Du er her:

Per Flatberg, generalsekretær i Naturvernforbundet 1978-80, kjempet mot bygging av vannkraftverk i Alta-Kautokeinovassdraget.  Han er sikker på at det hemmelige politiet overvåket ham.

Per Flatberg, generalsekretær i Naturvernforbundet 1978-80, kjempet mot bygging av vannkraftverk i Alta-Kautokeinovassdraget. Han er sikker på at det hemmelige politiet overvåket ham. Foto: Naturvernforbundet arkiv

- Naturvernforbundet ble overvåket

Telefonavlytting, overvåking og ulovlige mapper i hemmelige arkiver. I forbindelse med Alta-striden ble miljøbevegelsen overvåket. Vi har snakket med to miljøvernere som var i det hemmelige politiets søkelys.

De hørte tidligere samtaler bli avspilt når de skulle ringe, og det hendte at folk som ringte Naturvernforbundet havnet på Justisdepartementets sentralbord.

Det er mye som tyder på at Naturvernforbundet ble telefonavlyttet i forbindelse med Alta-kampen fra 1978-81. Det finnes ikke beviser, verken i Lund-kommisjonens rapport om ulovlig overvåking eller i Berg og Eriksens tobinds verk om de hemmelige tjenestene, Den hemmelige krigen. Likevel er mange som kjempet for elva helt sikre på at de ble avlyttet. En av dem er Per Flatberg.

– Ble overvåket
– Jeg er overbevist om at jeg ble telefonavlyttet, både hjemme og på jobben, sier Per Flatberg, som var generalsekretær i Naturvernforbundet da Alta-striden stormet som verst, fra 1978-80. 74-åringen har flere tiår med utrettelig innsats for norsk natur bak seg. Men en sak vil alltid bli stående som den store. Kampen mot kraftutbygging i Alta- og Kautokeinovassdraget.

– Hvorfor skulle Politiets overvåkingstjeneste (POT) ha interesse av å overvåke Naturvernforbundet?

– Det ble en tilspisset situasjon i 1979. Først vedtok et folkemøte i Alta å bruke sivil ulydighet. Senere ble det klart at Naturvernforbundet ville gå til rettssak mot staten for å få kjent Alta-utbyggingen ugyldig. Særlig regjeringsadvokaten reagerte kraftig på rettsaken, og staten forsøkte uten hell å stanse den rettslig. Dette er to viktige faktorer, sier Flatberg.

Han forteller at situasjonen ble ytterligere tilspisset etter den store Detsika-leiren og flere sivil ulydighetsaksjoner sommeren og høsten 1979. Samenes sultestreik i Oslo høsten 1979 fikk stor oppmerksomhet og førte til hardt press mot myndighetene. Under den andre sultestreiken truet myndighetene med å tvangsmate samene. Da flyktet de til Sverige.

– Jeg var selv med. Det var en meget kritisk situasjon, og det gikk så langt at vi fryktet for livet til noen av dem som streiket. Mye sto på spill for myndighetene, og statsminister Gro Harlem Brundtland kom i en svært vanskelig stilling, sier Flatberg.

– Mistenkte en annen agenda
Ifølge bokverket Den hemmelige krigen var det særlig kommunister og ytterliggående samer som ble overvåket. Man fryktet sovjetisk spionasje og sabotasjeaksjoner. Samtidig var det kjent at Naturvernforbundet samarbeidet nært med samene. I perioder fikk samer disponere forbundets kontor i Akersgata i Oslo. Det kan ha gitt overvåkingspolitiet lyst til å vite hva som foregikk.

– Jeg tror de overvåket Naturvernforbundet fordi de hadde en mistanke om at vi hadde en annen agenda enn den offisielle, sier Flatberg.

Fantes voldelige tendenser
Flatberg gikk av som generalsekretær i Naturvernforbundet i 1980. Våren 1981 ble han informasjonsleder i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. Ifølge Flatberg stanset ikke overvåkingen av den grunn, snarere tvert imot.

– Da jeg kom til Alta, var det ikke bare telefonavlytting, men også fysisk overvåkning. Overvåkingspolitiet hadde en bil stående utenfor Folkeaksjonens lokaler og fulgte oss nøye. Det var kanskje ikke så rart, for det fantes folk som var så opprørte at de ville bruke sabotasje og vold for å stanse utbyggingsplanene. Myndighetene var redd for at dette skulle ta en voldelig retning. De hadde ingen reell grunn til å frykte det, for Folkeaksjonen hadde en sterk ledelse som gjorde at vi kverket slike tendenser, sier Flatberg.

Avdekket ulovlig overvåking
Lund-kommisjonen avdekket i 1996 at det hadde foregått omfattende overvåking av kommunister, sosialister og andre grupperinger under den kalde krigen. Mye av overvåkingen var ulovlig, og POT måtte tåle kritikk for tette bånd til Arbeiderpartiet, uklare myndighetsforhold og for å ha registrert folk i strid med instruksene. For å bøte på skaden bestemte Stortinget i 1999 at det skulle gis begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiv og registre. I alt 12 764 personer ba om å få se ”mappa si”. Blant dem var Per Flatberg.

Han skulle imidlertid bli svært overrasket da han åpnet brevet fra Innsynsutvalget. Flatberg hadde ingen mappe.

– Det er klart jeg ble skuffet, jeg hadde sett frem til endelig å få vite hva som skjedde, sier Flatberg.

Utvalget skrev at det for perioden etter 1977 kun ble gitt innsyn dersom det var foretatt ulovlig overvåking.

– Det betyr at overvåkingspolitiet må ha hatt en rettslig kjennelse, at det var en lovlig overvåking av Naturvernforbundet. Det gjør ikke saken mindre alvorlig, sier Flatberg.

– Mapper var blitt makulert
Tidligere redaktør Thor Bjarne Bore er ikke i tvil om at det skjedde overvåking av miljøbevegelsen under Alta-kampen. Han satt i Innsynsutvalget, som hadde tilgang til overvåkingspolitiets arkiver fra 2000-2007. Hvor mange miljøvernere som ble overvåket finnes det ingen statistikk på, men utvalget fant registreringer i 4900 saker. I overkant av 4000 fikk innsyn. Bore kan fortelle at Flatberg ikke er alene om å savne mappa si.

– Vi fikk mange reaksjoner. Det var en del folk som følte at de hadde vært viktige, som ikke fikk se mappa si. Det skyldes trolig det faktum at en del mapper allerede var blitt makulert etter opprydding i arkivene. Det kan være flere grunner til det. Innholdet kunne være mangelfullt eller feil, eller det kan ha vært vurdert som uaktuelt, sier Bore.

Havnet på departementets sentralbord
En rekke personer i Naturverforbundet kan bekrefte at samtaler ble avspilt i telefonen. Hans J. Engan, som var leder i Naturvernforbundet fra 1978-80, opplevde noe helt spesielt.

– En gang jeg ringte fra Tynset til Norges Naturvernforbunds telefonnummer i Oslo, havnet jeg tre ganger til Justisdepartementets sentralbord, uttalte Hans J. Engan til Adresseavisen i 2002. Engan var Naturvernforbudets leder fra 1978-80.

Og Naturvernforbundet var ikke alene om å høre samtaler avspilt i telefonen.  21 slike avlyttingssaker ble anmeldt til politiet i perioden fra 1979 til februar 1981. Da politiet ba Televerket om å se på saken, konkluderte man med at ”tidligere samtaler som en abonnent får avspilt i reprise, tyder på at det har foregått ulovlig telefonavlytting”, står det å lese i Lund-rapporten fra 1996.

Helt ukjent for Dørum
For mange er historiene om overvåking av miljøbevegelsen overraskende. Venstremann og tidligere justisminister Odd Einar Dørum er bare kjent med de bekymringer fra politiet som kom frem i NRKs jubileumsprogram om Alta-aksjonen.

– Det er helt ukjent for meg at Naturvernforbundet eller Folkeaksjonen skulle være mål for noen overvåking. Jeg kjenner i det hele tatt ikke til noen situasjon der det kan ha vært aktuelt å overvåke norsk miljøbevegelse, sier Dørum.

– Både Naturvernforbundet og Folkeaksjonen sto for en fredelig linje. Hele Folkeaksjonens hensikt, nemlig å hindre utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget med fredelige midler, var legitim. De kjempet virkelig for å holde ikke-voldslinjen, for det var krefter som syslet med tanker om sabotasje og voldsbruk. All ære til Folkeaksjonen for at de lyktes med å gjøre Alta-kampen til en fredelig og ikke-voldelig aksjon, sier Dørum.

Fikk se mappa si
Telefonavlyttingen er foreløpig ikke bevist, men at overvåkingspolitiet foretok ulovlige registreringer av miljøaktivister er på det rene. Vi har snakket med én av dem som har sett mappa si.

– Det sto ikke mye, men det finnes et notat fra det daværende overvåkningspolitiet om at jeg var aktiv i Folkeaksjonen, forteller Helga Gunnarsdottir, som var leder for en underavdeling i Folkeaksjonen.

Overvåkingen av Gunnarsdottir var ulovlig, og hun ble svært overrasket da det viste seg at de hadde en mappe på henne.

– Jeg husker at jeg fikk en mistenkelig telefon høsten 1981. Jeg tror politiet jobbet for å finne bevis for at demonstrantene var betalt. Jeg synes denne overvåkningen sier noe om totaliteten i maktapparatet og forsøket på å stanse et engasjement. De stigmatiserte ungdom som kjempet for vassdragsvern og samiske rettigheter.

Gunnarsdottir ble opprørt da hun fikk se mappa si.

– Jeg opplever noe av det som står der som krenkende og uriktig. Det fulgte ikke med noen beklagelse, sier Gunnarsdottir.

At overvåkningspolitiet hadde mappe på en som ikke hadde noen framtredende posisjon, gjør at hun tror at det foregikk en omfattende overvåking av miljøbevegelsen under Alta-striden.

 

Ble du overvåket?

Natur & miljø vil gjerne høre historien din, dersom du mener du har blitt overvåket i forbindelse med Alta-kampen eller andre miljøsaker. Ta kontakt med redaksjonen på 23 10 96 06 eller e-post redaksjonen@naturvernforbundet.no. Vi kommer ikke til å offentliggjøre informasjon uten samtykke.

Nyheter

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler