøk og var mye ute. Her på en reise til Okstindene i Helgeland 1908. Foto: Adolf Hoel/Norsk Polarinstitutt

Naturverner, polarhelt og landssviker

Han ble dømt for landssvik og var nummer to på valglista til Nasjonal Samling. Fra 1935 til 1945 var Adolf Hoel leder i Naturvernforbundet.

Dette er historien om mannen som sikret oss Svalbard og Dronning Maud Land, polarhelten og naturverneren som valgte feil da Vidkun Quisling banket på døra hans i 1933. Historier om landssvikere i egne rekker blir ikke ofte fortalt. Her får du den i sin fulle bredde. Vi starter i 1942, da nazistene begår en av sine største forbrytelser på norsk jord.

Oslo, 26. november 1942
Det er tidlig morgen. Nattekulden henger fortsatt over Utstikker 1. Professor Victor Moritz Goldschmidt står på kaia sammen med 532 andre jøder. Snart skal de bli drevet inn i det tyske skipet DS Donau for å bli fraktet til Auschwitz i Polen. 302 menn. 188 kvinner. 42 barn. Unge og gamle, fra alle sosiale lag. Om fem dager skal over halvparten ende livet i Auschwitz’ gasskamre. Bare ni voksne menn skal komme levende fra det.

Medlem i Naturvernforbundet
Og der, på amerikalinjens kai, på Utstikker 1, står Goldschmidt. Han er en av Norges mest respekterte geologer, internasjonalt kjent og med betydning langt utenfor sitt eget fag. Han er også medlem i Naturvernforbundet, eller Landsforbundet for naturfredning som det het på den tiden. Goldschmidt er selv engasjert i naturvernsaken. Noen år tidligere hadde han kjøpt holmen Låven i Vestfold fordi den hadde en enestående samling av mineraler. For å sikre den som naturminnesmerke ga han den til Naturvernforbundet i 1940.

Før Donau går
Nå står Goldschmidt og venter på å bli ført inn i et av Donaus lasterom. Noen av barna leker, et spedbarn gråter. Alvorlige ansikter. Redde blikk. Og så får Goldschmidt øye på en politimann som baner seg vei gjennom folkemengden. Mannen stanser fremfor ham. Kremter. Goldschmidt stålsetter seg, frykter det verste. Og så sier mannen det han minst av alt venter: Du er løslatt! Du kan dra hjem. Kort tid etter flykter Goldschmidt. Han er reddet.

Nr. 2, etter Quisling
At Goldschmidt overlevde nazistenes jødeforfølgelser, kan Adolf Hoel ta en stor del av æren for. Han var rektor på Universitetet i Oslo, og sammen med en med en kollega klarte han å overbevise myndighetene at Goldschmidts arbeid var vitalt for staten. Adolf Hoel var medlem av Nasjonal Samling (NS). Det hadde han vært helt siden 1933, da han sto som nummer 2 på partiets valgliste i Oslo, etter Quisling. Men han var også leder i Naturvernforbundet. Det skulle vise seg å bli svært ødeleggende for forbundet, som lå nede med brukket rygg lenge etter at krigen var slutt.

Polarhelt
Adolf Hoel var ingen hvem som helst. Helt siden begynnelsen av 1900-tallet hadde han vært en ledende skikkelse i norsk polarforskning. Han hadde ledet mange ekspedisjoner til Svalbard, og dette ble avgjørende for at Svalbard ble del av Norge i 1925. Han får også æren for at Dronning Maud land ble norsk. Det var han som oppfordret regjeringen til å annektere det store landområdet i Antarktis i januar 1939. Han var også en av drivkreftene bak Norges okkupasjon av Eirik Raudes land på Grønland fra 1931 til 1933. I 1928 etablerte han Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, forløperen til Norsk Polarinstitutt. I Naturvernforbundet hadde han vært medlem helt siden starten i 1914.

Hoel og Quisling
En vårdag i 1933 skal bli skjebnesvanger for Hoel. Da dukker Quisling opp hos ham sammen med to andre NS-menn. De anmoder ham inntrengende om å stille opp for NS. På den tiden er Hoel oppgitt over norske politikeres manglende handlekraft da Eirik Raudes land ble tapt og Danmark fikk suverenitet over Grønland. Det vet Quisling å bruke til sin fordel.

– Ingen partier har spesiell interesse av å verne Norges polare interessesfære. Når Quisling tilbyr partiets støtte i denne saken sluker Hoel pillen, skriver Frode Skarstein i sin biografi «Adolf Hoel, den glemte polarpioneren».

– Nasjonalist
I 1935 blir Hoel valgt som Naturvernforbundets leder, til tross for NS-medlemskapet.

– Adolf Hoel var representant for det som kalles norsk ishavsimperialisme. Han ville sikre Norge verdier og landområder i polare strøk. Han hadde ikke noe imot jøder, sier Frode Gundersen, som har skrevet magisteroppgave om frivillige naturvernorganisasjoner i Norge.

Han forteller at Hoel søkte Handelsdepartementet om midler til Naturvernforbundet, fordi organisasjonen arbeidet med fredning i arktiske strøk. Fra 1935 betalte departementet for en sekretærstilling og kontorhjelp, og man fikk også plass til arkivet.

– Samme år ble Hoel leder i Naturvernforbundet. Han mente at forbundet ikke kunne ha fortsatt uten denne kontorhjelpen. Han mente også at Naturvernforbundet var svært viktig for instituttet. For forbundet var det fristende å velge Hoel. Han var dyktig, flink til å skaffe penger og hadde kontakter langt inn i regjeringskontorene. Og han var så viktig for norske myndigheter at de kunne se bort fra medlemskapet hans i NS, forteller Gundersen.

Dømt for landssvik
Utover 1930-tallet falmer imidlertid Hoels entusiasme for NS og ikke minst Quisling, forteller Skarstein i sin biografi. Men Hoel melder seg ikke ut av partiet, selv ikke etter at nazistene okkuperer Norge og Quisling kommer til makten. I 1941 aksepterer han nazistenes tilbud om å bli rektor på Universitetet i Oslo. Han visste godt at rektor Didrik Arup Seip var avsatt, arrestert og internert på Grini. Likevel aksepterte han stillingen. Det er en av de viktigste grunnene til at Hoel ble dømt for landssvik.

«En av Norges store sønner»
Selv hevdet han at han tok rektorstillingen fordi han ville holde universitetet åpent.

«Jeg anså det som en oppgave av den aller største betydning for landet (…) å holde vårt viktigste kultursentrum oppe så lenge det ikke ble gjenstand for overgrep som ville umuliggjøre fri forskning», skriver Hoel i sin bok Universitetet under okkupasjonen.

Den 31. mai 1949 faller dommen. Hoel blir dømt på alle punkter og får 18 måneders tvangsarbeid. Han mister også stemmeretten i ti år og blir fratatt sin St. Olavs orden fra 1938. Likevel står det følgende i dommen: «Man kan således med tiltaltes forsvarer godt si at tiltalte har vært «en av Norges store sønner».

Drev naturforvaltningen
Hvordan var så aktiviteten i Naturvernforbundet for øvrig i denne vanskelige tiden? I 1935 var det fire aktive kretsforeninger; Østlandske, Vestlandske, Rogaland og Surnadal. Rett før krigen fikk naturvernarbeidet et oppsving. Det ble dannet egne kretsforeninger i Nordland og Agder i 1938. På slutten av 1930-tallet har Naturvernforbundet oppunder tusen medlemmer på landsbasis.

– Det var to parallelle kulturer i Naturvernforbundet; polarforskningen som Hoel var representant for, og vernetradisjonen som kretsforeningene drev. Naturvernforbundet besto av ganske selvstendige kretsforeninger som var knyttet til de naturhistoriske museene. I praksis var det de som drev naturforvaltningen i Norge. De skrev utkast til vernebestemmelser, som ble vedtatt i departementet, og så var det kretsforeningenes folk som sørget for den praktiske oppfølgingen, forteller Gundersen.

Forbund i dvale
Så kom krigen, og de fleste kretsforeningene går i dvale eller blir oppløst. Det skal ta mange år før organisasjonen reiser seg igjen.

– Naturvernforbundets tilknytning til Adolf Hoel ble problematisk etter krigen, også fordi foreningen mistet kontorplassen i 1946, fordi Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser skulle reorganiseres. Forbundet var dårligere stilt enn noensinne, både med tanke på ressurser og omdømme. Først på midten av 1950-tallet fungerte organisasjonen igjen, forteller Gundersen.

Hvem eier Låven?
Men hva skjedde med professor Goldschmidt? Han flyktet til Sverige og siden til Storbritannia. Etter krigen kom han til Oslo, hvor han døde i 1947.

Og i Vestfold ligger Låven, fortsatt vernet som naturminne, akkurat slik Goldschmidt ønsket det. Og det er det samme Naturvernforbundet som eier den, det som forente NS-mannen Adolf Hoel og den jødiske professoren Goldschmidt i samme sak – da Naturvernforbundet ble virvlet inn den verste stormen som har rammet Norge i moderne tid: Den andre verdenskrig.

Vi tar for oss ti år om gangen og forteller deg historier fra Natuvernforbundets kamp for natur og miljø, helt fra starten i 1914 og frem til våre dager.

Artiklene i serien:

1914-1925: Her startet kampen for norsk natur
1925-1935: Norges første miljøverner
1935-1945: Naturverner, polarhelt og landssviker
1945-1955: Naturvernforbundet gikk ned for telling
1955-1965: Kampen for arvesølvet
1965-1975: Norges første lenkegjeng og Ville redde elver med gasskraft 

Naturvernforbundet 1935-1945

Den 18. februar 2014 er Norges Naturvernforbund 100 år. Vi tar for oss ti år i hvert nummer og forteller deg historier fra forbundets kamp for natur og miljø, fra starten i 1914 og frem til i dag.

Organisasjon
Navn: I 1938 endres navnet fra «Landsforeningen for naturfredning» til «Landsforbundet
for naturfredning i Norge».
Kretsforeninger: Østlandet, Vestlandet, Rogaland, Nord-Norge, Trøndelag, Surnadal
(oppløst i 1937), Agder, Nordland. Under krigen går de fleste kretsforeningene
i dvale eller blir oppløst.
1934: Naturvernforbundet får kontor i instituttet Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser,
hvor Adolf Hoel var leder.
1935-1946: Forbundet har egen sekretær knyttet til instituttet.

Viktige datoer
26. februar 1938: Agder Naturfredningsforening stiftes
3. juni 1938: Nordland Naturfredningsforening stiftes
Ledere
1935-1945: Dosent Adolf Hoel
Juni-september 1936: Overmaskinist Ole Isaksen (fungerende formann)

Medlemstall
1930-tallet, ultimo: Cirka 1000 (alle kretsforeninger)

Viktige saker
- Fredning av fugle-, dyre- og planteliv langs kysten
- Vern av trær, planter og naturområder
- Fredning av øyer og holmer langs kysten

Store seiere
1935: Fuglelivet langs Vorma i Akershus totalfredes
1935: «Hans Enersens Minde» på Galtebo gård i Østfold fredes
1936: Øygruppa Ranvikholmene i Buskerud fredes
1938: Fuglelivet på fugleberget Andotten fredes
1939: Mølen i Vestfold fredes
1945: Ærfugl totalfredes

«For øvrig tilføyes at årene 1940 og 1941 ikke har vært gunstige for nye tiltak på naturvernets område. Imidlertid er det vårt håp at det trass i tidenes ugunst skal lykkes å holde motet oppe med forventning om at det snart må opprinne lysere dager for ideelt og positivt byggende arbeid.»

Landsforbundet for naturfredning, årsmeldingen 1940-41

Nyheter

Lysbakken, Støre og Vedum utsnitt Foto TBC
Partiguide viser rødgrønn enighet om miljøsaker

Dette er miljøsakene Ap, Sp og SV er enige om

23.09.2021

Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Istockphoto-523564455-612x612 lite foto BrianAJackson
Partiguide viser rødgrønn enighet om viktig miljøsak

– Energisparing kan bli bærebjelke i ny regjerings miljøpolitikk

23.09.2021

Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av partiene som nå går i sonderinger om regjeringsmakt, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.09.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

Viser fra 1 til 12 av totalt 399 artikler

Kronikker og innlegg