Du er her:

Per Flatberg, generalsekretær i Naturvernforbundet 1978-80, kjempet mot bygging av vannkraftverk i Alta-Kautokeinovassdraget.  Han er sikker på at det hemmelige politiet overvåket ham.

Per Flatberg, generalsekretær i Naturvernforbundet 1978-80, kjempet mot bygging av vannkraftverk i Alta-Kautokeinovassdraget. Han er sikker på at det hemmelige politiet overvåket ham. Foto: Naturvernforbundet arkiv

- Naturvernforbundet ble overvåket

Telefonavlytting, overvåking og ulovlige mapper i hemmelige arkiver. I forbindelse med Alta-striden ble miljøbevegelsen overvåket. Vi har snakket med to miljøvernere som var i det hemmelige politiets søkelys.

De hørte tidligere samtaler bli avspilt når de skulle ringe, og det hendte at folk som ringte Naturvernforbundet havnet på Justisdepartementets sentralbord.

Det er mye som tyder på at Naturvernforbundet ble telefonavlyttet i forbindelse med Alta-kampen fra 1978-81. Det finnes ikke beviser, verken i Lund-kommisjonens rapport om ulovlig overvåking eller i Berg og Eriksens tobinds verk om de hemmelige tjenestene, Den hemmelige krigen. Likevel er mange som kjempet for elva helt sikre på at de ble avlyttet. En av dem er Per Flatberg.

– Ble overvåket
– Jeg er overbevist om at jeg ble telefonavlyttet, både hjemme og på jobben, sier Per Flatberg, som var generalsekretær i Naturvernforbundet da Alta-striden stormet som verst, fra 1978-80. 74-åringen har flere tiår med utrettelig innsats for norsk natur bak seg. Men en sak vil alltid bli stående som den store. Kampen mot kraftutbygging i Alta- og Kautokeinovassdraget.

– Hvorfor skulle Politiets overvåkingstjeneste (POT) ha interesse av å overvåke Naturvernforbundet?

– Det ble en tilspisset situasjon i 1979. Først vedtok et folkemøte i Alta å bruke sivil ulydighet. Senere ble det klart at Naturvernforbundet ville gå til rettssak mot staten for å få kjent Alta-utbyggingen ugyldig. Særlig regjeringsadvokaten reagerte kraftig på rettsaken, og staten forsøkte uten hell å stanse den rettslig. Dette er to viktige faktorer, sier Flatberg.

Han forteller at situasjonen ble ytterligere tilspisset etter den store Detsika-leiren og flere sivil ulydighetsaksjoner sommeren og høsten 1979. Samenes sultestreik i Oslo høsten 1979 fikk stor oppmerksomhet og førte til hardt press mot myndighetene. Under den andre sultestreiken truet myndighetene med å tvangsmate samene. Da flyktet de til Sverige.

– Jeg var selv med. Det var en meget kritisk situasjon, og det gikk så langt at vi fryktet for livet til noen av dem som streiket. Mye sto på spill for myndighetene, og statsminister Gro Harlem Brundtland kom i en svært vanskelig stilling, sier Flatberg.

– Mistenkte en annen agenda
Ifølge bokverket Den hemmelige krigen var det særlig kommunister og ytterliggående samer som ble overvåket. Man fryktet sovjetisk spionasje og sabotasjeaksjoner. Samtidig var det kjent at Naturvernforbundet samarbeidet nært med samene. I perioder fikk samer disponere forbundets kontor i Akersgata i Oslo. Det kan ha gitt overvåkingspolitiet lyst til å vite hva som foregikk.

– Jeg tror de overvåket Naturvernforbundet fordi de hadde en mistanke om at vi hadde en annen agenda enn den offisielle, sier Flatberg.

Fantes voldelige tendenser
Flatberg gikk av som generalsekretær i Naturvernforbundet i 1980. Våren 1981 ble han informasjonsleder i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. Ifølge Flatberg stanset ikke overvåkingen av den grunn, snarere tvert imot.

– Da jeg kom til Alta, var det ikke bare telefonavlytting, men også fysisk overvåkning. Overvåkingspolitiet hadde en bil stående utenfor Folkeaksjonens lokaler og fulgte oss nøye. Det var kanskje ikke så rart, for det fantes folk som var så opprørte at de ville bruke sabotasje og vold for å stanse utbyggingsplanene. Myndighetene var redd for at dette skulle ta en voldelig retning. De hadde ingen reell grunn til å frykte det, for Folkeaksjonen hadde en sterk ledelse som gjorde at vi kverket slike tendenser, sier Flatberg.

Avdekket ulovlig overvåking
Lund-kommisjonen avdekket i 1996 at det hadde foregått omfattende overvåking av kommunister, sosialister og andre grupperinger under den kalde krigen. Mye av overvåkingen var ulovlig, og POT måtte tåle kritikk for tette bånd til Arbeiderpartiet, uklare myndighetsforhold og for å ha registrert folk i strid med instruksene. For å bøte på skaden bestemte Stortinget i 1999 at det skulle gis begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiv og registre. I alt 12 764 personer ba om å få se ”mappa si”. Blant dem var Per Flatberg.

Han skulle imidlertid bli svært overrasket da han åpnet brevet fra Innsynsutvalget. Flatberg hadde ingen mappe.

– Det er klart jeg ble skuffet, jeg hadde sett frem til endelig å få vite hva som skjedde, sier Flatberg.

Utvalget skrev at det for perioden etter 1977 kun ble gitt innsyn dersom det var foretatt ulovlig overvåking.

– Det betyr at overvåkingspolitiet må ha hatt en rettslig kjennelse, at det var en lovlig overvåking av Naturvernforbundet. Det gjør ikke saken mindre alvorlig, sier Flatberg.

– Mapper var blitt makulert
Tidligere redaktør Thor Bjarne Bore er ikke i tvil om at det skjedde overvåking av miljøbevegelsen under Alta-kampen. Han satt i Innsynsutvalget, som hadde tilgang til overvåkingspolitiets arkiver fra 2000-2007. Hvor mange miljøvernere som ble overvåket finnes det ingen statistikk på, men utvalget fant registreringer i 4900 saker. I overkant av 4000 fikk innsyn. Bore kan fortelle at Flatberg ikke er alene om å savne mappa si.

– Vi fikk mange reaksjoner. Det var en del folk som følte at de hadde vært viktige, som ikke fikk se mappa si. Det skyldes trolig det faktum at en del mapper allerede var blitt makulert etter opprydding i arkivene. Det kan være flere grunner til det. Innholdet kunne være mangelfullt eller feil, eller det kan ha vært vurdert som uaktuelt, sier Bore.

Havnet på departementets sentralbord
En rekke personer i Naturverforbundet kan bekrefte at samtaler ble avspilt i telefonen. Hans J. Engan, som var leder i Naturvernforbundet fra 1978-80, opplevde noe helt spesielt.

– En gang jeg ringte fra Tynset til Norges Naturvernforbunds telefonnummer i Oslo, havnet jeg tre ganger til Justisdepartementets sentralbord, uttalte Hans J. Engan til Adresseavisen i 2002. Engan var Naturvernforbudets leder fra 1978-80.

Og Naturvernforbundet var ikke alene om å høre samtaler avspilt i telefonen.  21 slike avlyttingssaker ble anmeldt til politiet i perioden fra 1979 til februar 1981. Da politiet ba Televerket om å se på saken, konkluderte man med at ”tidligere samtaler som en abonnent får avspilt i reprise, tyder på at det har foregått ulovlig telefonavlytting”, står det å lese i Lund-rapporten fra 1996.

Helt ukjent for Dørum
For mange er historiene om overvåking av miljøbevegelsen overraskende. Venstremann og tidligere justisminister Odd Einar Dørum er bare kjent med de bekymringer fra politiet som kom frem i NRKs jubileumsprogram om Alta-aksjonen.

– Det er helt ukjent for meg at Naturvernforbundet eller Folkeaksjonen skulle være mål for noen overvåking. Jeg kjenner i det hele tatt ikke til noen situasjon der det kan ha vært aktuelt å overvåke norsk miljøbevegelse, sier Dørum.

– Både Naturvernforbundet og Folkeaksjonen sto for en fredelig linje. Hele Folkeaksjonens hensikt, nemlig å hindre utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget med fredelige midler, var legitim. De kjempet virkelig for å holde ikke-voldslinjen, for det var krefter som syslet med tanker om sabotasje og voldsbruk. All ære til Folkeaksjonen for at de lyktes med å gjøre Alta-kampen til en fredelig og ikke-voldelig aksjon, sier Dørum.

Fikk se mappa si
Telefonavlyttingen er foreløpig ikke bevist, men at overvåkingspolitiet foretok ulovlige registreringer av miljøaktivister er på det rene. Vi har snakket med én av dem som har sett mappa si.

– Det sto ikke mye, men det finnes et notat fra det daværende overvåkningspolitiet om at jeg var aktiv i Folkeaksjonen, forteller Helga Gunnarsdottir, som var leder for en underavdeling i Folkeaksjonen.

Overvåkingen av Gunnarsdottir var ulovlig, og hun ble svært overrasket da det viste seg at de hadde en mappe på henne.

– Jeg husker at jeg fikk en mistenkelig telefon høsten 1981. Jeg tror politiet jobbet for å finne bevis for at demonstrantene var betalt. Jeg synes denne overvåkningen sier noe om totaliteten i maktapparatet og forsøket på å stanse et engasjement. De stigmatiserte ungdom som kjempet for vassdragsvern og samiske rettigheter.

Gunnarsdottir ble opprørt da hun fikk se mappa si.

– Jeg opplever noe av det som står der som krenkende og uriktig. Det fulgte ikke med noen beklagelse, sier Gunnarsdottir.

At overvåkningspolitiet hadde mappe på en som ikke hadde noen framtredende posisjon, gjør at hun tror at det foregikk en omfattende overvåking av miljøbevegelsen under Alta-striden.

 

Ble du overvåket?

Natur & miljø vil gjerne høre historien din, dersom du mener du har blitt overvåket i forbindelse med Alta-kampen eller andre miljøsaker. Ta kontakt med redaksjonen på 23 10 96 06 eller e-post redaksjonen@naturvernforbundet.no. Vi kommer ikke til å offentliggjøre informasjon uten samtykke.

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler