Du er her:

Naturvernforbundets leder Adolf Hoel sitter i garasjen bak politistasjonen i Møllergata 19 i Oslo, få timer etter arrestasjonen 11. mai 1945. En politimann peker på ham med en pistol.

Naturvernforbundets leder Adolf Hoel sitter i garasjen bak politistasjonen i Møllergata 19 i Oslo, få timer etter arrestasjonen 11. mai 1945. En politimann peker på ham med en pistol.

Naturvernforbundet gikk ned for telling

Natt til 11. mai 1945 sitter Naturvernforbundets leder arrestert i garasjen bak politistasjonen i Møllergata 19. En politimann peker på ham med en pistol. Krigen har brakt Naturvernforbundet på randen av sammenbrudd. Nå går forbundet ned for telling.

Ingen epoke i Naturvernforbundets historie har vært mer turbulent enn de første årene etter andre verdenskrig. I løpet av seks år hadde organisasjonen ikke mindre enn fem forskjellige ledere. Én leder ble arrestert og dømt for landssvik, en annen døde under en ekspedisjon på Svalbard, en tredje erklærte seg ute av stand til å fortsette. De manglet penger, arkivet lå pakket ned, de mistet kontorplassen og ble praktisk talt satt på gata. Det var et skadeskutt Naturvernforbund som snublet seg ut av krigen. Det skulle få konsekvenser for naturvernet i Norge.

Oslo, natt til 11. mai 1945
Adolf Hoel er hjemme på Dal gård i Nittedal utenfor Oslo. Han er urolig. Han har lenge sett det komme. Så skjer det. Tyskerne overgir seg, krigen er over. For tre dager siden, 8. mai, ble alt endret, der og da. Over hele landet har de arrestert NS-folk. Behandlingen skal være brutal. Vil de komme for å ta ham også?

Hoel var blant de første som ble med i Nasjonal Samling (NS). I 1933 sto han på andreplass på NS-lista i Oslo, på plassen etter Vidkun Quisling. Hoel var da en kjent vitenskapsmann, polarpionér og naturverner. Utover trettiårene kjølnet forholdet til NS, og han stilte ikke lenger til valg, men han meldte seg ikke ut av partiet, heller ikke da tyskerne okkuperte Norge. Da nazistene tilbød ham stillingen som rektor på Universitetet i Oslo takket han ja.

Dømt for landssvik
Så hører han dem. Han spenner seg. Noen roper i mørket. Tunge støvler kommer trampende. Er de bevæpnet? Vil de drepe ham? Døra slamrer i veggen med et brak. Universitetsrektoren, som har ledet Naturvernforbundet i ti år, er pågrepet. Noe lignende har ikke skjedd, hverken før eller siden i Naturvernforbundets snart hundre år lange historie.

Natt til 11. mai 1945 blir Hoel arrestert og fraktet til politistasjonen i Møllergata 19. Det finnes et bilde av ham der han sitter sammen med en gruppe fanger i garasjen bak politistasjonen. En politimann sikter på ham med en revolver. De andre fangene ser bort eller ned i bakken, men Hoel stirrer rett på fotografen, med hodet hevet.

Fire dager senere blir han internert på Ilebu fengsel, hvor han blir sittende i nesten ett år. I 1949 blir han dømt for landssvik. Han får 18 måneders tvangsarbeid, mister stemmeretten og blir fratatt sin St. Olavs medalje.

Gunnar Horn
Den andre verdenskrig rammet Naturvernforbundet tungt. Under krigen gikk de fleste kretsforeningene i dvale eller ble oppløst, og da Adolf Hoel ble arrestert og fengslet i 1945 var forbundet nær sammenbrudd. Det skulle ta mange år å stable organisasjonen på fote igjen. Da krigen var over var det en selvfølge at Hoel ikke kunne fortsette å lede Naturvernforbundet. Men hvem kunne ta over? Hva skulle de gjøre?

Naturvernforbundet hadde nær tilknytning til Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, som i sin tid ble etablert av Hoel. Her hadde forbundet hatt kontorplass siden 1935, og de hadde en egen sekretær. På den tiden var en av Norges fremste geologer, Gunnar Horn, ansatt her. Kunne han tenke seg å ta ledervervet? Mannen var en av landets eksperter på kartlegging av fossile ressurser. Han hadde lett etter olje i Trinidad, Venezuela og i Det kaspiske hav, og han hadde analysert kullagrene på Svalbard. Ingen typisk CV for en leder i Naturvernforbundet i våre dager, med andre ord. Horn sa seg villig til å ta oppgaven, men han ble ikke sittende lenge. Horn døde uventet i 1946 under en ekspedisjon til Svalbard.

Ledere kom og gikk
I mars 1946 ble det bestemt at Nils Onsager, som var formann i Naturvernforbun- dets kretsforening på Østlandet, skulle lede forbundet midlertidig. Det ble ingen enkel oppgave. Da Gunnar Horn døde mistet forbundet kontorplassen ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser. Arkivet og biblioteket ble pakket ned og gjort utilgjengelig. Organisasjonen lå nede, og Onsager ga seg etter ett år.

I 1947 overlot han stafettpinnen til professor Werner Werenskiold, sønn av den berømte kunstmaleren Erik Werenskiold. Werenskiold hadde vært sentral i forbundet helt siden starten i 1914. Det var ingen takknemlig oppgave. I årsberetningen for årene 1944-50 fortelles det at han ikke fikk gjort annet enn å sende ut de mest nødvendige brevene. Etter ett år fikk Werenskiold nok. Han erklærte seg rett og slett ute av stand til å fortsette som formann.

Mot bedre tider
Nestemann ut var professor Fridtjov Isachsen, og med ham tok Naturvernforbundet noen viktige skritt fremover. Det blir holdt landsmøte i Oslo i 1950 og utgitt årsskrift for årene 1944-50. Isachsen ledet Naturvernforbundet frem til 1951. Da overtok Hjalmar Broch, som var forbundets første leder fra 1916-1920. Naturvernforbundet er tilbake der det begynte. Det hadde ligget nede, men var i ferd med å reise seg igjen.

– Landsforeningen (Naturvernforbundet red. anm.) led i årene etter krigen og fungerte ikke som organisasjon igjen før den flyttet inn på kontoret til formannen Th. Kierulf på midten av 50-tallet. Det var effekten av krigen for landsforeningen, forteller Frode Gundersen, som har skrevet magisteroppgave om den norske miljøbevegelsen.

Ny naturvernlov
Det betyr ikke at det ikke skjedde viktige ting de første årene etter krigen. I juni 1947 oppnevnte Kirke- og undervisningsdepartementet et utvalg som skulle arbeide med en ny lov om naturvern. Utvalget ble ledet av Onsager, som på den tiden var leder i Østlandske kretsforening. Helt siden starten hadde Naturvernforbundet jobbet for å etablere nasjonalparker i Jotunheimen, på Svalbard og flere andre steder, uten å lykkes. På 1940- og 50-tallet ble Pasvik, Saltfjellet, Ormtjernkampen, Rondane og Børgefjell ført opp på ønskelisten.

– Hvorfor har ikke Norge nasjonalparker, mens for eksempel Sverige har hele 15 slike med et samlet areal på over 4 000 kvadratkilometer? Har vi i det hele gjort noe videre for å verne om norsk natur? skriver Osmund Langtvet, sekretær i Naturvernforbundet, i årsmeldingen for 1952-53.

Nasjonalparkene kommer
Problemet var at den gamle naturfredningsloven ikke ga hjemmel for slikt vern. Loven måtte endres, og det var Naturvernforbundets folk som gjorde jobben. De leverte et omfattende utkast til ny lov, og i 1954 ble lov om naturvern vedtatt. Ikke bare ga den hjemmel for nasjonalparker, det skulle også opprettes et statlig naturvernråd hvor lederen i Naturvernforbundet skulle være medlem. Det var ingen liten seier.

– Men det ble få resultater, og en viktig grunn var at landsforeningen som organisasjon ikke fungerte. Det var først med opprettelsen av en egen naturverninspektørstilling i 1960 at det offentlige naturvernet kom i gang, skriver Gundersen i sin artikkel Fremveksten av den norske miljøbevegelsen.

På begynnelsen av 1960-tallet ble de første nasjonalparkene etablert. Det hadde neppe skjedd om ikke Naturvernforbundet hadde startet arbeidet med loven i de første tøffe etterkrigsårene.

Det første lokallaget
På begynnelsen av 1950-tallet har Naturvernforbundet seks kretsforeninger, som i varierende grad har holdt hjulene i gang det siste tiåret. I 1951 får Naturvernforbundet sitt første lokallag i Sør-Varanger med vern av Øvre Pasvik som den store saken.

– Formålet er (…) å virke for vern og bevaring av Finnmarks natur med dens herligheter og eiendommeligheter. Det haster med dette arbeide. Store kulturelle verdier står allerede nå i fare for å gå tapt for fremtiden, skriver Andr. Vorren i Sør-Varanger Naturvern i et brev til Naturvernforbundet 27. februar 1951.

Folkebevegelsen kommer
Utover på 1950-tallet våkner kretsforeningene til liv igjen, én etter én. Det møysommelige arbeidet for vern av umistelige planter, dyr og områder kommer i gang igjen. Den lange natten som andre verdenskrig førte organisasjonen inn i er over. En ny epoke står for døren: Miljøbevegelsen skal vokse seg ut av de vitenskapelige kretsene og bli en folkebevegelse.

Kilder: Frode Skarstein, Adolf Hoel - Den glemte polarpioneren, 2008. Frode Gundersen, Fremveksten av den norske miljøbevegelsen, 1996. Bredo Berntsen, Naturvernets historie i Norge, 1977. Natuvernforbundets årsrapporter for årene 1944-1956. Store norske leksikon. Wikipedia.

Vi tar for oss ti år om gangen og forteller deg historier fra Natuvernforbundets kamp for natur og miljø, helt fra starten i 1914 og frem til våre dager.

Artiklene i serien:

1914-1925: Her startet kampen for norsk natur
1925-1935: Norges første miljøverner
1935-1945: Naturverner, polarhelt og landssviker
1945-1955: Naturvernforbundet gikk ned for telling
1955-1965: Kampen for arvesølvet
1965-1975: Norges første lenkegjeng og Ville redde elver med gasskraft 

Naturvernforbundet 1945-1955

Den 18. februar 2014 er Norges Naturvernforbund 100 år. Vi tar for oss ti år om gangen og forteller deg historier fra forbundets kamp for natur og miljø, fra starten i 1914 og frem til i dag.

Organisasjon
Navn: I 1951 endres navnet fra «Landsforbundet for naturfredning i Norge» til «Landsforbundet for naturvern i Norge».
1950: Sekretariatet får et midlertidig kontor i Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo
Kretsforeninger: Agder, Nordland, Rogaland, Trøndelag, Vestlandske og Østlandske.

Viktige datoer
22.juni 1951: Sør-Varanger Naturvern etableres.

Ledere
1935-1945: Dosent Adolf Hoel
1945-1946: Geolog Gunnar Horn
1946-1947: Høyesterettsadvokat Nils Onsager
1947-1948: Dr. Werner Werenskiold
1948-1951: Professor Fridtjov Isachsen
1951-1956: Professor Hjalmar Broch

Medlemstall
1930-tallet, ultimo: Cirka 1000 (alle kretsforeninger)

Viktige saker
- Vern av trær, planter og naturområder
- Vern av fuglelivet i skjærgården
- Fredning av øyer og holmer langs kysten
- Saltfjellet nasjonalpark
- Vern av Ormtjernkampen
- Børgefjell nasjonalpark
- Vern av Østensjøvannet

Store seiere
1945: Ærfugl totalfredes.
1954: Ny naturvernlov vedtas av Stortinget.
1955: Medlemmene i Statens Naturvernråd oppnevnes i statsråd. Formannen skal være den til enhver tid fungerende formann i Landsforbundet for naturvern i Norge.

«Den materialistiske kultur er i motsetning til naturen noe av en døgnflue. Vi bygger ut fosser samtidig som vi snakker om å nytte ut atomenergien som kraftkilde – en vakker dag finner vi kanskje energikilder som gir oss billigere kraft enn fossene, og så sitter vi der med alle heslighetene reguleringene har skapt.»

Hjalmar Broch, leder i Naturvernforbundet, årsmeldingen 1950-51

 

Nyheter

IMG_1665

Natur & miljø komplett på nett

16.06.2014

- Dette er en milepæl i arbeidet med å gjøre norsk miljøbevegelses historie tilgjengelig på nett. Det sier redaktør Kristian Skjellum Aas i Natur & miljø.

Southdown gasskraftverk foto russelstreet

Ville redde elver med gasskraft

12.06.2014

Hadde det vært opp til Naturvernforbundet, ville det blitt bygget flere gasskraftverk i Norge på 1970-tallet. – Vårt alternativ til vannkraft er gasskraft, mente naturvernerne, som aktivt jobbet for gasskraft i Norge.

Mardalsfossen_Waterfall_Norway_2004 Utsnitt Peter John Acklam

Norges første lenkegjeng

19.05.2014

Med hjemmesmidde lenker boltet norske miljøvernere seg fast for å hindre at Mardøla ble lagt i rør. Det var første gang miljøbevegelsen tok i bruk sitt mektigste våpen. Norges første lenkegjeng forandret norsk miljøkamp – for alltid.

Ellen Paalgard 1 Foto Tor Bjarne Christensen

Nestleder med sans for naturglede

07.05.2014

– Noen politikere sier at naturen må vike for et moderne samfunn, men naturen er faktisk grunnlaget for et moderne samfunn. Det er det vi må få folk til å se, sier Naturvernforbundets ferske nestleder Ellen Munden Paalgard (34).

Namsblank foto Per Harald Olsen NTNU

Norges forunderligste fisk

30.04.2014

I Namsen lever en skapning det ikke finnes maken til noe sted, i hele verden. For 9500 år siden skilte namsblanken lag med den vanlige laksen, og siden har den levd isolert i øvre del av vassdraget.

R3-Tradalger04
Erfaren havforsker roper varsko

Slam kveler livet i kyst- og fjordområder

15.04.2014

Utslipp av næringssalter, overfiske og klimaendringer er i ferd med å kvele livet langs kysten og i en rekke fjorder på Sør- og Vestlandet. – Jeg ser grunn til å rope et varsko, sier marinbiolog Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Per erik schulze bredde straubebilde

Krever utslippskutt fra oppdrett

15.04.2014

Mens utslipp av næringssalter fra kloakk og industri har strenge rensekrav, går slike utslipp urenset rett ut i havet fra oppdrettsanleggene. Naturvernforbundet krever nå utslippskutt fra oppdrettsbransjen.

IMG_6664
Erik Sture Larre fyller 100 år

Ble naturverner i Gestapos fengsel

26.03.2014

Det var da han lå i Gestapos fengsel, utmagret og med skjørbuk, med hender og føtter låst bak på ryggen, at Erik Sture Larre bestemte seg for hva han ville bruke livet sitt til, hvis han overlevde.

Gruveaksjon

Søppelfjordenes rike

25.03.2014

Norge er det eneste landet i verden som åpner nye gruver med dumping av gruveavfall i sjøen. Seks av 12 gruver som dumper avfallet i sjøen ligger i Norge. Regjeringen har nå godkjent reguleringsplanen for enda en gruve med sjødumping av avfall i Repparfjord i Finnmark. Se kart over alle verdens gruver med sjødumping her!

N&M_01–2014 forsidebildet(1)

Naturvernforbundet 100 år!

17.02.2014

Vår utgiverorganisasjon Naturvernforbundet fyller 100 år, og som fødselsdagsgave har redaksjonen i Natur & miljø laget et omfangsrikt jubileumsnummer. Les det her!

Atomkraft_0001 beskåret(1)

Miljøkampen der du bor

13.02.2014

I hundre år har Naturvernforbundet kjempet for det viktigste vi har; planter, dyr, skoger, fjell, vann, luft, klima – kort sagt; naturen. Finn historier fra ditt hjemfylke her:

Jaktfalk2 Lars Egil Furuseth

Jeger med usikker fremtid

05.02.2014

En stadig synkende rypebestand skaper usikre framtidsutsikter for Norges største falk. I Buskerud har under halvparten av jaktfalkene fått frem unger de siste årene, en trend som går igjen flere steder i landet. Fortsetter det, vil bestanden falle.

Viser fra 157 til 168 av totalt 366 artikler

Kronikker og innlegg